(Nettavisen): Politikere og forbrukere krever fullt innsyn i dagligvarekjedenes priser, men en fersk rapport snur problemstillingen på hodet.
Advarselen er klar: Tiltakene som skal gi oss billigere mat, kan i stedet ende opp med å presse prisene oppover.
Risikabelt eksperiment
På oppdrag fra næringsministeren har Menon Economics sett på konsekvenser av å innføre et .
Tanken er at man skal få mer innsikt i pengeflyten mellom alle leddene fra innkjøp til grossist til butikk. I dag blir alle disse leddene nær 100 prosent kontrollert av de tre gigantene i norsk dagligvare: Coop, Rema 1000 og Kiwi-eier Norgesgruppen.
Men ifølge rapporten kan mer åpenhet og et klarere regnskapsmessig skille mellom for eksempel grossist- og butikkvirksomhet, være et risikabelt eksperiment.
Frykter at åpenhet gir «stille koordinering»
Det mest overraskende funnet i rapporten er at økt innsyn i prisdannelsen er at prisene kan øke. Hvis konkurrenter får for godt innsyn i hverandres interne tall, blir det enklere å følge hverandres prisnivå uten direkte kontakt. Rapporten advarer:
– Mer åpenhet om priser og prisdannelse vil kunne føre til økte priser for mat og dagligvarer, heter det i rapporten.
– Økt innsikt i konkurrenters priser kan imidlertid føre til at aktørene i markedet koordinerer prisene sine i større grad enn det som ellers ville vært tilfelle, heter det.
Kundene må betale
Rapporten peker på at de store dagligvarekonsernene i dag henter ut store gevinster gjennom effektiv logistikk, slik at varene raskt og rimelig kan komme seg fra leverandør til lager og så til butikk.
Å tvinge fram skiller mellom disse leddene i kjeden vil påføre bransjen kostnader, som til slutt havner på forbrukernes regning, hevdes det.
Utredningen er tydelig på konsekvensene av et slikt inngrep:
– Krav om funksjonelle skiller vil være vanskelig å følge opp, og kan føre til redusert innovasjon, høyere priser eller lavere kvalitet, heter det i rapporten.
Det advares også mot å pålegge aktørene mer arbeid og administrasjon.
– Økte rapporteringskostnader for aktørene vil kunne føre til høyere priser eller lavere kvalitet på tjenestene aktørene produserer.
En viktig brikke mangler
Rapporten konkluderer med at det er lite sannsynlig at et funksjonelt og regnskapsmessig skille vil virke i dagligvarebransjen.
De trekker en parallell til telemarkedet.
– Telenor ble pålagt å åpne sitt nett for alle på like vilkår. Dagligvarebransjen har ingen slik plikt, sier Kristoffer Midttømme i Menon Economics til Nettavisen.
Han understreker at det å innføre regnskapsmessige skiller alene ikke vil gi noen effekt på konkurransen. I andre sektorer der man har innført slike skiller, som kraft, melk og jernbane, finnes det andre lovpålagte krav aktørene må oppfylle, som skillene skal hjelpe myndighetene å overvåke.
Ikke superprofitt i grossistleddet
Rapporten tar et oppgjør med forestillingen om at kjedene skjuler store overskudd i grossistleddet, og det vises til Konkurransetilsynets tidligere marginstudier der det heter:
«Dagligvarekjedenes grossistselskap har en avkastning i driften som ikke er betydelig høyere enn normal avkastning».
Konklusjonen fra ekspertene er entydig. De mener dagens regelverk er mer enn tilstrekkelig, og fraråder myndighetene å innføre nye krav:
– Vi anbefaler ikke å pålegge funksjonelt eller regnskapsmessig skille i verdikjeden for mat og dagligvarer, står det i rapporten.
Det hevdes også at det ikke er «grunnlag for å hevde at det finnes vertikale konkurranseproblemer, eller er dokumentert skadelig atferd, innen verdikjeden, som dagens regelverk ikke kan håndtere.»
Rapporten sendes nå på høring med frist 17. april.