Saken oppsummert
- Gen Z som politisk drivkraft: Ungdomsgenerasjonen i flere land i Asia har gått fra sosiale medier til gatene for å kreve demokratiske reformer og et oppgjør med gamle makteliter.
- Kampen mot militær makt og korrupsjon: I Thailand kjemper de unge for en ny grunnlov som skal begrense militærets politiske makt, mens de i Bangladesh og Nepal har gjort opprør mot «nepobaby»-kultur og kvotesystemer som favoriserer maktelitens barn.
- Store seire og brutale tap: Mens bevegelser i Hongkong og Myanmar har blitt møtt med hard undertrykkelse og fengsling, har Gen Z i Bangladesh og Nepal klart å felle sittende regjeringer.
- Avgjørende styrkeprøver: Mellom 8. februar og 5. mars 2026 skal de unge aktivistenes politiske slitestyrke testes gjennom valg og folkeavstemninger i Thailand, Bangladesh og Nepal. Resultatene vil avgjøre om de klarer å omsette gateprotester til varig politisk endring.
Oppsummeringen er laget av en KI-tjeneste fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av NRKs journalister før publisering.
– Vi har levd livene våre i frykt og blitt tiet. Tiden er inne for å bryte ut av dette og skrive en ny grunnlov, skrevet av folket, sier Waranyaporn Yan-In (27).
Ved et monument til ære for demokratiet i en stor og travel rundkjøring i Bangkok har hundrevis av unge mennesker samlet seg. Waranyaporn og Chayaphol Danothai (26) står midt i den store folkemengden og forbereder seg.
De skal marsjere for en ny grunnlov.
Begge to er aktive i den frivillige organisasjonen iLaw, som jobber for å styrke demokrati, menneskerettigheter og ytringsfrihet i Thailand. På de grønne T-skjortene de har på seg, står det «skriv grunnloven på nytt».
Waranyaporn Yan-In (27) og Chayaphol (26)
Foto: Fang Yongbin / NRK
Chayaphol startet å demonstrere mot militærregjeringen da han var 19 år gammel i 2019.
Som unge voksne har de levd i et Thailand der militæret har holdt fast grep om makten siden kuppet i 2014. De har opplevd færre jobbmuligheter og mindre tro på fremtiden.
Med en ny grunnlov håper Waranyaporn og Chayaphol at militæret kan trekkes ut av regjeringsmakten og bli et vanlig forsvar underlagt folkevalgte politikere.
←
Marsj i Bangkok for ny grunnlov.
Foto: Fang Yongbin / NRK
Marsjen har samlet hundrevis av unge mennesker.
Foto: Fang Yongbin / NRK
Også kajakkpadlere i Bangkoks elver deltar i protesten.
Foto: Fang Yongbin / NRK
→
Opprør blant unge
Gen Z er et navn brukt for å beskrive generasjonen født rett før og litt etter tusenårsskiftet. Ofte er de født mellom 1997 og 2012.
De er drivkraften bak krav og rop om politisk endring. Krav og rop som har flyttet seg fra sosiale medier og ytterkanten av internett til å bli brede folkelige bevegelser.
I Thailand, Bangladesh og Nepal har Gen Z de siste årene vunnet store politiske seire. På under én måned vil disse seirene bli satt på prøve i tre viktige valg.
Protester i Bangkok, Dhaka og Kathmandu
Foto: JACK TAYLOR / AFP / NTB, Fatima Tuj Johora / AP / NTB, Adnan Abidi / Reuters / NTB
Fra fengselsinnsatt til politiker
Litt utenfor Bangkok driver Chonthicha Jangrew (33) valgkamp.
Hun går gjennom travle markeder og blir raskt gjenkjent av både gamle og unge som kjenner henne fra kampen for et nytt Thailand.
Chonthicha Jangrew smiler til kamera med en forbipasserende under valgkamp på et marked.
Foto: Fang Yongbin / NRK
– Tenk på det: Jeg er bare 33 år gammel, men har allerede blitt tiltalt for flere saker og sonet i fengsel for å snakke høyt om endring. Den trakasseringen jeg har opplevd gjennom årene gjør meg sint hver dag. Men det gir meg også motivasjon. Vi må fortsette å kjempe for å forandre landet vårt, slik at mine barn og barnebarn, slipper å oppleve det samme som jeg har gjort.
På søndag er det valg i Thailand.
Da kan folk stemme for eller imot endring to ganger samme dag. I et valg og en folkeavstemning.
Valgkamp foregår overalt for politikeren Jangrew.
Foto: Fang Yongbin / NRK
Folkeavstemningen handler om å endre grunnloven. Om endringene får flertall vil militæret få mindre politisk makt.
I tillegg kan Gen Z’s eget parti vinne valget. For andre gang kan de bli Thailands største parti.
Forgjengeren til partiet vant valget for tre år siden, men partiet ble oppløst av domstolen og ble nektet makt fordi de ønsket å endre de kontroversielle kongelovene.
Folkets Parti er født ut av de store protestene fra 2019 mot Thailands militærregime.
Unge tok til gatene for å få slutt på hvordan militære og konservative grupper brukte Thailands strenge kongelover til å holde på makt og hindre endring.
Foto: LILLIAN SUWANRUMPHA / AFP / NTB, JACK TAYLOR / AFP / NTB
Thailands kongelover, kjent som «lèse-majesté», gjør at du kan bli satt i fengsel om du kritiserer eller fornærmer kongehuset.
Hvem som helst kan anklage og anmelde, og loven brukes ofte mot politiske motstandere – slik som mot Chonthicha, som ble arrestert og siktet for å utfordre makten.
– Vi er veldig sultne på endring, forteller Chonthicha.
Foto: Fang Yongbin / NRK
Fra drøm til mareritt
Det er sterke kontraster i skjebnen som har møtt Gen Z i opprør mot makten på tvers av Asia og andre steder i verden de siste årene.
Noen steder gikk det ikke godt.
I Hongkong ble demokratiprotestene i 2019 knust av Kinas og Hong Kongs øverste ledere.
Flere av dem som ledet protestene flyktet eller er dømt til lange fengselsstraffer.
En demonstrant er omringet av politistyrker i Hongkong.
Foto: DALE DE LA REY / AFP / NTB
I 2020 innførte Hongkong en nasjonal sikkerhetslov etter press fra Kinas myndigheter. Få tør nå å kritisere styresettet.
I Myanmar kjemper unge i en blodig borgerkrig etter at landets generaler 1. februar 2021 på nytt kuppet makten. Unge som først forsøkte å protestere i gatene, har sluttet seg til ulike geriljagrupper i jungelen.
En mann er arrestert av politiet under en aksjon mot demonstranter som holdt protester mot militærkuppet i Yangon i 2021.
Foto: STR / AFP / NTB
De har forlatt ikke-voldslinjen som deres foreldre valgte i sin kamp for demokratiet.
I Thailand, i Bangladesh og i Nepal er det annerledes. Der er ikke Gen Zs historie en fortelling om nederlag.
Det har vært gatekamper og et politisk spill spisset til det ekstreme.
Flere ganger og flere steder ble det blodig.
Unge ble fengslet og undertrykt.
Noen ble drept.
Men Gen Z har vunnet flere viktige seire.
Derfor er valgene i Thailand, Bangladesh og Nepal mellom 8. februar og 5. mars viktige. Det er den neste styrkeprøven.
Viktig fordi Gen Z opprørere på tvers av kloden kommuniserer med hverandre. De deler symboler og metoder. De deler erfaringer. De deler inspirasjon.
Tre-finger symbolet brukt på tvers: Hong Kong, Thailand og Myanmar
Foto: TYRONE SIU / Reuters / NTB, STR / AFP / NTB, CHALINEE THIRASUPA / Reuters / NTB
Tre-finger-tegnet er et symbol på motstand og kamp for demokrati. Det kommer fra The Hunger Games-filmene, der tegnet står for solidaritet og opprør mot undertrykkelse.
De ulike opprørene har ulike årsaker. Men det er også likheter.
Det er ofte et sinne over gamle makthavere som ikke slipper til nye krefter. En maktelite som gir fordeler til sine egne.
#Nepobaby-opprøret
I Nepal ble emneknaggen #Nepobaby en samlende kraft i opprøret. Barn og barnebarn av ledere delte på Instagram at de drakk champagne, festet og ferierte. Imens et flertall av de unge slet med å finne en jobb som ga mening.
– For å utvikle landet vårt må vi velge gode mennesker i stedet for å velge slektninger
Sabin Tamang, 20
Restaurantarbeider
Foto: Navesh Chitrakar / Reuters / NTB
Foto: Navesh Chitrakar / Reuters / NTB
Protestene ble voldelige da myndighetene 4. september forsøkte å stenge internett ved å blokkere 26 store sosiale medie- og meldingsplattformer, som Facebook, Instagram, X og WhatsApp.
Mange unge oppfattet det som et angrep på ytringsfrihet og deres eneste måte å kommunisere, organisere seg og tjene penger på.
September i fjor var det mange frustrerte demonstranter i gatene i Katmandu, Nepal.
PRABIN RANABHAT / AFP / NTB
Under protestene åpnet sikkerhetsstyrkene ild og skjøt mot demonstrantene.
70 mennesker ble drept i sammenstøtene.
Demonstranter bærer en skadet person under en protest 8. september i fjor utenfor parlamentet i Katmandu.
Foto: Prabin Ranabhat / AFP / NTB
Regjeringsbygg ble stormet. Flere offisielle boliger til høyt plasserte ministere ble satt i brann av rasende unge demonstranter.
←
Røyk stiger opp fra presidentpalasset i Kathmandu.
Foto: Prabin Ranabhat / AFP / NTB
Høyesterett i Kathmandu, omgitt av brente kjøretøy.
Foto: Prabin Ranabhat / AFP / NTB
Brannmannskaper som slukker brannen ved Singha Durbar, Nepals hovedadministrasjonsbygg.
Foto: Prabin Ranabhat / AFP / NTB
Røyk stiger opp fra Høyesterettsbygget.
Foto: Prabin Ranabhat / AFP / NTB
Hilton Hotel i brann.
Foto: Prabin Ranabhat / AFP / NTB
→
Den sittende statsministeren, Khadga Prasad Sharma Oli, gikk av 9. september i fjor høst.
I et uvanlig grep ble det holdt en avstemning på den sosiale plattformen Discord.
Her ble den tidligere lederen for Nepals høyesterett, Sushila Karki, valgt til ny midlertidig – og Nepals første kvinnelige – statsminister.
Den første Gen Z revolusjonen
I Bangladesh sommeren 2024 flyktet mangeårig regjeringssjef Sheikh Hassina landet.
Sheik Hasina, ofte omtalt som jernkvinnen, har i eksil blitt dømt til døden av en domstol i Bangladesh for drapene begått av landets sikkerhetsstyrker under opptøyene og protestene i juli og august denne sommeren.
Ifølge FN kan så mange som 1400 mennesker ha blitt drept i det som har fått navnet «Monsoon-revolusjonen».
Opptøyene sommeren 2024 er regnet som den første «Gen Z-revolusjonen» i verden.
Demonstranter i sammenstøt med politi og grensevakter utenfor Bangladesh Television under studentprotester i Dhaka.
Foto: Mohammad Ponir Hossain / Reuters / NTB
I Bangladesh startet de unges raseri da domstolen gjeninnførte en gammel regel: 30 % av alle offentlige jobber skulle reserveres for barn og barnebarn av veteraner fra frigjøringskrigen i 1971, da Bangladesh ble selvstendig fra Pakistan.
Sammen med andre reserverte kvoter kunne mer enn halvparten av jobbene være forbeholdt grupper som fikk fordeler på grunn av familiehistorie eller politisk tilknytning.
I virkeligheten betød kvoten å gi jobber til barn og barnebarn i Sheikh Hasina’s parti og det eksisterende maktapparatet.
Med høy ledighet blant unge skapte dette stor frustrasjon og usikkerhet om fremtiden.
5. august 2024 trosset flere hundre tusen demonstranter et forbud og marsjerte mot hovedstaden. Denne gangen nektet militæret å rette våpen mot sine egne unge, noe som ble et avgjørende vendepunkt. Slaget var tapt for Bangladeshs autoritære kvinne. Sheikh Hassina flyktet landet etter å ha sittet ved makten i 15 år.
Demonstranter feirer ved siden av et tilgriset portrett av statsminister Sheikh Hasina etter nyheten om hennes avgang, i Dhaka, Bangladesh.
Foto: Fatima Tuj Johora / AP / NTB
Fredsprisvinner Mohammed Yunus ble satt inn som midlertidig regjeringssjef etter forslag fra demonstrantene.
Når opprør møter valgurnene
I Bangladesh og Nepal er det store forskjeller på hvor godt forberedt Gen Z er før valgene.
Generasjon Z-opprøret i Nepal var i stor grad en spontan bevegelse uten tydeligere ledere eller politisk tilknytning.
I Bangladesh har et lengre opprør skapt tid og rom for aktører bak kulissene til å tre frem og ta lederroller.
Universitetsstudenter protesterer i Dhaka i forfjor. De krever rettferdighet for dem som ble drept i dødelige sammenstøt under demonstrasjoner mot landets kvotesystem for offentlige jobber.
Foto: Rajib Dhar / AP / NTB
I Bangladesh er Gen Z kjernen i et nytt parti. Det Nasjonale Borgerpartiet har inngått en allianse med et moderat muslimsk parti. De kan være med på å vinne valget. I Nepal er ikke Gen Z i nærheten av å være like godt organisert.
– I stedet er de spredt på tvers av ulike politiske grupper, og noen velger å forbli utenfor valg- eller partipolitikk foreløpig.
Det sier forsker og journalist Ujjwal Acharya i Center for Media Research i Katmandu i Nepal.
– Med mindre den neste regjeringen arbeider for å ta opp deres bekymringer og ambisjoner, vil Generasjon Z i Nepal sannsynligvis forbli frustrert, sier Acharya.
Fra protest til folkeavstemning
En av de siste kveldene før valget i Thailand er det en stor konsert i Bangkok for å mobilisere unge velgere til å stemme i valget.
Og for å gi Thailand en ny grunnlov.
Flere av Thailands mest berømte artister, filmskapere og tiktokere er på scenen. Det er god drahjelp, opplever Waranyaporn og Chayaphol.
De føler det går riktig vei for dem og for Thailand.
Waranyaporn Yan-In (27) og Chayaphol (26)
Foto: Fang Yongbin / NRK
Men i Thailand er det heller ikke denne gang sikkert om Folkets Parti vil bli sterke nok til å danne regjering.
Partiet er arkitekten bak folkeavstemningen om en ny grunnlov.
Og her ligger kanskje den største seieren for Gen Z.
Hvis et flertall stemmer for å endre grunnloven, vil militæret få mye mindre makt.
Hvis militæret aksepterer endringene og trekker seg tilbake, kan Thailand kanskje ta et skritt vekk fra en fastlåst konflikt som har skapt frustrasjon – og ganske mye smerte – i flere tiår.
For nå ligger det ikke på bordet å endre kongelovene. Det kan de komme tilbake til senere.
Thailand er først ut til å teste Gen Zs politiske slitestyrke. Hvordan det går kan gi en pekepinn for samme generasjon i Nepal og Bangladesh; om hva de må forberede seg på om de skal klare å berge sine første seire helt i land.