Kort fortalt

  • Kristin Halvorsen mener Norge mangler en overordnet plan for å nå målet om null utslipp innen 2050.
  • Hun kritiserer regjeringen for å ikke bruke mulighetene til å redusere utslipp systematisk.
  • Kina har tatt ledelsen innen fornybar energi, mens Norge fortsatt er oljeorientert.
  • Halvorsen oppfordrer til å avpolarisere klimadebatten og finne praktiske løsninger.

Sammendraget er laget av ChatGPT og godkjent av Dagbladet.

Vis mer
Vis mindre

– Vi har et mål om tilnærmet null utslipp i 2050, men Norge har ingen overordnet plan for hvordan vi skal komme dit.

Kristin Halvorsen (65) sitter antrukket i rødt i et stort møterom i klimaforskningssenteret Ciceros lokaler i Forskningsparken i Oslo. 

Her har hun hatt direktørstolen i snart tolv år. Til våren gir hun seg, når åremålet går ut på overtid. 

Det ligger ikke noe dramatikk bak avgjørelsen. Det er fint å kunne gjøre noe nytt og slippe nye krefter til, forteller Halvorsen.

For mange er 65-åringen kanskje best kjent som rikspolitiker. 

Hun har vært stortingsrepresentant, ledet SV i 15 år, og vært både finans- og kunnskapsminister i Jens Stoltenbergs andre regjering.

Kristin Halvorsen

  • Født: 2. september 1960 i Horten. Vokste opp i Porsgrunn. 
  • Parti: Sosialistisk Venstreparti (SV)
  • Partileder i SV: 1997–2012
  • Stortingsrepresentant: 1989–2013
  • Regjeringsdeltakelse:
    • Finansminister (2005–2009) – Norges første kvinnelige finansminister
    • Kunnskapsminister (2009–2013)
  • Etter politikken: Direktør i Cicero Senter for klimaforskning siden 2014. Går av i mars.

Vis mer
Vis mindre

– Jeg var veldig opptatt av å finne noe jeg kunne brenne for da jeg slutta i politikken. Da muligheten på Cicero dukka opp, synes jeg det virket utrolig meningsfylt, forteller hun. 

I løpet av tida som direktør har Halvorsen fått et tydelig bilde av hvor krevende klimasituasjonen er. 

– Ting går jo for seint. Det er helt opplagt. Og vi vet bedre, sier hun. 

TRAVEL DAME: Den gang SV-leder og finansminister, Kristin Halvorsen, på farten med pressen på slep i 2008. Høsten samme år inntraff finanskrisen. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet

Det siste året har også verdens mektigste mann gjort sitt ytterste for å sverte klimakampen. 

Halvorsen prøver å avvenne seg med å sjekke hva Donald Trump har sagt og gjort i løpet av natta. 

– Om vi skal bli helt paralysert hver eneste gang han kommer med noen nye uttalelser, glemmer vi jo at vi har en jobb å gjøre. 

I løpet av sin andre periode som USAs president har Donald Trump allerede rukket å kalle klimaendringer for «verdens største svindel» fra talerstolen i FN, innstilt en lang rekke klimatiltak, fjernet støtte til fornybar energi, og lansert en ny satsing på kull – for å nevne noe. 

FORSKNINGEN ANGREPET: USA har hatt veldig mye av infrastrukturen for klimaforskning, og står bak mange klimamodeller, sier Halvorsen. Etter at Trump gjorde comeback som president hviler det et større ansvar på Europa. Foto: Jørn H. Moen / Dagbladet

Han har også trukket USA ut av Parisavtalen – igjen.

– Vi var veldig engstelige for at flere land skulle følge etter. Det har de ikke gjort, sier Halvorsen.

– Jeg synes det er veldig paradoksalt at det landet i verden som kanskje har bidratt mest til å utvikle forskning og forskere, og som har vært så opptatt av fri forskning, nå er de som snur og som lager lister over hva man ikke kan forske på.

– Kina har tatt ledelsen

Halvorsen synes også at det er merkelig at amerikanerne nå «prøver å dukke ned i sine fossile hull». 

– I det stille er det jo Kina som vinner. De leder an på alle fronter når det gjelder den fornybare omstillingen. 

Kina har i løpet av de siste tiåra utviklet seg til å bli ledende innen fornybar energi. 

I 2022 sto landet for rundt 75 prosent av andelen globale patentsøknader på feltet – opp fra om lag 5 prosent ved årtusenskiftet, ifølge tall fra Det internasjonale byrået for fornybar energi (IRENA), skriver Sustainable Review. 

Dette omfatter 90 prosent av patentene innen sol- og vindenergi, 85 prosent innen energilagring, og mer enn 70 prosent innen batterier og elektrisk mobilitet

– Kina har tatt ledelsen. Og det er vanskelig å se for seg at andre skal klare å ta den ledelsen hvis man drømmer seg tilbake til fossilt brennstoff, sier Halvorsen. 

Hun sitter selv i China Council – en møteplass mellom kinesiske og utenlandske eksperter på miljøutvikling.

Der mange har ytret bekymring om sikkerheten ved å gjøre seg avhengig av kinesisk teknologi, er Halvorsen heller bekymret for at Europa blir hengende for langt etter. 

Hun er spesielt bekymret for Norge.

HAR HÅP: Selv om klima drukner i krig og kriser, har Kristin Halvorsen tro på at utfordringene vil få hovedfokus igjen. – Hvis du spør meg eller noen andre som jobber her, så mener vi at dette skal være det viktigste både morgen, middag og kveld, men vi må bare akseptere at sånn er det ikke. Foto: Jørn H. Moen / Dagbladet

– Kan miste muligheter

– Min største bekymring er at vi mister muligheter til å utvikle vår egen framtidsretta industri og næring, fordi vi ikke følger med i timen når vi er så – hva skal man si – oljeorientert fremdeles. 

– Heller ikke EU har klart å bygge opp en stor grønn industri. Men de har i større grad enn Norge klart å redusere egne utslipp. 

Norge har både feil fokus og mangler en tydelig plan, synes Halvorsen. 

– Vi kjøper kvoter her og der, men det betyr jo egentlig bare at vi finansierer andre lands klimaomstilling gjennom våre kvotekjøp. Og jo nærmere vi kommer 2050, jo færre og dyrere kommer kvotene til å være. 

For noen år tilbake satt Halvorsen i det regjeringsutnevnte Klimautvalget. 

Mandatet var å utrede hvilke veivalg Norge sto overfor for å nå målet om å bli et lavutslippssamfunn innen 2050. 

Her ble det blant annet anbefalt at regjeringen «snarest» burde legge fram en plan for sluttfasen av norsk olje og gass. Planen ble blankt avvist av regjeringen.  

Utvalget lagde også konkrete planer for reduksjon av utslipp i samtlige næringer, og Halvorsen mener arbeidet deres ga regjeringen et godt utgangspunkt for en helhetlig klimaplan. 

– Jeg synes ikke at regjeringen brukte den muligheten vi ga dem til å lage en plan som systematisk kunne redusere utslippene. Hvis vi utsetter klimaomstillingen så lenge som mulig, kommer vi bakpå. Og vi er bakpå, sier Halvorsen. 

– Vår anbefaling er fortsatt aktuell, legger hun til. 

– Oljeeventyret kan ikke vare evig, og det vet vi.

Kristin Halvorsen

Hun peker på at Norges rolle som olje- og gasseksportør nå får mye større oppmerksomhet internasjonalt enn tidligere. 

– Før kunne vi fremdeles være et radikalt klimaland. Nå ser verden annerledes på oss.

– Hva tenker du at Norge bør gjøre med oljepolitikken framover?

– Man må vurdere alle felt på om de kan realiseres innenfor Parisavtalens mål. Og vi bør ikke åpne for ny leting eller utvinning utover områder der vi allerede har infrastruktur, svarer hun.

– Oljeeventyret kan ikke vare evig, og det vet vi. Derfor må vi ha en plan for hvordan avviklingen skal skje, og hvordan vi skal omstille oss, med minst mulig skade for både folk, bedrifter og økonomi. 

GÅR AV: – Jeg skal ha noen styreverv og være litt frilanser, og så skal jeg jobbe med de tingene jeg har lyst til hele tida. Jeg kommer til å jobbe med klima- og miljøspørsmål, sier Cicero-direktør Kristin Halvorsen om planene etter avgangen. Foto: Jørn H. Moen / Dagbladet

Fortsatt kontroversielt

Med krig og kriser på «alle» kanter, må klimaendringene nå dele på oppmerksomheten. 

Halvorsen mener imidlertid at det er en gyllen mulighet til å klekke ut konkrete og varige planer. 

Norge må gjøre noen valg, sier hun. Et av de vanskeligste handler om arealutbygging. 

Jordsmonnet i Norge, som for eksempel jord, myr og skogbunn, lagrer store mengder karbon. Fem til ti ganger mer enn den mest karbonrike skogen, skriver Norsk institutt for naturforskning. Likevel bygges det ned. 

– Før jeg satt i Klimautvalget tenkte også jeg at «vi har da plass og areal nok i Norge og kan bare forsyne oss». Men det er faktisk en betydelig kilde til direkte utslipp, sier Halvorsen. 

Hun mener fokuset framover bør være å avpolarisere klimadebatten, og finne gode, praktiske løsninger, som gir minst mulig skade for folk og økonomi. 

Halvorsen viser til at både likestilling og barnehager var kontroversielle ting i sin tid. 

– Man ble jo skjelt ut for å være for barnehager, for eksempel. Det var dårlige mødre og pysete fedre. Det er jo helt utrolig å tenke på hvor kontroversielt det var, sier hun og fortsetter. 

– Vi er på en måte der med klimaet nå. Det er veldig få som fornekter at menneskeskapte utslipp fører til global oppvarming, og som fornekter at noe må gjøres nå. Men de enkelte tiltakene er jo ganske kontroversielle. 

Hun tror at hovedutfordringen i Norge blir å koble klimaomstillingen til gode løsninger som skaper bedre livskvalitet. I tillegg må vi bli bedre på sirkulærøkonomi, mener Halvorsen. 

– Vi forbruker jo en masse som vi kan bruke på nytt. Vi river for mange bygg som vi kunne latt stå, og brukt til andre ting, og dermed spart sementen som brukes på å bygge nytt. Det gjøres rundt omkring i verden, særlig i EU. 

Tror mye vil endre seg

Den avtroppende direktøren tror at det i åra framover vil bli tydeligere for oss hva klimaskadene koster, etter flere opplevelser med flom, ras og oversvømte kjellere, som klimaendringene fører med seg. 

Hus i flomutsatte områder kan bli mindre verdt, og boligforsikringene dyrere.

– Det tror jeg vi kommer til å bli mye mer bevisste på om ikke så lenge. 

Kommunene har også et svært viktig ansvar for klimatilpasning, og har blitt flinkere til å lære av hverandre, sier Halvorsen. 

Hun trekker fram flomvernet i Drammen som et godt eksempel. 

– Mange syntes jo at det var ekstravagant da kommunen investerte i det. Men det viste seg jo at de fikk bruk for det, og det har redda utrolig mange områder for skader fra vann og flommer. 

– Hva tenker du at er det viktigste folk kan gjøre selv da?

– Både smått og stort, som valg av transport og bolig. Og så er det viktig at man presser de partiene man føler står en nærmest til å ha en offensiv klimapolitikk. 

KLIMA-TANKEGANG: – Det er viktig å tilpasse klimaarbeidet til dagens situasjon, som for eksempel å tenke klima i forsvar og opprustning, sier Kristin Halvorsen. Foto: Jørn H. Moen / Dagbladet

– Nå som du har jobbet intenst med klima i nesten tolv år, hva gir deg håp da?

– Ingen store samfunnsendringer har hatt full fart framover i flere tiår på rad. Det kommer tilbakeslag, og det kommer kriger som gjør at de lange reformene ikke kan få like stor oppmerksomhet. Da er det én ting som gjelder: Å jobbe jevnt og trutt, slik at man har kunnskap og vet hvordan ting skal gjøres når sjansen byr seg til å få opp farta igjen. 

I løpet av hennes tid som direktør, har Cicero vokst og blitt en mer profesjonell organisasjon. 

De er anerkjent verden over, har flest forfattere og bidragsytere til FNs klimapanel i forhold til antall ansatte, og har også solgt et lite datterselskap for «masse penger», slik at de har penger på bok.

– Det er vi veldig stolte av, sier Halvorsen, og legger til: 

– Jeg kan trygt gi meg.