Sport, Triatlon | Jon (48) kan kalle seg Ironman: – Det er vanskelig å finne ord

– En helt sinnssyk følelse. Å komme inn på oppløpet med både kona, barna og foreldrene mine etter over elleve timers slit, var helt fantastisk. Det er vanskelig å finne ord, rett og slett, sier Jon Hofgaard.

I helgen deltok han på Ironman i Kalmar.

3,8 kilometer svømming. 180 kilometer sykling. Og til slutt 42,2 kilometer løping.

Konkurransen er ikke for hvem som helst, men familiemannen Jon kan nå kalle seg en Ironman.

Jon Hofgaard etter at han kom i mål i Kalmar.
Foto: Sebastian Backe Eriksen

Ti måneder med slit

Men det er ikke bare de 11 timene, 38 minuttene og 50 sekundene han var gjennom på lørdag som har vært tøffe.

De siste ti månedene har 48-åringen lagt ned enormt med tid og krefter for å bli klar for kraftanstrengelsen.

– For ett år siden hadde jeg tenkt at dette ville være umulig, men når jeg først bestemmer meg for noe liker jeg å gjøre det skikkelig, sier Hofgaard.

Han har i snitt ligget på mellom 10 og 15 timer med trening i uka.

Haldenseren har drevet med idrett hele livet. Fra en lovende basketballspiller, til en ivrig sykkelmosjonist og nå til å drive med triatlon.

– Men visste du hva du gikk til da du meldte deg på Ironman?

Jon Hofgaard kunne endelig gi kona Aimee en klem etter målgang i Kalmar.
Foto: Sebastian Backe Eriksen

– Det er et veldig godt spørsmål. Mitt første triatlon, som var mye kortere enn Ironman-distansen, var en forferdelig opplevelse. Men jeg hadde veldig lyst til å prøve ut Kalmar, og da jeg meldte meg på der var det ingen vei tilbake for meg.

Bred støtte hjemmefra

Med en jobb som krever tilstedeværelse i Oslo i tillegg, sier det seg selv at han har måttet ofret andre ting det siste året.

– Jeg har hatt bred støtte av både kona og barna. Det har nok vært krevende for dem og, men de har hvert fall ikke gitt særlig uttrykk for det. Så tror jeg de synes det har vært litt spennende å følge med også, sier Hofgaard og legger til:

– Alle hadde også en super dag i Kalmar. Da var det som at hele reisen var verdt det for alle.

Og det var ikke bare Hofgaard-familien som koste seg i Kalmar.

48-åringen forteller nemlig om en utrolig stemning langs løypa gjennom hele dagen.

– På løpedelen, var det som å løpe midt inn i en stor fest. Det var rundt 20.000 mennesker i byen som hadde rigget opp med gigantiske høyttalere og alt mulig. Det er klart at det gjør inntrykk, sier Hofgaard.

Slik beskriver Jon de ulike etappene

Svømming:

– Ikke min sterkeste side, så jeg var nervøs før svømmingen. Det er 2.500 mennesker som skal ut i vannet nesten samtidig, så det er litt kaos i starten. Jeg prøvde å holde en jevn fart og ikke stresse. Det var en veldig god følelse å se rampen vi skulle opp på for å komme til syklene, og da jeg så tiden ble jeg både overrasket og glad. Jeg håpet å svømme på under halvannen time, men klokket inn på 1 time og 16 minutter. I tillegg var kroppen fin, så det gikk over all forventning.

Sykling:

– Jeg følte meg veldig bra da jeg gikk på sykkelen, og det første jeg gjorde var å hilse på familien som sto i den første svingen. Så syklet jeg ut mot Ørland. De fem første milene hadde vi en nydelig medvind. Så ventet en lang periode med motvind, men jeg tråkket jevnt og fint og fokuserte på watt-måleren min hele veien. Syklingen gikk også overraskende bra, og jeg følte at jeg hadde litt å gå på da jeg satt fra meg sykkelen igjen.

Løping:

– Vi løp tre runder på 14 kilometer. Den første runden var kroppen i vater, og jeg fikk tatt inn alle inntrykkene fra løypa. Etter hvert kjenner man jo at kroppen har vært ute noen timer. Jeg prøvde å holde et tempo som jeg visste at jeg kunne holde en stund. Den første halvmaratonen gikk som jeg hadde tenkt, men etter 24 kilometer ble det helt forferdelig. Så etter det var det bare tanken på å komme seg i mål som holdt meg gående. Bena er så vonde at det ikke går an å beskrive det godt nok. Den siste runden handlet det bare om å komme seg fremover. Det var vondt, men følelsen av å komme til mål var desto bedre.

Har en drøm om Norseman

Hva som blir neste utfordring på blokken, har han ikke rukket å tenke på.

Opplevelsen var likevel så positiv at han ser for seg å prøve noe lignende igjen, men ikke med det første.

– Det blir ikke noen full distanse neste år. Jeg må prioritere andre ting nå. Jeg skal jo ikke slutte å trene heller. Når man begynner å bli gammel, er det godt å få et bevis på at kroppen fungerer, sier Hofgaard og smiler.

48-åringen legger ikke skjul på at løpingen var enormt tung.
Foto: Sebastian Backe Eriksen

Han innrømmer likevel at han har en spesifikk drøm. Det er å komme med i Norseman.

Det er samme distanse, men enda tøffere hvor avslutningen går opp til Gaustatoppen.

– Det er vanskelig å komme med der, så vi får se om jeg noen gang får muligheten, sier Jon Hofgaard.

Hele Haldens jernkvinne, Cicilia Idland, deltok også under Ironman Kalmar. Hun måtte dessverre bryte etter at hun falt på sykkelen etter 46 kilometer. Hun fullførte syklingen, men for mye smerter gjorde at hun ikke klarte å løpe etterpå. Dermed måtte hun bryte et Ironman for første gang i karrieren.