Det er forfriskende å ha Skjalg Fjellheim tilbake fra politikken i en redaktørrolle. Han er et friskt pust i den nordnorske samfunnsdebatten, og det er fint at han viser et sterkt engasjement for samiske temaer. Det er viktig at ikke bare samiske medier følger med og prøver å forstå det samiske samfunnet.
Fjellheims kritikk mot NRK Sápmi er likevel så bredpenslet at den blir vanskelig å forholde seg til. Vi velger imidlertid å tolke ham i beste mening – at han stiller spørsmål om balanse og objektivitet.

Les også
NRK Sapmi ligner mer og mer på den gamle partipressen i Norge
Dette er viktige journalistiske idealer som vi i redaktørstyrte medier skal strekke oss etter. Men å gi et perfekt speilbilde av et samfunn til enhver tid er krevende for en enkelt redaksjon. Nettopp derfor er mediemangfold og mediekritikk viktig.
Et bredt samisk oppdrag
At det stilles ekstra krav til en allmennkringkaster som oss, er forståelig. Vi skal lytte til kritikk, særlig i en tid der Sápmi gjennomgår betydelige endringer. Vårt oppdrag er i tillegg særdeles bredt.
Vi skal dekke hele Sápmi – fra Engerdal og byene i sør til Varanger i nordøst – på tre samiske språk og på norsk. Samtidig gir vi et tilbud til alle aldersgrupper gjennom en stor sjangerbredde. Binnabánnaš for de minste, underholdning, livssyn og nyheter. For å nevne noe.
Fjellheim påstår at i NRK Sápmi “preges dekningen av geografisk og sosial nærhet til Sametinget i Karasjok, sammenfallende samiske eliter, og en kanal som legger mye kraft i å dekke maktens perspektiv”. Slik er det ikke. NRK Sápmi har nyhetsjournalister fordelt på ti kontorer, fra Tana i nord til Oslo i sør. De er ikke alle i Karasjok slik Fjellheim gir inntrykk av. Vi har heller ikke hundre ansatte, slik han påstår, men åtti. Av disse er vel tretti nyhetsjournalister, som leverer journalistikk til radio, tv og nett.

Les også
Hvem er de samiske elitene – og hvem definerer egentlig makten?
Likevel må også vi kalibrere oss for å speile et samisk samfunn i sterk endring. En av de tydeligste indikatorene er et valgmanntall i kraftig vekst, særlig i byene og på Finnmarkskysten. Dette endrer rammene for den samiske samfunnsdebatten.
En av de viktige responsene våre har vært å åpne opp for samarbeid og jobbe tettere med resten av NRK. Skal vi for eksempel forstå og dekke kysten av Finnmark godt nok, må vi spille på lag med NRK Finnmark, som har en større tilstedeværelse der enn oss.
Hele NRK bærer det samiske oppdraget
Samarbeidet handler også om å løfte de samiske perspektivene på den nasjonale agendaen. Selv om NRK Sápmi har et særlig ansvar for det samiske oppdraget, bærer vi det sammen med resten av NRK.
Når vi tar samiske valgdebatter inn i Politisk kvarter eller utvikler moderne drama sammen med NRK Drama, er det for at samiske perspektiver skal bli en naturlig del av den nasjonale samtalen. NRK Sápmi har spilt en sentral rolle for å få dette til.

Les også
Retorikkens Fjellheim i maktbaronens seng
Vi har de siste årene også samarbeidet tett med distriktsdivisjonen i nord for å satse tyngre på den undersøkende journalistikken gjennom en felles gravegruppe. Den har levert mange kritiske saker, f.eks. sakene om Sametingets valgmanntall og om rovdyrsforvaltningen.
Det ser ut til å ha gått Fjellheim hus forbi at NRK til valget i fjor for første gang laget en egen sametingsvalgomat. Basert på omfattende research ville vi gi velgerne et nøytralt verktøy for å forstå den samiske partifloraen.
Vi har også vist at vi tør å gå inn i vanskelige saker som vi vet er tøffe å snakke om, som for eksempel vold og overgrep i samiske samfunn.
Vi kjenner oss heller ikke igjen i påstanden om at NRK ikke leverer kritisk journalistikk om reindrift. Vi stiller jevnlig kritiske spørsmål knyttet til blant annet arealkonflikter, interne konflikter og verdiskapning.
Mangfold er nødvendig
Et sunt mediemangfold er med på å speile et samfunn fra ulike sider, nettopp ved at forskjellige redaksjoner slipper til et mangfold av stemmer. Vi tåler godt at Fjellheim følger oss med argusøyne. Samtidig er kritikken hans upresis og krevende å få tak på. At Fjellheim er uenig i redaksjonelle valg og vinklinger får stå sin prøve, men å påstå at vi fungerer som en «partipresse» er et sleivspark.
Balanse er ikke en statisk størrelse, men noe vi i media må jobbe med hele tida. Vi skal fortsette å lytte, men vi skal også fortsette å løfte de vanskelige temaene.