HAUGESUND: – Jeg har stått så nærme Donald Trump at det bare var livvakter mellom ham og meg. Jeg ble skikkelig mo i knærne og nesten besvimte, sa professor Hilmar Fjelde fra scenen.
– Donald Trump har det økonomen og sosiologen Max Weber kaller en karismatisk autoritet. Han kommer er ikke til å forsvinne fra amerikansk politikk før han dør. Karisma kan ikke arves, sa Mjelde til et lydhørt publikum under morgentimene på Høgskolen på Vestlandet.
Denne saken handler egentlig ikke om Donald Trump eller verdensorden, men om hva unge mennesker tenker om nåtid, framtid og hvordan de forholder seg til et stadig mer opprivende nyhetsbilde.
POPULÆRT: Professorene Hilmar Mjelde og Sigmund Simonsen fortalte om både amerikanske tilstander og Folkeretten for en nesten fullsatt sal.
Foto: Alexander Urrang Hauge
Men først: Kontekst.
Forrige uke inviterte Høgskolen på Vestlandet (HVL) til innsikt og følgende tittel: «Eitt år med Trump. Korleis har politikken hans endra USA og kva betyr det for verda?»
De kunne ikke truffet tidsånden bedre.
I et endeløst tog av overskrifter der Donald Trump vil invadere Grønland, Donald Trump vil trekke seg ut av NATO, Donald Trump vil ha Nobels fredspris, Donald Trump lar seg forlede av Vladimir Putin, Donald Trump trekker seg ut av Ukraina.
I en tid hvor den gamle verdensordenen rakner, Russland truer Norge i nord, Europa må klare seg selv, USA og Iran vil bombe Iran, Kina kommer til å invadere Taiwan, Donald Trump sender meldinger til Støre.
Dystre overskrifter. Tempoet i nyhetsdekningen er høyt og tar aldri fri. En kan spørre seg:
Hva skjer med de unge når de stadig utsettes for strømmen av nyheter, hvor de fleste er negative?
En nesten fullsatt sal på høgskolen i Haugesund var klar til å starte dagen med en utenrikspolitisk hestekur. Professorene Hilmar Mjelde og Sigmund Simonsen fortalte om det første året med Donald Trump, hva analysene viser så langt og hva turbulensen og all uroen kan bety for folkeretten og internasjonal orden og framtiden.
Til ungdommen
Blant publikum satt studenter, høyskoleansatte og andre alminnelige borgere med ørene på stilker, lett hoderystende til Mjeldes nådeløse disseksjon av Trump.
Det var noen i publikum som skilte seg ut. Elever fra blant annet Skeisvang, som har programfag som dekker politikk, antropologi og sosiologi hadde også tatt turen.
– Jeg synes Mjelde var flink, fordi han forklarte begrepene grundig og på en måte som gjorde at jeg forsto ham, sier Ingrid Amalie Soland Drabløs.
FJERNT OG NÆRT: Ingrid Amalie Drabløs forteller om kontrasten mellom bekyrminger for storpolitikk og USA, og hverdagslige temaer som opptar henne.
Foto: Alexander Urrang Hauge
– Jeg følte jeg forsto Trump i en litt annen sammenheng.
– Det er jo både sprøtt og interessant at Trump baserer alt på boken The art og the deal fra 80-tallet, legger hun til.
Mjelde hadde nemlig fortalt hvordan Trump er «episodisk», at han skifter raskt fokus, er transaksjonell og ser alt som en forhandlingssituasjon, og at han alltid skal forhandle.
– Han tenker at «Du har noko som eg vil ha», slik tenker Trump, sa Mjelde fra scenen.
En ustoppelig strøm
To av dem som fikk med seg foredraget, var Rikke Alsaker Helgevold og Ingrid Amalie Soland Drabløs.
Begge har valgt programfag på studiespesialiserende som gjør tema ekstra relevant.
– Jeg får mange nyheter og videoer fra USA og om Trump. Det meste via TikTok og noe via VG. Det handler hele tiden om hva han gjør, hva han har sagt og hva folk tror vil skje fordi han oppfører seg som han gjør, sier Rikke Alsaker Helgevold.
NESTEN FULLSATT: Høgskolen på Vestlandet, campus Haugesund, inviterte til foredrag. God oppslutning vitner om betydelig interesse.
Foto: Alexander Urrang Hauge
– Jeg synes det er litt skremmende, fordi han er så uforutsigbar. Hva skjer nå, når han går bort fra demokratiet? Han er jo en businessmann, som hele tiden skal forhandle. Jeg synes mye av det vi ser nå er skremmende, og det er mange trusler, sier hun.
De to reflekterte elevene har mange tanker.
– Jeg får et inntrykk av at han er en farlig mann. Jeg blir bekymret når jeg høre Mjelde fortelle hvordan Trump ikke har noen stor plan, men hele tiden tar avgjørelser etter eget humør, time for time, sier Ingrid Amalie Drabløs til avisen.
– Konsekvensene kan bli så store, og farlige ting kan skje så fort, sier jentene.
– Er amerikanske politikk, internasjonal uro og Donald Trump noe dere tenker mye på, utover når dere skroller forbi reels på telefonen?
– Jeg har faktisk begynt å tenke mer på det. Jeg tenker hvor skremmende det er hvis dette kan bli en ny verdenskrig. Hva skal vi gjøre da? Det er skremmende å se på krigen i Ukraina og hva som har skjedd i Gaza. Hva om noe slik skulle skje her hos oss, eller andre steder nær oss i Europa., sier Rikke Alsaker Helgevold.
TANKER OM TIDEN: Rikke Alsaker Helgevold deler interessante tanker og perspektiver om hva medietrykket gjør med framtidstro og bekymring.
Foto: Alexander Urrang Hauge
– Mamma oppdaterer meg
De forteller at foredraget gjorde inntrykk og at intensiteten i nyhetsbildet blir enda sterkere når bakgrunnskunnskapen faller på plass.
– For min del blir det fort skummelt og alvorlig når jeg lytter til et slikt foredrag, men merker jo at i hverdagen tenker jeg ikke mye på klimakrisen, konflikter og krig. Kanskje jeg burde tenkt mer på det, men jeg tror også at vi mennesker er slik: Vi evner å legge bort det som er litt tungt, sier Soland Drabløs til Haugesunds Avis.
– Hjemme rundt kjøkkenbordet, er det slik at dere snakker mye med foreldre om politikk og hva som skjer i verden?
– Ja, min mor oppdaterer meg hele tiden om hva som skjer i verden. Jeg får i alle fall med meg litt. Hun sier det kommer til å gå fint, og at det neppe blir en ny stor krig med det første. Men det er smart å være forberedt. Jeg husker godt da Russland invaderte Ukraina. Da fikk vi en beredskapskasse for å være forberedt, men etter hvert så vi jo konflikten ikke spredde seg, sier Alsaker Helgevold.
De to venninnene forteller hvordan de har blitt mer bevisst på hvor det er bomberom, at beredskap er tema på skolen, men også om en slags ro.
– Alle sier jo at vi skal ikke bekymre oss for, at dette ikke er aktuelt akkurat nå, det handler mer om å være klar hvis det skulle skje noe, sier Amalie Drabløs.
FRAMTIDEN: Ingen tvil om at Rikke Alsaker Helgevold og Ingrid Amalie Drabløs hadde mange interessante refleksjoner og observasjoner etter foredraget om amerikansk politikk på HVL.
Foto: Alexander Urrang Hauge
Hva med framtiden, da?
Flere nyhetssaker forteller om en endring, at Norges innbyggere er mer urolige og at framtidstroen ikke er så lystig som før. Alvoret har ridd inn i byen. Men er dette voksne tanker, der vi persiennerynker i pannen anser verden som vrien og vrang. Jentene lytter til resonnementet med klart blikk.
– Hva tenker dere om framtiden, om hvordan verden skal bli?
– Jeg vet ikke, det er helt umulig å si. Vi aner jo ikke hva som vil skje når Trump er så uforutsigbar, hvilke land han eventuelt vil invadere eller ta over. Jeg håper bare at vår statsminister har et godt forhold til Trump, slik at ikke havner i konflikt med ham og at det går utover Norge, sier Alsaker Helgevold.
SAMTALEN: Cindy Truong, Linnea Lieng, Tone Bredal og Elise Øvrebø fikk med seg foredraget «Eitt år med Trump. Korleis har politikken hans endra USA og kva betyr det for verda?» på HVL.
Venninnen nikker anerkjennende.
– Jeg tenker at det er vanskelig å si noe om framtiden. Det har jo alltid vært usikkert, mennesker har alltid bekymret seg. Selv om verden er mer polarisert nå, har det også vært mange bekymringer tidligere. Kanskje jeg hadde bekymret meg for noe helt annet hvis jeg hadde vokst opp for 10–20 år siden. Før Trump var det jo klimakrisen som var vår store bekymring, sier Soland Drabløs.
– Jeg tror egentlig alltid verdensbildet og framtiden har sett usikkert ut, legger Alsaker Helgevold til.
– Snakker dere om disse spørsmålene med hverandre, altså i vennegjengen?
– Nei, det går mer i skole, venner, shopping og hvilke planer vi har. Hvis vi har hatt om slike tema på skolen, reflekterer vi kanskje over sånne tema etter timen, men det skifter fort, sier Soland Drabløs.
– Hvis det har skjedd noe spesifikt, en stor nyhetssak på TikTok, da kan vi jo snakke om det, sier Alsaker Helgevold.
ENGASJERT: Tone Bredal er elev ved Skeisvang videregående skole og satt igjen med nyttig kunnskap etter foredraget på HVL.
Foto: Alexander Urrang Hauge
– Skummelt
En annen gjeng fikk også med seg foredraget, deriblant Elise Øvrebø. Hun sitter sammen med klassevennene Cindy Truong, Linnea Lieng og Tone Bredal. De har valgt sosiologi som programfag.
De forteller at nyhetsstrømmen og Trump både er kilde til bekymring, men også at hverdagen og de nære øyeblikkene er viktigst.
– Av og til tror jeg foreldrene mine lar være å snakke om Trump fordi de vil skåne lillebror og meg. Jeg tror kanskje de voksne og foreldre bekymrer seg mer, men at de ikke vil vi skal vite, sier Elise Øvrebø og tenker seg om.
TANKER OM TRUMP: Cindy Truong undrer seg over at ingen kan stoppe Donald Trump..
Foto: Alexander Urrang Hauge
– Hvis jeg leser om verdenspolitikk og det som skjer i USA kan jeg bli bekymret. Jeg har spurt min far noen ganger om det blir krig, men han sier at han ikke tror det. Jeg har nok en liten redsel for at det kan skje noe, men lever ikke i en frykt om at tredje verdenskrig skal bryte ut, sier Øvrebø.
Cindy Truong lytter når Øvrebø svarer.
– Noe av det som slår meg er jo at det virker som det er umulig å stoppe ham, han får bare holde på. Hvordan kan de la ham gjøre alle disse tingene. Jeg kan bli bekymret hvis jeg leser nyheter, noen ganger føler jeg meg mer bekymret enn foreldrene mine, sier Truong.
SKUMMELT NOK: Linnea Lieng forteller til Haugesunds Avis at situasjonen i USA er skummel, men ikke kilde til mye bekymring i hverdagen.
Foto: Alexander Urrang Hauge
Alltid en prøve
Jentene diskuterer, og de opplever noe av det samme. At frykt og redsel kan være der, men så skifter temaet og tankene, og dermed ryker også bekymringene.
– Selv om jeg kan være bekymret og bli urolig, betyr ikke det at jeg redd for uro og krig hele tiden. Jeg frykter ikke at noe plutselig skal skje, sier Tone Bredal.
HYSJ: Både musestille og relativt folketomt på HVL etter foredraget.
Foto: Alexander Urrang Hauge
Høgskolen har gått tilbake til lesero og nye forelesninger har begynt. Jentene skal tilbake til skolen, hvor den nære virkeligheten rår. Det er langt fra Skeisvang til Washington DC.
– Det er skummelt, men jeg er ikke så urolig, sier Linnea Lieng kort og presist.
– Så hva stresser dere mest: Tanken på tre år med Trump og internasjonal uro eller matteprøven neste uke?
Cindy, Linnea, Tone og Elise ser på hverandre, smiler og sier synkront.
– Matteprøven.