CUNDINAMARCA, COLOMBIA (Dagbladet):
– Nå kan hva som helst skje, sier Pastor Alape, i en hage et
sted i fylket Cundinamarca.
En flokk høner kakler i bakgrunnen, mens han snakker om
hvordan Norge kan bidra i en krise uten sidestykke – for verden og for
Colombia.
– Verken Churchill, Stalin eller Roosevelt (som
laget spillereglene etter 2. verdenskrig, red. anm.) kunne forestille seg en figur som
ville si «Grønland er et leketøy, og det er mitt».
I COLOMBIA: Dagbladets journalister Halldor Hustadnes (t.v.) og John Terje Pedersen rapporterer fra Colombia. Foto: Dagbladet
Fra litt avstand betrakter en ung mann oss.
Pastor Alape er omgitt av livvakter. Tross navnet er han
ikke en prest.
I 37 år sloss han i geriljaen FARC – Colombias væpnede
revolusjonære styrker.
– Jobber til slutten
Avtalen vår med 66-åringen har blitt annerledes enn vi forventet.
En ukjent mann tok kontakt, da vi var framme ved kirka i byen
Suesca. Et langt stykke kjørte han foran oss, gjennom et landskap som minnet om Norge en høstdag, til vi kom til et lite, nesten ferdigbygget hus.
IKKE PREST: Pastor Alape sloss i 37 år i geriljaen FARC. Foto: John Terje Pedersen
Der bor Alape når han ikke er opptatt med å koordinere gjennomføringen av fredsavtalen fra 2016 for den gamle geriljaen.
– Jeg jobber til mitt siste åndedrag, sa han da
han viste oss rundt.
På TV-skjermen i stua hans spilte Arsenal og Martin Ødegaard
fotball.
De nordmennene Alape kjenner best, har en annen og mye lavere profil, som meklere og tilretteleggere i kompliserte fredsprosesser.
Men i dette intervjuet letter den gamle kommandanten på
sløret.
– Kriminelle bander
Da geriljaen sluttet fred i 2016,
var det med Pastor Alape i toppledelsen, og Norge og Cuba som garantister.
Ti år seinere er landet hans i brennpunktet igjen.
PÅ KRIGSSTIEN: Her er president Donald Trump, seks dager etter USAs bortføring av Venezuelas president Nicolás Maduro, på et møte med olje-topper i Det hvite hus. Foto: NTB/Saul Loeb/AFP
I grenseområdene
mot Venezuela skaper narkotrafikk og væpnede grupper frykt for at noe liknende kan skje som i nabolandet. Der bortførte USA landets president, med anklager om narko-handel.
Det har økt presset mot Colombias Gustavo Petro, for å finne en løsning på konfliktene som rir grenseområdene mot Venezuela som en mare.
Men det blir ikke lett. Ifølge Pastor Alape er de væpnede gruppene nå mye vanskeligere å håndtere enn geriljaen som sluttet fred i
2016.
– De er kriminelle bander, sier han.
«Hjertet av volden»
Ifølge Alape er disse gruppene mest opptatt av å kontrollere land, for å sikre seg inntekter fra narkohandel og andre ulovlige aktiviteter.
Likevel mener han Colombias regjering må fortsette å
forhandle, som i dag med Norge som en støttespiller.
IKKE NÅDIG: – Kriminelle bander, sier den tidligere geriljakommandanten om dagens væpnede grupper i Colombia. Foto: John Terje Pedersen
– Med sine erfaringer, kan Norge støtte den colombianske staten i å utvikle og implementere statlig politikk for å demontere disse voldsstrukturene.
Andre veier til fred ser han ikke, enn å bygge ned det han kaller «hjertet av volden». Da er forutsetningen at en tredje type aktør trekkes inn: Lokalsamfunnene der de væpnede gruppene opererer.
Da Dagbladet konfronterer ham med at også FARC ble anklaget
for narkohandel, sier han at de nøyde seg med å skattlegge kjøpere av kokapasta. Dette er råvaren for kokain.
PRESSES: Etter bortføringen av Nicolás Maduro snakket Colombias president Gustavo Petro med Donald Trump om sine uenigheter rundt narko-problemet. Foto: NTB/presidentens pressetjeneste
Drap og tortur
Han avviser at de selv dermed bidro til å opprettholde narkotrafikken.
– Nei, vi iverksatte alltid prosesser for å omforme landsbygda,
sier Alape.
Han viser til at fredsavtalen fra 2016 har et punkt om å gi bøndene hjelp til å gå over til å dyrke lovlige vekster.
Den fastsatte også at fredsdomstoler skal sikre rettferdighet i overgangen til fred. Dermed har freden for ham selv fått en bismak.
I en dom som kom i september i fjor ble FARCs topp-kommandanter ved fredsslutningen, deriblant Alape, holdt ansvarlige for krigsforbrytelser i geriljaens rekker: Drap, tortur og bortføringer.
I dommen, som er anket, ble de dømt til åtte års deltakelse i minerydding, leting etter forsvunnede, og symbolhandlinger for å rette opp skaden.
Norge og Cuba
Så tidlig som i 2015 ba Pastor Alape om unnskyldning for en massakre som skjedde i 2002, da 79 personer i ei kirke ble drept av ei bombe.
Året etter var fredsavtalen klar. Da hadde han siden 2014 hatt kontakt med norske fredsmeklere, som oftest i Havana på Cuba.
I forhandlingene var Norge garantist, i samarbeid med Cuba.
FREDS-SIGNERING: FARC-kommandant Pastor Alape (t.h.) under signeringen av fredsavtalen i 2016 i Havana, sammen med kommandant-kollegene Ricardo Tellez (t.v.) og Joaquin Gomez. Foto: NTB
– Norges diplomati har vært fundamentalt. Cuba og Norge var avgjørende, sier Pastor Alape.
Han mener at landene utfylte hverandre. Mens Norge i starten snakket
godt med USA, hadde Cuba åpne linjer
med geriljaen.
– Vi hadde tillit til Cuba, mistillit til Norge. Å samle dem
var første skritt mot fred, sier han om utgangspunktet for forhandlingene.
– To ansikter
Dette forteller Alape under trærne i hagen.
Før vi satte oss, viste han oss ei bok, med et et bokmerke i siste halvdel. Tittelen på norsk er «Ut av jungelen». Boka er skrevet av Dag Nylander, som i dag er Norges Mexico-ambassadør.
Nylander er den ene Alape nevner, da vi snakker om forhandlingene. Den andre heter Dag Nagoda, og var fram til i fjor ministerråd (nestleder) ved ambassaden i Bogotá.
TO ANSIKTER: Dag Nylander (t. h.) er diplomaten som ble kalt «Dag, den onde». Alape understreker at det ikke var bokstavelig ment, men gjaldt hans profesjonelle rolle i forhandlingene. Her i Havana i 2015. Foto: NTB
Det viser seg at Alape har en teori om de to.
– Vi vet ikke om det var en beskjed fra det norske utenriksdepartementet, at de skulle vise to ansikter, det gode og det onde.
De to Dag-ene
Selv om han ikke har fått teorien bekreftet, var det slik han opplevde det.
– Det var altså to Dag-er: Nylander, sjefen, var hardere. I diskusjonene var han mer konfronterende. Dag Nagoda var roligere,
og lyttet mer. I Havana kalte vi dem «Dag,
den onde» og «Dag, den gode».
TO ANSIKTER: Dag Nagoda (bak) er diplomaten som ble kalt «Dag, den gode». Her med (f.v.) FARCs Ivan Márques, Cubas José Luís Ponce og Colombias forhandlingsleder Humberto de la Calle i Havana i 2014. Foto: NTB/Ramón Espinoza/AP
Alape understreker at det dreide seg om roller, at «den onde» («el malo») ikke var bokstavelig ment,
og at begge to var svært profesjonelle.
Med den ene, Dag Nagoda («den gode»), sier han at han har vært «tusenvis» av timer i helikopter rundt i Colombia før fredsavtalen.
– Synes du at de to har fått den anerkjennelsen de fortjener, i
mediene og offentligheten?
– Jeg tror at det norske fredsdiplomatiet forbindes veldig
med å ikke framheve enkeltpersoner, men at det derimot er en statlig politikk.
Det synes Pastor Alape er bra. Dessuten synes han det virker som de to «Dag-ene» har fått sin belønning, gjennom de betrodde stillingene de har i dag (se faktaboks).
– Her regjerer frykten
Godt kjent for «Dag-ene»
Dag Nylander (56), idag Norges ambassadør i Mexico, husker godt at han ble kalt for «Dag, den onde».
– Ja, de spøkte mye med det – de måtte jo også skille mellom to nordmenn som hadde nesten like navn. Dette var krevende forhandlinger og jeg var nok den som oftest måtte sette ned foten og kommunisere vanskelige budskap, skriver Nylander til Dagbladet.
Dag Nagoda (51), seniorrådgiver i Utenriksdepartementet og fra høsten ambassadør i Colombia, husker at han ble kalt «Dag, den gode».
– Ja, jeg har jo hørt det før. Det er morsomt, sier Nagoda, og bekrefter at Pastor Alapes teori kan ha noe for seg:
– Det stemmer at teamet var bevisste på hvordan vi skulle framstå.
«Tusenvis» av timer synes han virker mye, men han bekrefter å ha reist mye i helikopter med Pastor Alape.
– Det kan bekreftes at vi har vært på en del turer til perifere steder i jungelen, sier han, og forteller at det for eksempel kunne dreie seg om å få frigitt gisler.
Vis mer
Vis mindre
– Vårt eneste våpen
Han gir støtte til Norges lave
profil i fredsprosesser.
– Mekleren deltar ved å mekle, og løse punktene med uenighet for å møtes i midten. Det greier man ikke ved å snakke i mediene. Hvis det ikke var slik, ville man miste tillit,
fordi man ville bli en del av konflikten.
Nå ser han fram til å delta i årets valg, selv om den
tidligere geriljaens parti Comunes bare ligger an til rundt fem prosent på
målingene.
FORER HØNENE: I sitt nye hjem i Cundinamarca har Pastor Alape en hønsegård. Foto: John Terje Pedersen
Han forteller om et slagord geriljaen lanserte da de bestemte seg for å slutte fred:
«Vårt eneste våpen skal være ordet».
Før presidentvalget i mai ligger venstresidas Iván Cepeda
godt an, mot høyresidas Abelardo de la Espriella. Men mye kan skje.
«Jeg trenger olje, frøken»
Alape
frykter utenlandsk påvirkning.
– USA har aldri holdt opp med å påvirke, og blande seg inn i
definisjonene av styresett i Colombia og Latin-Amerika. Og i dag enda mer.
Frustrert over norsk taushet
Det mest brutale, ferske eksempelet på dette kom den 3. januar, med bortføringen av Venezuelas president Nicolás Maduro. Operasjonen ga makta i det
oljerike landet til visepresidenten, Delcy Rodríguez.
Alape tolker Donald Trumps
budskap slik:
«Jeg trenger denne oljen, frøken. Bare fortsett å
regjere, jeg lar deg i fred, men denne oljen interesserer meg».
– Tror du det samme kan skje med Colombias president Gustavo Petro, som skjedde med Maduro?
– Nå kan hva som helst skje, sier Pastor Alape.