– Fremmede arter er blant de største truslene mot norsk natur. Tilrådningen vår er et viktig steg i arbeidet for å ta vare på det norske naturmangfoldet, sier direktør i Miljødirektoratet, Hilde Singsaas, i en pressemelding.

I en fersk tilrådning til Klima- og miljødepartementet foreslår direktoratet å forby 95 planter og 7 krabbearter. Blant disse finner vi kjente hageplanter som villvin, blåleddved og storsurbær.

For hageeiere i Larvik og omegn betyr forslaget at man må tenke nytt.

Selv om du kan beholde plantene du allerede har i hagen, vil det bli ulovlig å plante dem på nytt, dele stiklinger eller selge dem dersom forskriften vedtas.

Dette er de lokale «verstingene»:

  • Gravbergknapp: Som nevnt i teksten er denne en stor trussel mot den åpne kalkmarka i Oslofjorden. Den danner tette tepper som kveler de sjeldne blomstene som naturlig hører hjemme på svabergene og friområdene våre.

  • Villvin: Denne er ekstremt vanlig på gjerder og husvegger i eldre boligstrøk i Larvik. Den sprer seg lett med fugler som spiser bærene, og havner dermed i skog kanter og friområder der den tar overhånd.

  • Blåleddved: En svært hardfør busk som har vært flittig brukt som hekk i mange tiår. Den er «overalt» og er vurdert til svært høy risiko fordi den sprer seg så effektivt i norsk natur.

  • Fjelledelgran: Mange har nok plantet denne som et lite «tun-juletre» i hagen. Det er nettopp denne bruken i private hager Miljødirektoratet nå vil stoppe for å hindre at den sprer seg til skogsområdene våre.

    • Vestfold-natur i faresonen

    Særlig én art trekkes fram som et eksempel på utfordringene i vårt nærområde: Gravbergknapp.

    Denne brer om seg på åpen kalkmark i Oslofjorden, inkludert de unike naturområdene langs Vestfold-kysten, hvor den konkurrerer ut sjeldne, stedegne arter.

    – Plantene vi foreslår å forby, sprer seg raskt og konkurrerer ut artene som naturlig hører hjemme i norsk natur. Når en fremmed art først har etablert seg, er det ofte vanskelig å bekjempe den. Tidlig innsats er derfor avgjørende, sier Singsaas.

    Kostnadene ved å la de fremmede artene herje fritt, er enorme. En artikkel fra NMBU anslår at de totale kostnadene for Norge kan beløpe seg til svimlende 27 milliarder kroner i året.

    KAN BLI SVARTELISTET: Gravmyrt er en av artene som tilrås forbudt.
    Foto: Kim Abel, pressefoto

    Unntak for juletre og syrin

    Ikke alle populære vekster havner på «svartelista» i denne omgang.

    Den populære syrinen (syringa vulgaris) er foreløpig utelatt fra forslaget etter ønske fra departementet. Det samme gjelder svartsurbær (aronia), som ofte forveksles med den mer risikable storsurbæren.

    For den lokale juletrebransjen er det også gode nyheter.

    Selv om fjelledelgran foreslås forbudt i private hager, vil kommersiell produksjon fortsatt være tillatt gjennom en egen søknadsordning.

    Miljødirektoratet understreker at det finnes gode, lovlige alternativer til nesten alle plantene som nå foreslås forbudt. For eksempel foreslås rådhusvillvin som en trygg erstatning for den vanlige villvinen.

    Denne artikkelen er skrevet med hjelp av KI og kvalitetssikret av en journalist.