HAUGESUND: Osmund Høyvik hadde store planer. For feiring av sin egen 60-årsdag skulle han samle familie og venner på Sri Lanka, hvor han har feriert de siste fire tiårene.

Der skulle jubilanten holde overraskelseskonsert med dansere og fullt band som skulle framføre låtene han selv har laget.

Av flere grunner gikk imidlertid planene i vasken.

– Han ene som skulle synge, ventet jeg på i to måneder. De sa de skulle komme klokken to, før de kommer dinglende klokken fem. Slikt hadde jeg ikke tid til, forklarer Høyvik.

– En skikkelig egotripp

Plan B ble å spille inn en video til sine nærmeste hvor han forklarte sine musikalske veier fram til i dag.

– Videoen er en skikkelig egotripp, forteller Høyvik til Haugesunds Avis.

De fleste av innslagene er filmet nettopp på Sri Lanka.

– Det som mange av dere ikke vet er at jeg for 40 år siden drev på med litt musikk, sier haugesunderen i starten av den rundt 15 minutter lange videosnutten.

VIDEO: I en video forteller Høyvik om sin fortid som musiker og hvordan hans debutalbum kom i stand.
Foto: Harald Bersaas

– Hylte og gaulte til langt på natt

På starten av 80-tallet spilte Høyvik i bandet Taajam. Han hadde også eget hobbystudio i kjelleren på Norheim.

Først med en 4-spors opptaker, som etter hvert ble til 16. Det fleste innspillingene fant sted med kun Høyvik og keyboardet hans i rommet.

– Noen låter ble også laget sammen med Gunnar Hustvedt, Ketil Torgersen og andre musikere jeg kjente. Men det var helst jeg som satt der og laget sang og melodi mens jeg hylte og gaulte til langt på natt. Det var himla kjekt.

Ifølge Høyvik ble det spilt inn over 150 låter. Under covidpandemien, nesten 40 år etter, fant han igjen flere kassetter med lydopptak fra disse nettene.

– Mye av det var dritdårlig, men så var det en og annen sang innimellom som hadde noe, forteller han på filmopptakene.

Det var dette råmaterialet Høyvik benyttet da han gikk i gang med albumet oh.

HJEMME: Planter og plate hjemme hos Høyvik på Gard.
Foto: Harald Bersaas

Mer på gang

I nabolaget til huset han leier fast på Sri Lanka, fant han Sandun Athulathmudali, en singaleser som driver studioet Muse Tronic Recordings.

Plateinnspillingen har Høyvik brukt rundt to år på å fullføre. Musikken er spilt inn ved hjelp av lokale musikere fra hans foretrukne feriedestinasjon.

– Mine egne musikalske bidrag er koringer og «special effects», sier han og eksemplifiserer ved å lage et langt «ahhh».

– Tidligere sang jeg jo. Nå kan jeg ikke det, og har ikke lyst heller. Det hadde bare vært flaut, påstår Høyvik.

Den planteglade 60-åringen har allerede spilt inn 5–6 sanger til et eventuelt oppfølgeralbum.

– Jeg har også noen løse planer om å lage en utgivelse med kun noen få låter som ligger mer i tech house-sjangeren. Jeg vet ikke helt hvorfor, for jeg er liksom ikke helt tech house selv, undrer Høyvik høyt.

– Alt dette gjør jeg uten de store ambisjonene. Det er mest for gøy, legger han til.

På samme side som a-ha

– Vi hadde dette kjellerbandet, men der slo vi bare løs på gitarene og ropte. Jeg har alltid hørt mer på melodiøs listepop som ABBA, Boney M. og Bee Gees, røper Høyvik.

Han forteller at han på starten av 80-tallet også spilte inn noen få låter i et studio i Bergen.

– I forbindelse med en eller annen konkurranse. De som sto for produksjonen sendte tre av dem til et ukeblad, som jeg ikke husker navnet på.

Dette ukebladet brukte, ifølge Høyvik, en kvart side på haugesunderen og hans ferske låter.

– «Tre potensielle hits», sto det. Ved siden av var det en liten notis om at et norsk band som het a-ha, og at de hadde signert plateavtale med Warner Records, smiler 60-åringen.

Mens albumet «Hunting high and low» fra 1985 ble starten på en suksessrik katalog for a-ha, valgte Høyvik helt andre retninger.

DREV BUTIKK: Osmund Høyvik har drevet blomsterbutikken Palmehagen på Aksdal Senter i rundt fire tiår. Nå er det slutt.
Foto: Harald Bersaas

Sendt til London

Tidlig på 80-tallet mønstret Bergens Tidende (BT) talentkonkurransen Best i Vest og utgivelse av noe som ble kalt BT-kassettene.

Konseptet hadde som mål å løfte fram uetablerte talenter og musikk innen pop, rock og viser fra Vestlandet.

Ett av årene deltok også Høyvik, hvor han endte på 3. plass. Premien var én dag i studio.

– De i studioet likte faktisk meg best, så jeg fikk en hel uke der.

Høyvik ble i tillegg sendt til London hvor han fikk studiotid sammen med etablerte musikere som Steve Broughton fra Edgar Broughton Band.

– Takket nei og pakket sammen

Erling Lund og andre av lydteknikerne i Bergen sto også bak innspillingene til blant annet Spellemann-vinnende Tomboy, med Torhild Sivertsen i spissen.

– Fra å sitte hjemme og spille litt gitar og lage låter sammen med venner og kjente, til å treffe de proffe musikerne der oppe, var helt fantastisk, beskriver Høyvik.

Da det var tid for å dra Høyviks musikk enda nærmere utgivelser og gjøre noe enda mer profesjonelt og seriøst, satte hovedpersonen selv ned foten.

– Jeg fant rett og slett ut at jeg ikke hadde lyst til å bli lokal kjendis. Jeg takket egentlig bare nei og pakket sammen, ler 60-åringen.

UNNGÅR SØKELYSET: Osmund Høyvik liker ikke for mye oppmerksomhet. Selv ikke på coveret på sitt eget album finner man hans navn.
Foto: Harald Bersaas

Angrer på én ting

– Har du angret på at du trakk deg i løpet av de fire tiårene som har gått?

– Nei, egentlig ikke.

Det er imidlertid én ting Høyvik gjerne skulle gjort annerledes.

– Ole I’Dole, eller Ole Evenrud, var jo ganske så populær. Han ville på et tidspunkt og for evigheter siden ha én av låtene mine. Jeg skrev på engelsk, og han ville endre teksten til norsk.

– Så jeg, tøff i trynet som jeg var, ga ham mitt nei. Akkurat dét angrer jeg på. For det hadde jo vært kjekt å ha en sang med navnet sitt på på ei skikkelig plate som man ikke har betalt for å lage selv. For hvem som helst kan jo gjøre det jeg har gjort nå.

8 dollar og 44 cent

Selve 60-årsdagen var 18. mai. Feiringen fant sted hjemme på Gard.

– Jeg feiret også med store og små familiemedlemmer på Sri Lanka i en hel uke.

Albumet oh. er trykket opp i hundre vinyleksemplarer og delt ut til familie, venner og musikerne på Sri Lanka.

Noen få eksemplarer har også funnet veien til Shabby Records.

– Jeg sa til dem at de kan selge eller gi dem vekk. Gjør som dere vil, smiler platedebutanten.

Albumet er også sluppet på Spotify.

– Noe jeg har begynt å tjene penger på. I løpet av siste halvår har jeg tjent 8 dollar og 44 cent, men de betaler ikke ut noe før du runder 30 dollar. Så det går nok et par år før jeg ser noe til pengene, ler Spotify-artisten.

KATT: Til jul fikk Høyvik en kattunge av rasen maine coon. – Han har fått navnet Luksus Lavrans, for han skal ha det skikkelig luksus. Han skal også arve alle pengene jeg får inn fra platen, ler Høyvik.
Foto: Harald Bersaas

– Føles som å komme hjem

Like før han tar imot avisen, har Høyvik gjennomført og signert overtakelsespapirene for sitt livsverk – Palmehagen i Aksdal Senter.

Etter 40 år i blomsterbransjen har han solgt blomsterbutikken til Ola Apeland og Hageland.

Høyvik blir med også i fortsettelsen, men går over til å ha en rundt 50 prosent stilling og en mer fleksibel arbeidshverdag.

– Jeg fortsetter i Hageland-kjeden, men skal tilbringe mest tid på sentrene på Bygnes og Raglamyr. Når jeg har vært sjef i Aksdal i så mange år, kan det være greit å komme seg litt vekk. Den som skal være sjef der nå skal få være dét uten at jeg går rundt i skyggene.

– Du får mer tid til å lage mer musikk?

– Nei, jeg tenker at jeg får mer tid til å reise, som til Sri Lanka, hvor det føles som å komme hjem.