Alt er snudd på hodet etter at Veronica Lystrup tirsdag tilsto å ha drept sin tidligere samboer Ole Andreas Sønstvedt nyttårskvelden 2023.
Hun hevder drapet skjedde i nødverge, fordi hun ble angrepet og voldtatt. Nødverge er nøkkelspørsmålet lagmannsretten skal ta stilling til.
Dersom retten mener det blir bevist nødverge, kan hun slippe straff for drap. Men det er langt fram.
Både fordi Lystrup har lite troverdighet, og fordi det bare unntaksvis kan bevises at drap er nødverge.
Loven og rettspraksisen er streng.
Hun har tilpasset og endret forklaring nær hver gang politiet har lagt fram nye bevis for henne
En nødvergehandling kan ikke gå lenger enn det som er nødvendig for å stoppe angrepet, og man kan ikke bruke mer vold enn situasjonen krever, ifølge straffeloven.
Dersom angrepet er over, er det ikke nødverge. Dette må altså Lystrup bevise. Hun vurderer å ikke forklare seg under rettssaken. Det styrker ikke troverdigheten.
Det kan jo være at Lystrup ikke vil forklare seg fordi hun vet det svekker hennes troverdighet. Noe nær sagt alt hun har forklart siden drapet har gjort.
Først forklarte drapskvinnen at ekssamboer Sønstvedt forsvant fra gården på nyttårskvelden 2023.
Deretter nektet hun ethvert kjennskap til drapet.
Hun endret så forklaringa ved å fortelle at tre personer dukket opp nyttårsaften og tok livet av Sønstvedt i lavvoen på gården, mens hun var til stede.
Den forklaringa har hun holdt hun på helt fram til nå.
Hun har tilpasset og endret forklaring nær hver gang politiet har lagt fram nye bevis for henne.
Lagmannsretten må altså tro fullt ut på at hun drepte Sønstvedt i nødverge, dersom hun skal slippe straff for drapet.
Det blir ikke enklere med tanke på at hun timer etter å ha utført et øksedrap møtte en mann hun aldri før hadde sett og hadde sex med ham på Elgstua i Elverum.
Drapet kan ha skjedd i nødverge, men det kan også være vanskelig å tro fullt ut på et menneske som hittil har framstått som en notorisk løgner.