I juni var solenergi for første gang i historien den største strømkilden i EU, ifølge tankesmien Ember. “Seieren” var imidlertid med knapp margin: 22,1 prosent mot 21,8 prosent for kjernekraft.
Økningen i solenergi var hele 22 prosent sammenlignet med samme måned i fjor, og ifølge analytikerteamet skyldtes fremgangen i hovedsak kontinuerlig utbygging av solkraftanlegg i kombinasjon med perioder med høye temperaturer og mye sol.
De store sesongsvingningene fra solcelleanlegg har vært gjenstand for kritikk, og de to siste vintrene har solkraftproduksjonen i EU på det laveste utgjort kun tre–fire prosent av energimiksen. Til sammenligning har kjernekraft ligget stabilt på 22–25 prosent.
Men i sommer var sesongvariasjonen svært beleilig – hetebølgene førte nemlig til at airconditionanleggene ble kjørt hardt, og produksjonen fra solcelleanleggene gjorde det mulig å håndtere den økte etterspørselen etter strøm.
Den rekordhøye produksjonen hadde dessuten en oppløftende bieffekt: Den fortrengte kullkraftproduksjon, som utgjorde rekordlave 6,1 prosent av energimiksen. Frem til 2018 lå kullandelen jevnt over tyve prosent. De store synderne innen kull var, ikke uventet, Tyskland og Polen, som til sammen sto for nesten 80 prosent av produksjonen.
Analytikerne bak rapporten mener Europas energisystem gradvis løsriver seg fra berg-og-dalbanen som gass- og kullprisene representerer. “Den store muligheten”, som er uttrykket de bruker, er å investere i mer fleksibilitet – spesielt batterier – slik at strømproduksjonen fra sol- og vindkraftanlegg også kan benyttes i morgen- og kveldstimene. Mange land i EU er allerede godt i gang, men det blir ikke billig.