Det regjeringsoppnevnte utvalget overleverte mandag formiddag sine forslag for å få opp fødselstallet i Norge.
Helt konkret foreslår utvalgsleder Rannveig Kaldager Hart og utvalget blant annet en mer fleksibel overgang fra foreldrepermisjon til barnehagestart.
– Stadig flere er barnløse. Fallende fødselstall vil gi mindre befolkning og færre folk i arbeid, sier hun i sin innledning mandag.
Rannveig Kaldager Hart
Utvalgsleder
Hun sier at en løsning på tidsknappheten er å få barn, men ikke så mange. Kvinner er eldre nå enn før når de får barn, og flere fødende har fysiske og psykiske lidelser.
– For det første må vi gjøre at unge kan etablere seg raskere i voksenlivet. Det handler om mange ting, sier hun til VG, og trekker frem særlig tre faktorer:
- Utdanning
- Kjøp av bolig
- Ikke havne utenfor arbeidslivet
– Vi må ha bedre helsetjenester til kommende og nye foreldre. Det gir en enklere overgang til foreldreskap. Vi må bedre balansen mellom arbeid og familieliv i småbarnsfasen.
Et hovedgrep der er et rullerende barnehageopptak, samtidig som man kan ta 70 uker permisjon med 70 prosent kompensasjon.
– Betyr det at man må ha flere barnehager?
– Nå er det jo fallende fødselstall, så man kan sannsynligvis oppnå mye ved å opprettholde tilbudet, men utvalget har ikke gått konkret inn på nivået her.
BABYLØFT: Barneminister Lene Vågslid fødte selv barn for første gang som 30-åring. Nå vil hun jobbe for at flere får barn i 20-årene. Den fem måneder gamle jenta på bildet var innlånt for anledningen. Foto: Line Møller / VG
De ønsker å redusere antallet uønskede ubetalte permisjoner og gi mer familietid i småbarnsfasen for de som ønsker det.
Utvalget foreslår at alle barn får tilbud om barnehageplass fra fylte ett år, samtidig som det som nevnt åpnes for at foreldre kan ta ut 70 uker permisjon med 70 prosent kompensasjon.
Tre hovedgrep
– Vi foreslår tre hovedgrep. For det første må vi legge til rette for at unge kan etablere seg raskere i voksenlivet. For det andre må vi bedre helsetjenestene til nye foreldre. For det tredje må vi bedre balansen mellom arbeid og familieliv i småbarnsfasen, ramser Hart opp.
– Utvalget foreslår derfor å innføre rullerende barnehageopptak kombinert med en mer fleksibel foreldrepengeordning, slik at foreldre skal få mer fleksibilitet i de første årene, ifølge Hart.
TRENGS: Småtasser som denne babyen med lue på barselavdelingen – trenger Norge mange flere av, poengterer politikerne. ILLUSTRASJONSFOTO Foto: Gorm Kallestad / NTB
Barne- og familieminister Lene Vågslid (Ap) mottok forslagene på vegne av regjeringen. Hun mener at hennes egen regjering og politikerne må ta mer på alvor virkningene av tidsklemmen som mange opplever.
– Vi vil hamsterhjulet til livs. Ingen er tjent med at foreldre sliter seg ut. Ap-regjeringen ønsker en familiepolitikk som gjør det mulig å være både gode foreldre og engasjerte arbeidstakere, sier familiestatsråden.
Les også: Fleire bør lage barn i 20-åra
Fruktbarhetstallet i Norge har sunket fra 1,98 barn per kvinne i 2009 til 1,4 i 2023 – det laveste fruktbarhetstallet som noen gang registrert i Norge.
I 2024 og 25 har det vært en liten økning. Samtidig viser spørreundersøkelser at norske menn og kvinner ønsker seg flere barn enn de faktisk får.
Fleksibilitet og tid
– Fleksibilitet og tid til familieliv er vel så viktig som økonomiske tilskudd og insentiver. Dette peker også utvalget på. Samtidig er det viktig at vi har universelle ordninger som reduserer økonomisk ulikhet og minimerer sosiale forskjeller. I dag har vi historisk lav makspris i barnehagen, gratis kjernetid i SFO og mer barnetrygd, minner Vågslid om.
Foto: Line Møller / VG
Hun legger til at Ap-regjeringen jobber med å innføre en mer helhetlig skoledag for de minste, som kan gjøre det enklere for foreldre å få hverdagen til å gå opp.
Utvalget antyder i et av sine hovedforslag at et kortere grunnskoleløp enn dagens tiårige skole kan bidra til en raskere overgang til voksenlivet.
FULL FART: Trilling av barnevogn kan også foregå med ulike fartsnivåer, vet småbnarnsforeldre som skal både i barnehagen og på jobb (illustrasjonsfoto). Foto: Gorm Kallestad / NTB
I utvalgets oppsummering av hovedforslag, er også bedre tid til å være foreldre en rød tråd:
Forebygge helseproblemer, støtte gjennomføring i videregående skole og støtte inkludering i arbeidsmarkedet. Dette kan bidra til lavere barnløshet, særlig blant menn.
- Raskere etablering i voksenlivet:
Gjør det enklere å få barn tidligere. Mulige tiltak kan være en smidigere overgang mellom førstegangstjenesten og utdanning samt en styrket yrkesfaglig opplæring. Hvis grunnskoleløpet blir kortet ned, kan det bidra i samme retning.
- Bedre helsetjenester for fremtidige og nye foreldre:
Kan bidra til en bedre overgang til foreldreskapet, og det kan støtte ønsker om å få flere barn. Utvalget foreslår flere tiltak for å styrke svangerskaps-, fødsels- og særlig barselomsorgen. For noen er assistert befruktning en forutsetning for å få barn. Utvalget mener at tilbudet i det offentlige i større grad bør ligne den ordinære helsetjenesten når det gjelder egenbetaling, og at man bør vurdere å øke kapasiteten.
- Fleksibel overgang fra foreldrepenger til barnehagestart:
Kan både redusere antallet uønskede ubetalte permisjoner og gi mer familietid i småbarnsfasen for de som ønsker det.
Utvalget foreslår videre at alle barn får tilbud om barnehageplass fra fylte ett år, samtidig som det åpnes for at foreldre kan ta ut 70 uker permisjon med 70 prosent kompensasjon.
Foto: Line Møller / VG
- Økt økonomisk støtte til foreldre under 30 år:
Gjøre det enklere å få barn tidlig for de som ønsker det. Tiltaket innebærer konkret å innføre en økning i foreldrestipendet på 25.000 kroner kombinert med en reduksjon av studiegjelden på 25.000 kroner samt én ekstra barnetrygd til foreldre under 30 år. (fra delrapporten levert i april):
- Et bedre boligmarked for barnefamilier:
Gjennom å øke boligtilbudet og vurdere tiltak som reduserer boligprisveksten. En raskere inngang på boligmarkedet gjør det enklere å få barn tidligere. Høy vekst i boligpriser sammenlignet med inntekter kan over tid bli en barriere for de med lave inntekter, og som ikke har økonomisk hjelp fra sine foreldre til å kjøpe bolig. Torvik-utvalgets forslag om boligbeskatning bør vurderes.
– Det at det tar lang tid å få råd til en familievennlig bolig, kan bidra til at flere får barn senere. Høye bokostnader kan redusere den reelle muligheten til å benytte rettigheter som redusert arbeidstid i småbarnsfasen, mener utvalgslederen.
- Bedre balanse mellom arbeidstid og familietid:
Kan gjøre det enklere å få flere enn to barn. Elleve av tolv medlemmer foreslår et forsøk med redusert arbeidstid for småbarnsforeldre.
Et samlet utvalg foreslår følgende konkrete tiltak: Å gjennomgå regelverket for permisjon og informere om foreldres rettigheter i arbeidslivet, å styrke aktivitetstilbudet i SFO og utrede muligheten til praktisk hjelp i hjemmet.
Etablerer seg senere
Et samlet utvalg foreslår følgende også en gjennomgang av permisjonsregelverket og økt informasjon om foreldres rettigheter i arbeidslivet, styrket aktivitetstilbud i SFO og utrede muligheten for å subsidiere praktisk hjelp i hjemmet.
Fødelstallsutvalget peker på to årsaker til fallet i fødselstallene.
– Det ene er at unge etablerer seg senere i voksenlivet, inkludert bolig, samliv og arbeidsliv, og dermed utsetter familiedannelsen. Det andre er at færre får flere enn to barn, og dette kan både henge sammen med en tidsklemme mellom arbeid og familie, samt helsemessige utfordringer knyttet til svangerskap, fødsel og barsel, sier utvalgslederen.
«En milepæl»
– Fødselstallene i Norge er altfor lave. Vi må legge mer til rette for at folk skal kunne få så mange barn som de ønsker seg.
Det sier leder i helsekomiteen på Stortinget, seksbarnsmor og tidligere barneminister Kjersti Toppe (Sp) til VG. Hun mener at rapporten som hun selv var med på å bestille som barne- og familieminister, er «en milepæl».
Kjersti Toppe (Sp)
Leder i helsekomiteen
– Det har aldri før vært gjort et slikt helhetlig arbeid i Norge. Nå har vi fått konkrete forslag på bordet om hva som er viktig for å snu fallet i fødselstall. Senterpartiet gikk inn for nedsetting av utvalget i regjering, og vi har fått gjennomslag for at det nå skal utarbeides en stortingsmelding om temaet.
Denne rapporten skal ikke legges i en skuff, mener hun. For dem er det spesielt viktig å følge opp forslag som kan gjøre det enklere for unge voksne og studenter som ønsker å få barn.
KORTERE ARBEIDSDAG: Frøya Skjold Sjursæther (MDG) mener småbarnsforeldre trenger redusert arbeidstid. Foto: Hallgeir Vågenes / VG
MDGs unge stortingsrepresentant., Frøya Skjold Sjursæther er ikke like begeistret.
– Jeg registrerer at familieministeren ønsker å få småbarnsforeldre ut av tidsklemma. Likevel har Ap avvist våre forslag hver eneste gang vi har foreslått redusert arbeidstid for småbarnsforeldre, sier MDG-politikeren
Hun synes det er bra at utvalget vil gjøre foreldrepermisjonen mer fleksibel.
– Men det får ikke småbarnsforeldre ut av tidsklemma etter permisjonen. Faktum er at omsorgsarbeid må verdsettes mye høyere enn det gjør i dag, og at regjeringen må slutte å være manisk opptatt av arbeidslinja, og forstå at foreldre trenger en mer fleksibel hverdag skal de orke å få flere barn enn i dag, sier Sjursæther.
KrFs Jorunn Lossius er enig med Sjursæther.
– Arbeiderpartiet har i alle år valgt arbeidslinjen først. Det merker familiene nå. Når vi har politikere som alltid setter arbeid foran tid med barna, ender vi i en situasjon der småbarnsforeldre presses fra alle kanter, sier hun.
Leder Sigve Næss Røtvold i Norsk studentorganisasjon, mener forholdene for at studenter kan få barn, er for dårlige.
– Denne rapporten er en anerkjennelse av at studenters økonomiske situasjon er for dårlig og et hinder for å studere og få barn.Vi er glad for at utvalget viser at det må legges til rette med økonomiske støtteordninger for at studenter kan være studenter selv om man får barn, sier studentlederen som sikter til utvalgets forslag som foreldrestipend og ekstra barnetrygd.