Verdensordenen er i oppløsning. Ordene tilhører ikke meg, men etterretningssjef Nils Andreas Stensønes, som fredag denne uka la fram E-tjenestens trusselvurdering. Hva har den nye tiden å si for oss?

Denne utgaven av helgetanker får kanskje ikke det lystigste anslaget. Likevel er det nødvendig at vi snakker mer om vår trygghet og sikkerhet. Vi har mer enn mørke skyer på horisonten; Vi har reelle trusler her og nå.

Usikkerheten sprer seg, også i Norge. En meningsmåling presentert i Forsvarets forum denne uka, viser at nær halvparten av oss mener at sannsynligheten for at Russland vil annektere Svalbard har økt den siste tiden. Hver fjerde nordmann mener at sannsynligheten for at USA kan gjøre krav på Svalbard har økt. Det er ikke mitt anliggende her å vurdere sannsynligheten for et angrep på Norge, men den økte bekymringen i seg selv viser at alvoret har sunket inn over oss.

På den internasjonale scenen har den amerikanske MAGA-ideologien vært i fri dressur, med trusler og utskjelling av allierte, og med direkte fornærmelser. Amerikanske styresmakter går også helt åpent inn for å påvirke europeiske demokratiske prosesser, og støtte opp under høyreekstreme krefter.

I øst har vi et Russland som fortsetter sin krig mot Ukraina, med overgrep og drap på sivile. Putin har åpent lagt for dagen Russlands ekspansjonistiske planer. Ukraina kjemper derfor også vår kamp. Og Russland driver allerede med angrep mot oss, med propaganda, finansiering av splittende politiske krefter, droner og sabotasjer, rettet mot både Norge og andre land i Europa. Mange av de nevnte høyreekstreme kreftene i Europa er Russland-vennlige. Russland er vår største trussel.

Vi må ta inn over oss at NATO, som vår sikkerhetspolitikk hviler på, i beste fall er i endring. Den amerikanske presidenten har sådd tvil om sikkerhetsgarantiene i alliansen, ikke minst som følge av truslene om å annektere Grønland. Europa har heldigvis stått opp mot dette. Å gi seg på prinsippet om nasjonal integritet, vil ikke føre til at aggressive krefter sier seg fornøyd og gir seg. Tvert imot. Den leksen lærte vi på den harde måten i 1939.

I Norge må vi diskutere vår alliansepolitikk framover. Vi er et lite land, og særlig her i Nord-Norge kjenner vi godt til vår strategiske plassering i Arktis, hvor stormaktene driver med posisjonering. Ordet «interessesfærer» har fått ny aktualitet. Uten sterke forsvarssamarbeid er vi sårbare. I EU pågår det et viktig strategisk arbeid for å styrke forsvarssamarbeidet mellom landene. EU har ennå mye arbeid som gjenstår for å samordne sine kapasiteter, men ambisjonene og retningen er klar. Skal vi bevare Norges selvråderett, kommer vi ikke utenom å diskutere norsk EU-medlemskap.

Det andre store politiske prosjektet vårt må være å bygge Nord-Norge og sørge for befolkningsvekst i hele landsdelen. Særlig Finnmark er utsatt for en befolkningsnedgang som på sikt vil være en trussel mot vår suverenitet. Men dette gjelder hele landsdelen. Skiftende regjeringer har i 20 år slått fast at «nordområdene er Norges viktigste strategiske satsning». Likevel ser dette mest ut til å være festtaler og gode intensjoner. Vi trenger vi flere investeringer i infrastruktur og industri. Elektrifiseringen av Melkøya må sees i dette perspektivet. Investeringer for flere titalls milliarder i Finnmark var i spill på Stortinget denne uka. Heldigvis fikk fornuften råde til slutt. Men sånn kan ikke Stortinget behandle Nord-Norge framover.

Det er likevel grunn til optimisme. I Nordland har vi en sterk industri og viktige kompetansemiljø. Rundt om i fylket er det oppstartsbedrifter som jobber med det aller nyeste av teknologi for å skape nye arbeidsplasser. Mye av dette er mulig nettopp på grunn av vår geografi. Droner, transportmidler og infrastruktur som fungerer i den røffe Nordlandsnaturen, vil også fungere i andre mindre krevende omgivelser. Vi har bedrifter i hele fylket som konkurrerer daglig i VM.

Det er også mye hver enkelt av oss kan gjøre for å styrke vår forsvarsevne. 2026 er totalforsvarsåret. La oss alle ta i et tak! Har du et beredskapslager, og klarer du og din familie dere i en uke uten myndighetenes hjelp, slik DSB anbefaler? Egenberedskap gjør at vi holder ut i alvorlige situasjoner. Vanndunkene du har i kjelleren er en del av forsvaret av landet vårt.

Vi må endre våre digitale vaner. Frankrike har for eksempel bestemt at de vil gå bort fra Zoom og Teams av sikkerhetshensyn. Hvilke tjenester bruker du til e-post og skylagring. Hvem har tilgang til ditt privatliv? I tillegg har det noe å si hvor vi henter nyhetene våre fra. Mange av oss henter nyheter først og fremst fra algoritmestyrte sosiale medier. Det gjør oss sårbare for påvirkning. Vet du hvem som styrer hva du leser? Et tiltak kan være å laste ned den norske algoritmefrie og trygge appen Hudd, som for hver dag vokser og blir et stadig bedre alternativ til Facebook.

Det er også viktig at vi deltar i frivilligheten og bygger samfunnet rundt oss. De millioner av dugnadstimer som nordmenn legger ned hvert år er avgjørende for å forsterke tilliten i samfunnet, og gjøre oss mer motstandsdyktige. Vaffelstekinga di under idrettsarrangementet er derfor også en del av forsvaret av landet vårt.

I en ny tid må vi revurdere gamle standpunkter og endre våre vaner. Det er ikke noe som kommer uten motstand, hverken fra utsiden eller oss selv. Det er mer behagelig beholde gamle politiske ideer, enn å endre mening. Det er mer behagelig å beholde sine digitale vaner, enn å endre noe man har gjort i femten år. Likevel må vi nå, for å låne Nordahl Griegs ord, gå inn i vår tid.

Kim-André Åsheim
Utskarpen