Ytring, Debatt | I nøden spiser selv KrF fluer

Den gamle tesen om at «mål helliger middelet» gjelder også for de som i utgangspunktet anses som helligst på Stortinget. Gjennom «hardcore» mørkemannspolitikk har KrF løftet seg over sperregrensen. De som ikke er tilhenger av deres nye linje, står mørkeredde tilbake.

«Stort sett har KrF-politikere klart å vise medfølelse med barn som rammes av krig. Ulstein fikk ikke til det», var Kjetil Alstadheim i Aftenposten sin knallharde dom tirsdag, etter at Dag-Inge Ulstein hadde utdypet partiets Israel-syn. Der Jesus sto for nestekjærlighet, godhet og toleranse, var det åpenbart at KrF mente at dette ikke gjaldt for befolkningen i Gaza.

Hvis noen skulle være i tvil om hvem som er mest pro-Israel, ble i alle fall det budskapet banket inn med sleggeslag. For Sylvi Listhaug, som også har vært ivrig Netanyahu-tilhenger, ble det for vanskelig å svelge at barn sultet i hjel, parallelt med at folk ble skutt i matkø. Selv hun måtte innrømme at han hadde gått for langt. Ulstein velger å gi Israel større høyde under taket.

Det syke er at den ekstreme Israel-støtten styrker KrF inn mot valget, og har løftet dem til over sperregrensen. Men her er det virkelig ikke snakk om å hvile på noe laurbær, partiet velger å banke ytterligere spikre inn i hånda, for å sikre seg velgerne lengst til høyre. I desember 2024 ble det vedtatt ny abortlov, med 115 mot 53 stemmer – med andre ord med over 2/3-dels flertall. KrF mener nå at Stortinget på nytt skal behandle denne saken. Dette til tross for at synet på de endringene som ble vedtatt ikke har endret seg.

«Handmaid’s Tale»-tendensene vi kjenner fra USA er tydelige. Sett utenfra, handler ikke dette om å «verne det ufødte liv», men er snarere en måte å tvinge gjennom svekkelse av kvinners rettigheter, som et kort når de skal forhandle om regjeringsmakt. Dette funket i 2018. De andre partiene på høyresiden var villige til å gå langt for å sikre seg KrFs støtte. Det vil de etter all sannsynlighet også være om høyresiden skulle få flertall – og for å få et slikt flertall er man totalt avhengig av et KrF over sperregrensen.

Ulstein er i ferd med å bli mørkemennenes yppersteprest. Det absurde er at han i utgangspunktet var av de moderate stemmene i partiet. Han var Knut Arild Hareides fremste støttespiller, før han forlot som leder, etter at den mer medmenneskelige linjen i partiet gikk tapende ut. Som nevnte Alstadheim oppsummerte det i sin kommentar: «I vinter byttet Kristelig Folkeparti logo. Tidligere var KrF omkranset av et rødt hjerte. Men hjertet forsvant fra logoen.»

Sperregrensen er alfa og omega for småpartiene. MDGs papirbrosjyre, som ble puttet i postkasser landet over, nevnte knapt miljø, som er deres hjertesak fremfor noe. I stedet dundret de på om hvilke trusler landet sto overfor hvis Sylvi Listhaug (Frp) skulle bli statsminister. Eneste som kunne hindre dette, var at MDG kom over sperregrensen – virket det som. Også denne strategien ser ut til å fungere. På mandagens valgmåling i VG, gjorde de et byks på 1,6 prosent, og havner med det på en 4,4 prosent oppslutning – og altså over sperregrensa. Når alt kommer til alt, kan det være akkurat det dyttet Jonas trenger for å fortsette som statsminister.

Hvem som er statsministerkandidat på høyresiden, er derimot ikke avklart. Hvis Listhaug skulle bli det, er det flere av Frps allierte som får et problem. Blant dem som sier at de skal stemme Høyre, ville 41 prosent foretrukket Jonas foran Sylvi, hvis de måtte velge én av dem som statsminister. Tallene er tatt fra en statsministermåling som ble publisert onsdag, utført for VG, Aftenposten og Bergens Tidende. Det er marginalt mindre enn de 44 prosentene som hadde valgt Frp-statsminister blant Høyre-velgerne. Igjen må jeg legge til at dette var forutsatt at Erna ikke fikk statsministertaburettet – som selvsagt kan bli løsningen.

På tirsdagens måling var samtlige av partiene som i dag er på Stortinget over sperregrensen. Men der Sp, SV og Rødt ikke har særlig grunn til bekymring, kan Venstre komme i en lei skvis, skulle vi tro tallene for hvilken statsminister velgerne deres foretrakk, av de nevnte to. Sjokkerende 66 prosent av Venstre-velgerne vil nemlig heller ha Støre, enn Listhaug, som statsminister. At også de frykter for et Frp-styrt land, spår problemer når den taktiske stemmingen slår inn, rett før valget.

Valget blir med stor sannsynlighet avgjort av hvilke partier som karrer seg over – og hvilke som ikke karrer seg over – sperregrensen. At Listhaug-skepsisen til syvende og sist fører Venstre under sperregrensen på valgdagen, er ikke akkurat usannsynlig.