– Mange førpensjonister og pensjonister har en altfor forsiktig spareprofil, fastslår Hallgeir Kvadsheim, økonomiekspert og programleder i «Luksusfellen».

– De velger lav risiko på den frie sparingen, selv om de skal spare disse pengene i mange år til. Husk at det meste av pensjonen din forvaltes med veldig lav risiko.

Folketrygden, som er den store grunnmuren i pensjonssparingen, er nærmest en garantert obligasjon, påpeker han.

– Det er en ganske sikker plassering som under opptjeningen justeres med lønnsvekst. Man er i stor grad frikoblet fra børs, aksjemarkedet, Trump og alt annet som skjer i verden.

Jobber du i privat sektor, bør du ta høyde for den såkalte «pensjonsknekken» ved fylte 77, når innskuddspensjonen går tom og pensjonsnivået synker betraktelig. 1 million offentlige ansatte har på sin side livsvarig jobbpensjon, men pensjonskassene velger lav risiko for å kunne garantere pensjonen.

– I den lille biten som du sparer selv til deg selv, kan du derfor ta mye høyere risiko enn du kanskje tenker er naturlig, sier Kvadsheim.

Er det bare et par år til du skal ta ut pengene, bør du være litt forsiktig – men det gjelder uavhengig om du er 40 år eller 70 år, mener han.

– Selv om du er blitt pensjonist, skal du kanskje ha sparepengene stående i aksjemarkedet i mange år. Da er det ingen grunn til å ta ned risikoen ennå.

ØKONOMIEKSPERT: Hallgeir Kvadsheim. Foto: John Terje Pedersen / Dagbladet

Offensiv sparing

Dagbladet har bedt Kvadsheim og to andre spareeksperter om å anbefale en offensiv sparestrategi for en 55-åring, en 62-åring og en 67-åring.

Beløpet de skal investere: 100 000 kroner. Pengene skal ikke røres før etter fylte 77 år.

– Hvis du velger en offensiv strategi, må du ikke bli skremt hvis markedene plutselig faller med 40 prosent. Det er viktig å kunne stå i det, og klarer du ikke det, bør du heller velge noe tryggere, sier Kvadsheim.

55-åringen:

– Her ville jeg valgt 100 prosent aksjefond hele veien, fram til kanskje fem år før du skal ta pengene ut. 

Det spiller ingen rolle om du er 25 eller 55 år, Kvadsheim ville uansett ha gått for en pakke med 70 prosent globalt indeksfond og 15 prosent framvoksende markeder. 

– Det resterende kan du enten ha i et godt, norsk aktivt aksjefond eller aller helst et globalt SMB-fond. Da har du en veldig god spredning av aksjepengene dine over veldig mange ulike markeder.

62-åringen:

Også denne aldersgruppa kan bruke den samme «grunnmuren» som over.

– Du har 15 år med sparing foran deg, og i de ti første bør du spare med 100 prosent aksjer. Ta ned risikoen ved 72 år, det vil si at du bytter noen av aksjefondene med det som kalles rentefond når det nærmer seg uttak.

– Velg gjerne en kombinasjon av likviditetsfond og globale obligasjonsfond, det har bankene ofte gode tilbud på.

Start også gjerne med rentefondene når du skal ta ut av sparingen din, råder han.

– Det er litt enklere å få gjort, rett og slett, og det gir mer likviditet.

67-åringen:

For den som er 67 år og «bare» har ti års sparehorisont, er det lurt å velge en 80-20-variant, det vil si at du sparer 80 prosent i aksjefond og 20 prosent i rentefond.

– Fem år før pengene skal tas ut, kan du ta ned risikoen ved å øke andelen med rentefond, sier han.

To tredeler av aksjefondene dine bør være i et global indeksfond, og den siste tredelen i en miks av framvoksende markeder, global SMB og kanskje Norge.

– Jeg er både litt for og imot å ha norske aksjefond med i miksen. Da legger du jo strengt tatt flere egg i én kurv, i og med at du er nordmann med pensjoner og bankrente i Norge. Men nå har jo norske aksjefond vært fryktelig gode lenge, og nordmenn har en tendens til å ville ha noen penger her som de kjenner selskapene det investeres i.

Selv om du er blitt pensjonist, skal du kanskje ha sparepengene stående i aksjemarkedet i mange år.

Hallgeir Kvadsheim

– Skal du gjøre det veldig enkelt for deg selv, kan du ha alt i et globalt indeksfond. Men sørg i så fall for å inkludere framvoksende markeder, som Kina, Taiwan og Sør-Korea.

For mange er trolig alternativet til aksjesparing å la pengene stå på sparekonto i banken, tror Kvadsheim.

– Velger du aksjemarkedet, kan du nok forvente å få en realavkastning på det mangedobbelte av hva du får i banken på 22 år.

100 prosent aksjer

– Du bør være ganske offensiv selv når du passerer 67 år. Statistisk sett har du fremdeles 20 år igjen med utbetalinger, og da er det greit å ta risiko. Brede fond, god spredning og risikodisiplin er nøkkelen for å klare å holde seg til planen.

Det sier Mads Johannesen, rådgiver og aksjeekspert i Clairon. Han har tro på denne investeringsstrategien for de tre aldersgruppene:

55-åringen:

Her ville han plassert hoveddelen i aksjemarkedet. Tidshorisonten er fortsatt lang nok til å tåle betydelige svingninger. Et globalt aksjefond, gjerne kombinert med et bredt norsk eller nordisk fond, gir god eksponering mot vekst. Eventuelt kan man supplere med et temafond eller et aktivt forvaltet aksjefond for å øke avkastningspotensialet. 

– For en på 55 år, kan det absolutt forsvares å ha 100 prosent aksjer, sier han.

62-åringen:

Denne gruppa bør fortsatt være tydelig investert i aksjer, men med litt mer balanse, mener han. 

– Jeg ville valgt en kombinasjon av globale aksjefond og et kombinasjonsfond med noe renteandel. Rundt 60–70 prosent aksjer gir fortsatt en god risikoprofil, samtidig som man reduserer risikoen for å bli hardt rammet av et børsfall rett før eller tidlig i pensjonsfasen.

Til 62-åringen anbefaler Johannesen et kombinasjonsfond, og trekker særlig Alfred Berg Optimal, som har hatt en avkastning på 19 prosent siste året.

– Gå for et fond som gir deg godt og vel 75 prosent aksjeeksponering, og resten i renter. Da er du faktisk litt mer offensiv enn Oljefondet, som ligger på ca. 70-30 prosent aksjer og renter. Samtidig har du 25 prosent renter eller kontanter, og det gjør at du hele tida er litt beskyttet mot store svingninger.

Han legger til:

– Alternativt kan du kjøre «bånn pinne» og ha 100 prosent aksjer helt fram. Og det er ikke nødvendigvis dumt. Du har levealdersstatistikken på din side, og bør egentlig gå motsatt vei enn pensjonsleverandørene gjør når de nedjusterer risikoen for denne aldersgruppa.

67-åringen:

Selv om pensjonsalderen nærmer seg, er det viktig å huske at pengene ofte skal vare i mange år framover. 

– Her ville jeg fortsatt hatt en betydelig andel i aksjer, men mer kontrollert. Et godt kombinasjonsfond eller en miks av aksjefond og rentefond kan være fornuftig. For eksempel 50-55 prosent aksjer, resten i rente- og høyrentefond for å dempe svingningene. 

– Selv om du går av med pensjon. skal du fortsatt statistisk leve 20 år til. Det rettferdiggjør at du fortsatt bør være i aksjemarkedet.

Til 67-åringen ville Johannesen kjøpt et såkalt absolutt-fond, der målet er å oppnå positiv avkastning, uansett om børsen går opp eller ned.

– Dette er fond som har 75 prosent aksjer, 13 prosent obligasjoner og litt mer kontanter. Et eksempel er Vibrand Absolutt A, et offensivt kombinasjonsfond som har gitt 20 prosent avkastning det siste året. Det er veldig bra, sier han.

Selv en som har fylt 67, bør ta ganske høy risiko, mener han.

I 2024 hadde 67-åringer, uavhengig av kjønn, en forventet gjenstående levetid på 19 år, ifølge Statistisk sentralbyrå.

– Du kan altså regne med å leve til du blir minst 86 år. Da har du nesten 20 år med sparing foran deg, og det er lang tid i aksjemarkedet.

Velger du å ta ut deler av pengene underveis, bør du likevel beholde investeringsstrategien for å sikre avkastning på de gjenstående verdiene dine.

– Husk at pengene ofte skal utbetales over mange år. Da gjør du lurt i å fortsette å skape verdier av det du har. Ikke gå i den fella at du bare satser på trygge renteplasseringer på alt når du begynner å ta ut av aksjemarkedet.

AKSJEEKSPERT: Mads Johannesen. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet

Sjudobler beløpet

Fordi vi lever lenger enn før, er vi nødt til å ta mer risiko med sparepengene, mener Johannesen.

– Alt blir bare dyrere og dyrere. Skal man klare å holde tritt med inflasjonen, må man rett og slett kjøre litt ekstra på i aksjemarkedet.

Tør du å være litt offensiv i sparingen, vil du kunne mangedoble beløpet på 100 000 kroner – selv uten flere innskudd.

Johannesen har regnet på hvor mye beløpet på 100 000 vil kunne øke i de 15 årene fra 55 til 77 år, hvis man ikke setter inn mer penger i fondssparingen:

Han tar utgangspunkt i en inflasjonsjustert avkastning på 9,5 prosent, som er et konservativt anslag, mener han.

Etter 22 år er de 100 000 kronene blitt til hele 736 395 kroner.

– Det gir deg 7,3 ganger mer penger, for å si det enkelt. Det er jo ikke verst.

Hvis 55-åringen sparer i ytterligere tre år uten å røre pengene – til fylte 80 år – med en avkastning på 10 prosent, er de 100 000 kronene blitt til 1 083 471 kroner.

– Samme sparebeløp i bank, med en snittrente på 3 prosent, blir totalt 185 000 kroner.

Sparer du i et kombinasjonsfond med 8 prosent rente i 15 år, i årene 62 til 77 år, vil du sitte igjen med 339 974 kroner.

– Skulle du spart i bank, hadde du bare fått 144 830 kroner. Med andre ord dobler du beløpet bare ved å sette pengene i et kombinasjonsfond i stedet for bank.

Det gir deg 7,3 ganger mer penger, for å si det enkelt. Det er jo ikke verst.

Mads Johannesen

Og hva med 67-åringen, som bare har ti år igjen til 77 år, hva kan vedkommende forvente?

Ti års sparing i et kombinasjonsfond med 8,5 prosent avkastning vil gi 226 098 kroner.

– Du vil doble pengene og vel så det ved å spare i aksjefond i stedet for i bank. Jo mer risiko du tar, desto bedre, selvfølgelig. Og så handler det jo også om «timing». Men etter ti år i bank, vil beløpet på 100 000 bare utgjøre 128 000 kroner, så forskjellen blir stor uansett – også uten ytterligere innskudd.

2,2 millioner kroner

Setter du inn månedlige innskudd i tillegg, blir forskjellen enda større.

– La oss si at du setter inn 1500 kroner i måneden på de ti årene med 8,5 prosent avkastning. Da har du investert til sammen 280 000 kroner. Etter ti år i aksjemarkedet, sitter du igjen med 505 272 kroner. I bank: 332 390 kroner.

Hvis du som 55-åring setter inn 2000 kroner hver måned fram til 67 år, har du investert 388 000 kroner. Etter 12 år i fond med 9,5 prosent avkastning utgjør summen 854 460 kroner.

Lar du lar pengene stå fram til 77 år, men ikke sparer mer, sitter du igjen med 2,2 millioner kroner, ifølge Johannesens beregninger.

– Da har du på mange måter forandret livet ditt, vil jeg påstå, sier han.

Klarer du å spare litt penger hver måned, merker du godt den såkalte rentes-rente- effekten, altså den akkumulerende avkastningen på et investeringsbeløp.

Også ved å spare et så lavt beløp som 500 kroner i måneden, vil resultatet få en enorm innvirkning på din økonomi som pensjonist, påpeker han.

– Kraften i å sette sparingen på autopilot, er ekstremt sterk. Klarer du å sette bare litt penger inn i aksjemarkedet her måned, vil rentes-rente-effekten få veldig stor betydning for sparepengene dine.

Våge å ta risiko

– For å få økonomisk handlingsrom også etter fylte 77 år må man tenke lenger enn tradisjonell pensjonsalder, sier Joar Hagatun, porteføljeforvalter i Kron.

– For mange betyr det at sparepengene får 10–20 års horisont, selv om man allerede er i 60-årene. Med så lang tidshorisont er aksjer fortsatt den viktigste kilden til avkastning.

Tåler du svingninger, kan en høy aksjeandel passe i alle aldersgrupper – også når man nærmer seg 77 år, mener han.

– Det gjelder særlig når man tar med at de fleste vil motta pensjon fra folketrygden livet ut. Den kan i praksis ses på som et rentefond med ekstremt lav risiko.

Når en stor del av inntekten er så trygg, tåler sparepengene som skal supplere dette betydelig aksjerisiko.

– Den største risikoen for mange eldre er derfor ikke børsfall, men å investere for forsiktig og ende med for lav avkastning over tid, sier han og legger til:

– Folk har tapt milliarder i avkastning på å ha langsiktige penger på bankkonto. Og det i seg selv gir jo en risiko for ikke å få ut potensialet av pensjonssparingen sin.

Den største risikoen for mange eldre er derfor ikke børsfall, men å investere for forsiktig.

Joar Hagatun

Hagatun har satt opp eksempler på hvordan 100 000 kroner kan investeres offensivt for de tre aldersgruppene, med mål om ekstra forbruk etter 77 år.

For alle de tre aldersgruppene ville han valgt:

  • Aksjer: 20 prosent Norge (aktive fond), 10–20 prosent framvoksende markeder (indeks eller aktiv), 60-70 prosent globale indeksfond (eventuelt en andel aktive fond).
  • Renter: 70 prosent likviditets- og obligasjonsfond, 30 prosent nordisk/global høyrente.

Gitt at du har en betydelig sparing i folketrygden og tåler at det svinger litt, kan alle de tre aldersgruppene ligge opp mot 95-100 prosent aksjer.

– Hvis man ser på de 100 000 kronene isolert sett, kan dette være fornuftige strategier. Men det finnes mange veier til Rom, og mange veier til en god pensjonsoppsparing. Og de tre porteføljene jeg har satt sammen, tar deg alle dit. Men det handler egentlig mest om du tåler at det svinger litt på veien eller ei, sier Hagatun.

100 000 kroner er jo mye penger, men ikke når vi snakker pensjon, sier han.

– Sammenliknet med den veldig sikre og trygge alderspensjonen fra folketrygden, der mange vil få 200 000-500 000 kroner eller mer årlig utbetalt, hvert eneste år, er jo 100 000 kroner et relativt lavt beløp. Dermed kan man fint forsvare å ta maks risiko med sparepengene.

55-åringen:

Aksjer 95 prosent, renter 5 prosent

  • Norske aksjefond: 19 prosent
  • Framvoksende markeder: 14 prosent
  • Globale aksjefond: 62 prosent
  • Likviditet/obligasjon: 3,5 prosent
  • Høyrente: 1,5

Sum: 100 prosent

62-åringen:

Aksjer: 80 prosent, renter: 20 prosent

  • Norske aksjefond: 16 prosent
  • Framvoksende markeder: 12 prosent
  • Globale aksjefond: 52 prosent
  • Likviditet/obligasjon: 14 prosent
  • Høyrente: 6 prosent

Sum: 100 prosent

67-åringen:

Aksjer: 65 prosent, renter: 35 prosent

  • Norske aksjefond: 13 prosent
  • Framvoksende markeder: 8 prosent
  • Globale aksjefond: 44 prosent
  • Likviditet/obligasjon: 24,5 prosent
  • Høyrente: 10,5 prosent

Sum: 100 prosent

– Skal man sikre kjøpekraft og økonomisk frihet langt inn i alderdommen, må man tørre å ha en betydelig andel aksjer også sent i livet. Folketrygden gir tryggheten, aksjefondene gir mulighetene, sier Hagatun.

AKSJEEKSPERT: Joar Hagatun. Foto: Kron/Storebrand

Ikke bare USA

Så hvorfor ikke bare gå for et indeksfond, for enkelhetens skyld?

– Det handler nettopp om at et globalt indeksfond i dag opptar USA godt over 70 prosent av indeksen. Det er ikke særlig god risikospredning. I tillegg er indeksfondene internt i USA veldig eksponert mot de største selskapene, som jo er konsentrert rundt KI-boomen. 

Dersom de høye forventningene til inntjeningen for KI-bransjen ikke slår til, er man utsatt for et betydelig fall, påpeker han.

– Det skyldes at KI-aksjene i det amerikanske markedet er priset på et usedvanlig høyt nivå.

Derfor er det lurt å spre risikoen, aller helst ved å ta inn framvoksende markeder med veldig viktige land, som Kina, India, Sør-Korea, og ikke minst Sør-Amerika.

– På toppen av det kan du ta inn litt norske aksjefond, gjerne med en aktiv Norge-forvalter, eller to.

Flere norske aktive aksjefond har vist gode resultater over tid, ifølge Hagatun.

– Norge har vært et marked der tallene viser at aktiv forvaltning har vært lønnsom, både på kort og lang sikt.

Det er én viktig forskjell porteføljene til de tre gruppene i eksempelet: risiko.

– Forskjellen er bare hvor mye verdiene vil svinge. Jo mer rentefond du blander inn, desto lavere blir nedturen dersom det skulle komme en finanskrise eller en kalddusj i finansmarkedet.

Så hva kan man regne med å ha tjent på denne sparestrategien ved fylte 77 år?

– Banksparing er alternativet for mange, og historisk sett har man gjerne fått 6-8 prosent høyere avkastning på aksjeporteføljer med høy risiko enn på bankrente. Så stor blir nok ikke forskjellen framover. Likevel kan man kanskje forvente å få opp mot dobbelt så høy avkastning som ved vanlig banksparing.