(Nettavisen): Ekspertene har vært nærmest enstemmige i at det vil bli et rentekutt i september – det andre rentekuttet i år.
Men nå har tvilen begynt å komme, etter det som omtales som overraskende tall.
Torsdag slapp SSB nye tall som viste at veksten i norsk økonomi var dobbelt så stor som forventet.
– Selv når man justerer for volatile sektorer som kraftforsyning, fiske og havbruk, fremstår veksten solid – 0,9 prosent i andre kvartal og 1,0 prosent i første. Utviklingen så langt i år peker på et sterkere underliggende momentum enn Norges Bank har sett for seg, skriver makroøkonom Karine Alsvik Nelson i Handelsbankens morgenrapport.
Så hvorfor har det betydning for renten?
Den viktigste årsaken til at Sverige har mye lavere rente enn Norge, er at økonomien i Norge har gått mye bedre enn vårt naboland. Når økonomien nå ser ut til å gå enda bedre enn ventet – selv med høy rente – er det liten grunn til å «gi ekstra gass» ved å kutte renten.
Markedet reagerte tydelig
Tallene gikk ikke upåaktet hen:
– De overraskende sterke tallene satte et tydelig avtrykk i det norske rente- og valutamarkedet i går, melder Nelson.
Renteforventningene økte med 0,08 prosentpoeng to år fram i tid.
Prisen på både dollar, euro og svenske kroner gikk betydelig ned etter de nye tallene ble sluppet.
Foto: Infront
– Kronekursen gjorde også rent bord i går med en styrking på om lag 1 prosent mot euro, melder hun.
Har vi fått for mye i lønningsposen?
Ifølge Handelsbanken er en annen bekymring at lønnsveksten har vært så høy, at inflasjonen vanskelig kan gå ned. Forventningene er at lønningene skal opp 4,3 prosent neste år.
– Selv med noe sterkere produktivitetsvekst, vurderes lønnsveksten som for høy til å være forenlig med inflasjonsmålet over tid.
– Lønnsveksten er fortsatt på et høyt nivå, og med signaler om noe bedre lønnsomhet i næringslivet øker risikoen for at økte lønnskostnader i skjermede sektorer veltes over i konsumprisene.
Lønnsveksten bestemmes i stor grad av eksporterende industri, som har tider og ofte lønn som en ganske liten del av kostnadene. Når mindre lønnsomme bedrifter får samme lønnsvekst, der lønnen er en stor del av kostnadene, har de få andre muligheter enn å øke prisene.
– Samlet sett innebærer kombinasjonen av sterkere vekst og vedvarende lønnspress at Norges Bank kan bli mer tilbakeholden med å kutte renten i september.
Banken åpner nå for en enda tregere rentenedgang:
– Vi har lenge sett to kutt i andre halvår som lite sannsynlig og venter i stedet ett kutt i september og neste først i mars 2026. Risikoen nå, slik vi ser det, er at septemberkuttet kan bli utsatt til desember, sier hun.
Du får kanskje ikke føle det før i mars
Desember-møtet er ikke før 18. desember. Dermed risikerer man at effekten på lommeboka av rentekuttet ikke vil kjennes før i mars neste år. Årsaken er bankenes praksis med to måneders varslingstid.
Da renten ble kuttet 20. juni i år, ble kundenes rente først kuttet 25. august. Utslaget på renteinnbetalingene merkes først etter at den nye renten har virket en måned tid etter det igjen.