– Det er akkurat som om folk forventer at jeg skal le og showe når vi treffes, at det er en del av kontrakten.

Tom Mathisen ruver i Oslo-gatene der han kommer gående, lett vindskjev i posituren og høy som en flaggstang. Brillene er plassert i panna, håret er gråhvitt og matcher skjegget. Humoristen, reklamemannen, musikeren og den en gang medisinstuderende mannen strekker ut neven og hilser mens han løfter det ene øyebrynet til værs.

– Er sveisen grei? Min kone mente jeg burde klippe meg før jeg skulle fotograferes, men det rakk jeg ikke, sier han og sikter seg inn mot en rolig krok på Kaffistova. Han liker seg her, på Bondeheimen midt i byen.

Han bestiller svart kaffe.

– Jeg har gått hjemmefra jeg nå, helt fra Ulsrud, så nå skal det bli godt å sette seg ned. 

Billappen gav han opp etter å ha kollidert under en kjøretime. 

– Jeg skvatt så fælt at jeg ikke fikk lyst til å kjøre mer, selv om jeg verken skadet meg selv eller noen andre. 

– Men er det ikke veldig langt å gå hit helt fra Ulsrud? 

– Jo, en komma tre mil. 

En liten sjekk etter intervjuet viser at den virkelige distansen fra Ulsrud til Kaffistova er åtte kilometer, men det er ikke et ukjent fenomen at Tom Mathisen og makker Herodes Falsk juger i intervjuer. En stund hadde duoen som hovedregel at de aldri skulle si noe som var sant når de snakket med journalister. 

For noen år siden stilte Tom Mathisen opp i et intervju på Bjerkøya i Sande hvor han har hytte. På bildene poserte han smilende, brun og blid sammen med kone og unger, men folk som kjente ham klødde seg i huet da de så at det slett ikke var Tom Mathisens kone og unger, men hyttenaboens familie som poserte sammen med ham. 

PRIMA LIV: Prima Vera gjorde ham udødelig i norsk humorhistorie. Livet etterpå har gjort Tom Mathisen klokere. Foto: John T. Pedersen / Dagbladet

Prima Vera var landets mest populære humortrio på 70- og 80-tallet, og bestod av Tom Mathisen, Herodes Falsk og Jahn Teigen. Humorgruppa gav ut seks plater, film, musikal og tv-serie før det endte med brudd i 1984. 

Tull og tøys var formelen helt fra starten. 

Som den mye omtalte krangelen med Prima Vera-medlem Jahn Teigen etter hans sorti fra humorgruppa. 

– Vi hadde det veldig gøy med å juge og tøyse i media, som det at vi kranglet og var uvenner med Jahn Teigen. 

Han tar en slurk av kaffekoppen som har ankommet bordet. 

– Det var litt ugreit da Prima Vera ble oppløst i 1984, men det gikk over ganske fort. Uvennskapet ble sterkt overdrevet i mediene, mye på grunn av oss selv. 

– Som reklamemann visste du hva som solgte? 

– Nemlig. Vi hadde det veldig gøy med alt det som ble skrevet om oss. 

Han henter et signert eksemplar av «Brakara» opp fra sekken, Prima Veras gjennombruddsplate fra 1978. Plata solgte godt over hundre tusen eksemplarer, og innholdt hitsanger som «Det er Norge som er bra», «Arne Belinda», «Piker, vin & sang», «Så lykkelig i Sverige», for å nevne noen. 

– Vi provoserte og tullet med det aller meste, fikk masse kjeft og mye latter, og hadde det veldig gøy, oppsummerer Mathisen. 

Navnet Prima Vera ble rappet fra ei bok av Øvre Richter Frich, og betyr vår på italiensk. Trioens krumspring ble også som en ny vår å regne når det gjaldt norsk humor. 

– Vi var tre veldig forskjellige personligheter, men vi hadde veldig god kjemi. 

GRØNNE MENN: Tom Mathisen, Jahn Teigen og Herodes Falsk i Prima Vera. Humortrioen var kjent for sine spenstige spillopper og legendariske låter. Foto: Lars E. Bones / Dagbladet

Grønne strømpebukser ble sceneantrekket, etter at trioen tilfeldig kom over dem i NRK. 

– Så enkelt kan det gjøres. Du må huske at vi nesten ikke hadde konkurranse, det er mye vanskeligere for komikere å slå gjennom nå. 

– Hva synes du om de som holder på nå? 

– Jeg synes de er morsomme, jeg, det er mange som er flinke. Det er en litt annen type humor, og konkurransen er enorm. Vi hadde lite konkurranse og kunne gjøre hva vi ville. 

Da Jahn Teigen forlot gruppa i 1984 for å gå solo, gikk Falsk Mathisen videre sammen. Slik gikk årene, før Prima Vera gjenoppsto ved tusenårsskiftet. Gjenforeningsshowet på Sentrum Scene ble en ellevill publikumsfest, og seinere samme år fylte de Oslo Spektrum til randen, noe ingen komikere hadde klart før dem. 

– Min kone var så nervøs at hun spiste opp billetten sin. Men det gikk bra. 

– Er det sant? 

– Kors på halsen. Hun var nervøs på mine vegne.

Til høsten har en splitter ny Prima Vera-musical premiere. Skrevet av Mathisen og Falsk, med skuespillere i rollene. 

– Musikalen ble skrevet på Gran Canaria, og vi jobbet nærmest døgnet rundt. Det var akkurat som før. 

Resultatet kommer i følge Mathisen med humor, galskap og energi-garanti. 

– Det blir en helt ny historie, bundet sammen av Prima Veras låter.

– Hvordan blir det å gjøre dette uten Jahn Teigen? 

– Det blir både vemodig og rart. Jeg ser ikke på meg selv som en religiøs mann, men jeg føler at Jahn fortsatt er med oss. 

STAKET KURS: Mathisen gikk fra medisinstudier til humor og reklame. Foreldrene forsto tidlig hvilken vei det bar. Foto: John T. Pedersen / Dagbladet

Da hele Norges Jahn Teigen døde i 2020, ble trioen igjen en duo. 

Sammen med Herodes Falsk besøkte Tom Mathisen den folkekjære artisten kort tid før han døde. 

– Det var tøft. Han var jo en veldig elastisk type, helt vill og veldig aktiv på scenen, så det å se ham så redusert var veldig sterkt. 

Blikket blir distansert. 

– Jeg husker jeg måtte gå ut på toalettet for å gråte. Han ville ut å gjøre flere show sa han, bare han ble bedre. Men vi skjønte jo alle at det ikke gikk. Kort tid etterpå var han borte.

Prima Vera gav ut åtte studioalbum. I tillegg kom flere samleplater og videoinnspillinger. 

– Vi måtte smugles ut backstage for å ikke bli overfalt av hylende fans, det høres kanskje rart ut nå som jeg har blitt så gammel, men det var helt vilt. 

Gruppas signatur var å bruke allerede eksisterende melodier, og gjøre dem til sine egne med sarkastiske og ofte parodierende tekster. Det slo an, for å si det sånn. Den dag i dag er flere av låtene klassikere som synges på fester rundt i det ganske land. 

– Jeg har aldri vært noen utpreget partymann, og ble ertet av Teigen og Falsk. Ikke drakk jeg noe særlig, og alt jeg ville etter showene var å komme meg tilbake på hotellrommet for å ringe min kone. Det var ikke spesielt rock ‘n’ roll. 

Familien Mathisen hadde hytte på Bjerkøya i Sande, og det var der, blant holmer og skjær, at Tom Mathisen ble kompis med Kim Hansen, i dag bedre kjent som Herodes Falsk. 

– Vi er som brødre, nesten nærmere, for vi krangler aldri. Faktisk har Falsk bare opplevd meg sint én gang, og det var på en togstasjon i England. Jeg fikk ikke med meg når toget gikk, og da han kommenterte det ble jeg irritert. Vi så dumt på hverandre i noen minutter, så var det over. 

EVIGGRØNN: Humorgiganten Tom Mathisen får folk til å le, selv om de grønne strømpebuksene fra Prima Vera-tiden ligger lengst inn i skapet. Foto: John T. Pedersen / Dagbladet

Kanskje er det noe med Mathisen og tog, for den andre gangen han kan huske han var sint inntraff på et t-banetog i Oslo. 

– Det er altså veldig sjelden jeg blir forbanna, men for noen år siden ble jeg utsatt for en fyr som på død og liv skulle krafse meg i håret på t-banen. Jeg sa høflig fra noen ganger, så ble jeg litt mer tydelig. Da han fortsatt ikke gav seg tok jeg bare tak i ham og heiv ham ut på Tøyen stasjon. Hvordan det gikk med ham aner jeg ikke, men jeg fikk applaus fra de andre i vogna. 

Det kan bli sketsjer av sånt. 

– Jeg blir inspirert av alt mulig. Som når vi sitter her og prater og jeg sier «hæh?» hele tida og svarer på noe annet enn det du spør om. Vi kokte over av sånne ideer. 

I 2014 mottok de hedersprisen da Komiprisen ble arrangert. 

Egentlig var det kirurg han skulle bli. Etter å ha droppet ut av videregående, bestemte han seg for å skjerpe seg. 

– Jeg tok gymnaset på ett år, det var et veldig fint opplegg i Parkveien. Jeg lærte bare akkurat det som var nødvendig for å stå, og måtte opp i alle fag både muntlig og skriftelig. Det var et genialt opplegg, og jeg fikk såpass gode karakterer at jeg kom rett inn på medisin. 

Foreldrene var stolte, nå skulle sønnen bli den nye, store hjernekirurgen. Moren laget et skilt som hun hengte på døra til sønnen: «Tom leser». 

– Jeg skulle altså bli kirurg, men det skar seg. 

Han ler av sin egen vittighet. 

– Mor og far ble ikke særlig skuffet når de så hvilken vei det gikk, de skjønte at jeg brant for humoren og støttet meg fullt. De ble til og med med i flere sketsjer. 

TULL OG TØYS: Arkivbildene fra et langt liv i offentligheten, med Prima Vera som det mest kjente kapittelet. For Tom Mathisen har humor vært alvor i mange, mange år. Foto: John T. Pedersen / Dagbladet

Tom Mathisen takker Herodes Falsk for at han traff kjærligheten på en klubb i Drammen i 1976. 

– Jo, Falsk sto og snakket med en utrolig nydelig dame, og jeg tenkte umiddelbart at hun, hun må jeg snakke med. Og, ja, så ble det oss. 

– Snakker vi kjærlighet ved første blikk? 

– Det var nok noe sånt, ja, skikkelig kjærlighet var det. I år har vi 50-års jubileum. Det er Turid, eller Tulla som jeg kaller henne, som har holdt fortet med unger og alt mens jeg har surret med mitt. 

Han og kona har to barn og fem barnebarn. At han er en leken bestefar er ikke overraskende. 

– Ikke bjeff, sier de eldste barnebarna når vi møter en hund, for jeg er så flink til å bjeffe at de blir flaue. 

Helt uoppfordret byr han på en serie bjeff som får de andre gjestene på Kaffistova til å lure på om det er lov med hunder her. 

– Jeg lærte det av Buster!

– Buster? 

– Hunden vi hadde i tretten år, en softcoated wheaten terrier. Min kone kan også bjeffe, men på en litt annen måte. 

Opp klokka fem, i seng etter Kveldsnytt. Timene mellom bruker han til trening, litt jobb, litt musikk. 

– Jeg er egentlig ikke så morsom privat. Som sagt er det mange som forventer det, når jeg er i selskap og sånn, men da må jeg ofte skuffe dem. 

– Hva vil folk helst høre når de treffer deg? 

– Ofte er det denne: Universet. En uendelighet av stjerner og planeter, ingen vet hvor stort eller hvor gammelt det er.

Den karakteristiske stemmen tar oss rett tilbake til 80-tallet og Professor Drøvels hemmelighet på NRK. 

Gi mannen en mikrofon og han får deg til å le, men privat er han ganske kjedelig, påstår han. 

– Jeg er sikkert veldig kjedelig å intervjue også … Men! Visste du at jeg også har hatt en karriere som undertøysmodell? 

– Eh, nei? 

– Jeg har bevis! 

Han skroller fram noen bilder på telefonen. Og ganske riktig, en lettkledd Tom Mathisen fyller skjermen. 

Når han først er i gang finner han fram flere andre bilder fra karrieren, med løstenner og crazy sceneantrekk. 

– Det har vært et langt liv, med mye moro. At jeg stadig skulle holde på i en alder av 73 år hadde jeg aldri drømt om. 

Han har kommet i den alderen hvor det har gått opp for ham at alt kan være over på et øyeblikk. 

– For noen år siden gikk jeg bare rundt i byen da en diger isblokk falt ned noen centimeter fra meg. Hadde den truffet meg hadde jeg ikke vært her lenger. 

Det kunne også gått skikkelig galt da han falt i trappa for en stund siden. 

– Jeg var hjemme alene, og hadde lagt meg, men så kom jeg til å lure på om jeg hadde slått av lyset nede i stua. 

Han bestemte seg for å sjekke, og i neste øyeblikk lå han rett ut i trappa og silblødde fra et sår i hodet. 

– Heldigvis hadde jeg mobiltelefonen i hånda og fikk ringt sønnen min. Han kom så fort han kunne, og ringte ambulansen. 

REFLEKSJON: Det å bikke 70 gir rom for refleksjon, også for Tom Mathisen. Foto: John T. Pedersen / Dagbladet

Ungene må stadig minne ham på at de er over førti år og klarer seg fint. 

– Jeg er en sånn passe-på-pappa. 

Moren hans var også sånn, forteller han. 

– Mor ble bare noen og seksti, hun døde av en hjernesvulst. Far døde av sorg noen uker etterpå. 

Kaffekoppen er tom. 

– Jeg er enebarn, så det å miste begge to så brått var frykelig vondt. 

– Har det gjort deg bevisst på egen forgjengelighet? 

– Ja. Jeg var sjefshypokonder i flere år etterpå, jeg hoppet effektivt over alt det som var mest sannsynlig, og gikk rett til det mest alvorlige. Hostet jeg gikk jeg rett til lungekreft. 

Tom Mathisen var også livredd for sykdommer som ikke engang var funnet opp. 

Han pakker seg inn i jakke og skjerf, henger sekken på skuldra. 

– Falsk påpeker stadig at jeg er i overraskende god form til å ha hatt så mange diagnoser. 

Bytrafikken tar ham i mot utenfor. Igjen farer det ene øyebrynet til værs. 

– Og det har han kanskje rett i. 

TOM MATHISEN

Født: 14. august 1952.

Familie: Gift med Turid. To barn, fem barnebarn. 

Beste egenskap: Omgjengelig og tilpasningsdyktig. Herodes Falsk kaller meg Zelig etter Woody Allens rollefigur hvor han blender sømløst inn i et hvilket som helst miljø. 

Verste egenskap: Upraktisk. Jeg prøver innimellom å sette sammen ting fra IKEA, men må alltid få hjelp av et familiemedlem for å fullføre. 

Redd for: At det skal skje noe med de jeg er glad i. Jeg er ikke så redd for meg selv. 

Ser på: Tegnefilmer. Jeg elsker Donald Duck, Bippe Stankelbein, Hakke Hakkespett og alle de andre. Så ser jeg selvfølgelig Dagsrevyen. 

Når gråt du sist? Husker ikke sist jeg gråt, men jeg kan bli rørt, og det inntreffer ofte når jeg påpeker at «nå koser vi oss» når hele familien er samlet på hytta i Sande. 

Det klokeste rådet du har fått? Jeg fikk et av mamma da jeg var liten: «Tommen, husk å alltid føre et pent språk, da kommer du langt her i verden». Det har jeg fulgt, jeg snakker både tydelig og pent. 

Din mest dramatiske opplevelse? Det må ha vært da bilen til Prima Vera satt fast i en snøstorm på en øde veistrekning langt ute på vidda. Det var iskaldt, og vi hadde ingen mobiltelefon på den tida. Heldigvis kom det en plogbil og reddet oss, hvis ikke kunne vi fryst ihjel i bilen der, Jahn Teigen, Herodes Falsk, sjåføren vår og meg. 

Hva gjør deg forbanna? Jeg blir sjelden forbanna, det eneste jeg kommer på var da jeg kastet en fyr ut av en t-banevogn. Han drev og krafset meg i håret og ville ikke gi seg, og da toget stoppet på Tøyen tok jeg bare tak i ham og heiv ham ut. 

Hva gjør deg glad? Jeg er glad for å stadig være noenlunde oppegående, og så er jeg forferdelig glad i kona mi, barna våre, barnebarna og de få, men veldig gode, vennene mine. 

Oppsummer helsa di i en setning: Jeg holder koken, bank i bordet. 

Hva gjør du hvis du er statsminister for en dag? Slutter. 

Hva vet ikke folk (flest) om deg? Kanskje at jeg er jazzgitarist i en trio bestående av sønnen min, sjefen hans og meg selv? 

Hva gjør du om ti år? Hm, da er jeg 83 år. Paul McCartney er vel på den alderen og holder på enda, Mick Jagger også, så jeg håper på det samme. 

Vis mer
Vis mindre