Sist uke gikk Bodø Jazz Open av stabelen. I etterkant av festivalen varslet festivalsjef Erik Johansen at de sannsynligvis kommer til å gjøre endringer til neste år. Det handler først og fremst om lengden på festivalen, som i år varte åtte dager. De vurderer fire dager til neste år, altså en halvering.

Det er fordi regnestykket må gå opp. Flere år med underskudd, økte kostnader og hard konkurranse om publikums oppmerksomhet tvinger fram vanskelige valg.

Det gjelder ikke bare BJO. Det har vært harde tider for kulturbransjen de siste årene, med dyrere produksjoner, dyrtid og svekket kjøpekraft blant publikum. Mange har fått kjenne på det. Opptur-festivalen i Bodø la inn årene i fjor. Gatafestivalen på Fauske slet lenge med billettsalget sist sommer. Parken i Bodø gir seg i år, etter 20 år med festival.

Kulturen har blitt rammet hardt av dyrtida. Samtidig konkurrerer kulturen om både tid og penger med stadig flere alternativer. Erik Johansen i BJO peker særlig på én ting – Bodø/Glimt. Mange av festivalens kjernepublikummere bruker betydelige summer på å følge sine helgule helter rundt i Europa. Da er det selvsagt naturlig at andre ting nedprioriteres, for det er slett ikke gratis å reise verken til Dortmund, Madrid eller Milano.

Det er ingen kritikk av Bodø/Glimt. Tvert imot er Glimt et eventyr som har samlet en hel landsdel og mer til, og gitt uforglemmelige opplevelser til publikum på flere av de største europeiske scenene. Det innrømmer selv en stakkars Tromsø-supporter uten problemer.

Mange vil også mene at sport er en del av et utvidet kulturbegrep. Men når så mye oppmerksomhet og kjøpekraft samles hos én aktør, blir det mindre igjen til andre. Også kulturen merker det.

Derfor er det verdt å stoppe opp ved det Bodø Jazz Open faktisk får til på sine åtte dager. Mange konserter var utsolgt, og mange arrangementer var med på å skape liv i byen. Gratiskonsertene de arrangerer sørger for at musikken når folk som kanskje ikke ville kjøpt billett ellers. I tillegg gir festivalen god plass til unge og lovende musikere, som får verdifull sceneerfaring.

Dette angår oss alle. Ingen festivaler eller kulturaktører er liv laga uten publikum. Hvis ingen benytter seg av tilbudene, vil vi til slutt stå uten dem.

Arrangørene må lage brede og relevante program som appellerer til mange – og vi som publikummere må stille opp. Kulturopplevelser er ikke noe som bare magisk dukker opp. De må brukes for at vi skal fortsette å ha et tilbud.

Så – bruk de lokale kulturtilbudene, også når det koster litt. Prioriter mer enn én type opplevelse.

Alternativet er et smalere tilbud og en stillere byhverdag. Og den prisen er langt høyere enn en konsertbillett.

Hopp over karusellen.