– Det er veldig dramatiske scener vi ser nå, med en helt annen aggressivitet hos de føderale myndighetsutøverne, sier jusprofessor Geir Stenseth ved Universitetet i Oslo til Dagbladet.
Protestene mot innvandringsmyndighetene har tiltatt etter drapene på amerikanske Renee Nicole Good (37) og Alex Jeffrey Pretti (37) i Minneapolis. Førstnevnte ble skutt av en ICE-agent tidligere i januar og sistnevnte av en grensevakt i helga.
Siden Trump-administrasjonen tiltrådte, har USAs innsats mot ulovlige innvandrere blitt kraftig styrket, og de ansvarlige etatene gått stadig mer brutalt til verks.
– Som nazistene brukte Gestapo
Hvem håndhever USAs innvandringslover?
Håndhevingen av USAs innvandringslover er et føderalt ansvar, mens delstatene har ansvar for alminnelig politivirksomhet. Immigrasjonspolitiet ICE har tradisjonelt operert inne i USA, mens grensemyndigheten CBP har ansvar for USAs grenser og innreisehavner.
– Det har i lang tid vært riving mellom føderale krefter som ønsker streng håndheving, og delstater som er «sanctuary», der man vil ha mildere behandling av immigrantene. Problemet nå er den veldig hardhendte framferden, sier Stenseth.
Donald Trump lovet i valgkampen knallhard håndheving og har satt som mål at det skal gjennomføres en million deportasjoner årlig.
Det siste året har ICEs budsjett økt fra 10 til 75 milliarder dollar årlig. Siden har de masserekruttert og sendt agenter i hopetall ut i gatene i flere delstater.
– Det som skjer savner sidestykke, sa tidligere ICE-sjef John Sandweg til Politico i oktober.
Han beskrev hvordan fokuset har skiftet fra å finne personer uten lovlig opphold som begår kriminalitet, til å pågripe folk som ikke har lovlig opphold generelt.
USA: Drapet på Alex Pretti har helt bensin på bålet i Minneapolis etter omfattende demonstrasjoner mot ICE, en amerikansk myndighet som håndhever innvandringslover og kan arrestere og deportere personer uten lovlig opphold. Reporter: Edward Stenlund. Video: AP / Freedom TV / Frontlines / Sosiale medier.
Skillet mellom ICE og CBP har også blitt mer uklart. Trump-administrasjonen har satt inn grensevakter som forsterkninger i byer som Los Angeles, Chicago og Minneapolis, mens den skryter av færre pågripelser langs grensa mot Mexico.
– Jeg anser nedgangen i pågripelser ved grensa som et resultat av færre grensekryssinger, en trend som startet under den forrige administrasjonen, mens flere ICE-pågripelser i USA er bevis på økt aktivitet i USA, sier universitetslektor David Hausman ved UC Berkeley School of Law til Vox.
Hva har agentene lov til å gjøre?
Trump-administrasjonen, med sikkerhetsminister Kristi Noem i spissen, har rykket raskt ut med støtte til sine føderale agenter etter drapene i Minneapolis, og hevdet at de handlet i selvforsvar.
– Det er helt nytt. Normalt sier man at slike hendelser skal etterforskes. Der tror jeg det er grenser som testes, sier jusprofessor Stenseth.
ICE-agenter kan avhøre, ransake og pågripe personer de med «skjellig grunn» kan mistenke for å oppholde seg ulovlig i landet, uten en rettslig kjennelse.
– Voldsbruken skal være forholdsmessig, så er spørsmålet om man går for langt her i forhold til det lovlige, særlig når de sentrale myndighetene gir instrukser. Det ser ut som det har blitt en kultur for å øke maktbruken, også i tilfeller der deeskalering heller burde skjedd, for å avverge farlige situasjoner, sier Stenseth.
ANHOLDES: En demonstrant anholdes av maskerte Ice-betjenter. Foto: Adam Gray / AP / NTB
Flere mener at grenser har blitt krysset for lengst.
– Vi har sett denne proto-militsen som Trump bygger opp, handle på ulovlig vis i våre gater i mange måneder, sa New Jerseys nye demokratiske guvernør Mikie Sherrill i et TV-intervju sist torsdag.
– Som tidligere soldat vil jeg kalle dem en udisiplinert milits, og ledelsen er forferdelig. Vi har sett agenter kledd som soldater, gå fram som om de var på slagmarka og behandle sivile som om de var fiendtlige styrker, sier pensjonert generalløytnant Mark Hertling til MS Now.
FRESER: Pensjonert generalløytnant, Mark Hertling, reagerer kraftig på hvordan ICE går fram i USA. Foto: AP Photo/Brett Flashnick/NTB
I et internt notat lekket til Associated Press forrige uke, framgår det at ICE-agenter nå er gitt myndighet til å ta seg inn i folks hjem uten kjennelse – noe de ikke de tidligere har hatt – og som den amerikanske grunnloven egentlig skal verne borgere fra.
– Det er en utfordring av det fjerde grunnlovstillegget,
sier Stenseth.
Han forklarer hvordan Trump-administrasjonen nå utfordrer etablert amerikansk jus. Mange saker er på vei opp i rettssystemet, mot en høyesterett med flere dommere på den konservative sida.
– Disse ser gjerne på tolkningsrommet i grunnloven og vagt
formulerte lover, og har lagt mindre vekt på rettspraksis som har fortolket
grunnloven siden andre verdenskrig.
– En gjeng med kjeltringer
Hvordan rekrutteres agentene?
Arbeidssøkere blitt lokket med høye bonuser, sletting av studielån og andre frynsegoder, for å nå Trump-administrasjonens mål om en dobling i antall nye deportasjonsagenter i ICE.
Like etter årsskiftet kunngjorde departementet for innenlands sikkerhet at antall agenter hadde økt fra 10 000 til 22 000. De har også kuttet treningstida for agentene fra fem måneder til 42 dager.
På rekrutteringssida framgår det at agenter må ha «utmerket fysisk form» og «sterke evner innen kritisk tenking», men det stilles ingen eksplisitte krav til formell utdanning eller tidligere arbeidserfaring.
En person ble skutt og drept av føderale agenter i Minneapolis lørdag 24. januar. Video: X
Overfor The Atlantic uttrykker flere ikke navngitte «ICE-veteraner» bekymring for sine nye kollegers kvalifikasjoner og egnethet til jobben.
– Dette er folk som ikke har noe å gjøre på vårt kontor, sier en høytstående ICE-ansatt, som beskriver fysisk uskikkede nyansatte «som ville bli luket ut i en vanlig ansettelsesprosess».
Journalist Laura Jedeed har beskrevet i Slate hvordan hun fikk et jobbtilbud fra ICE i fjor høst, angivelig uten at det ble gjennomført en ordentlig prosess eller bakgrunnssjekk av henne. Departementet avfeide beretningen og hevdet at hun aldri ble tilbudt jobb, hvorpå Jedeed svarte med en video som ser ut til å vise et jobbtilbud i ICEs ansettelsesportal.
– Bør være en vekker
Hva kan skje framover?
Etter det siste drapet i Minneapolis har demonstranter tatt til gatene i flere amerikanske byer, og flere republikanske politikere tatt til orde for en grundig granskning av innvandringsmyndighetenes framferd i Minnesota.
Donald Trump, som har lagt skylda for drapene på «demokratenes kaos», snakket mandag med Minnesota-guvernør Tim Walz og Minneapolis-ordfører Jacob Frey – samtaler han beskrev som «gode».
Tidligere mandag ble det kjent at presidenten sender sin såkalte «grense-tsar», Tom Homan, til Minnesota for å lede ICEs oppdrag og rapportere direkte til Trump.
OPPRØRSPOLITI: Tirsdag møtte opprørspoliti demonstranter utenfor hotellet der ICE-topp Greg Bovino har oppholdt seg i Minneapolis. Foto: Seth Herald / Reuters / NTB
Natt til tirsdag meldte flere amerikanske medier at grensepolitisjef Gregory Bovino og flere av hans folk skal forlate delstaten. Sikkerhetsminister Kristi Noem og hennes rådgiver Corey Lewandowski ligger angivelig også tynt an. De har alle rettet harde anklager mot drapsofferet Alex Pretti.
Ifølge The New York Times deltok sikkerhetsministeren og hennes rådgiver i et to timer langt møte med presidenten i Det ovale kontor mandag kveld, der det ble diskutert en «strategiendring».
– Det ser ut som Trump-administrasjonen mener det nærmer seg en grense for hva som vil bli tolerert – både allment, bygd på meningsmålingene nå, og blant republikanske kongressrepresentanter, bygd at flere enn før nå går kritisk ut, også offentlig, sier Stenseth.