Nordlys-turismen til Tromsø har eksplodert. Stadig flere innbyggere kjenner nå på de mange negative konsekvenser: dyrere å leie bolig, utrygghet i trafikken, trengsel på busser, forsøpling og slitasje på natur, økende arbeidslivskriminalitet.
Mange huseiere har sluttet å leie ut hybler til studenter fordi inntektene fra Airbnb er blitt vanvittig høye. Det er heller ikke uvanlig å høre historier om leietakere som blir sagt opp før turistsesongen. Langtidsleie blir vanskeligere, leieprisene stiger. Problemene med å finne bolig til en akseptabel pris, får konsekvenser for rekruttering til store deler av arbeidslivet. Dette rammer ikke bare helsevesenet, slik den såkalte sykepleierindeksenkan gi inntrykk av, men fagarbeidere, butikkansatte og yrkesgrupper med vanlige lønninger. Folk må si nei til å jobbe i Tromsø, og arbeidslivet får ikke de ansatte de trenger.
Turister fra Kina fanger nordlyset fra høyden over Ersfjorden i Tromsø.
Foto: ND
Lokal kontroll forsvinner. Tromsø er blitt ei melkeku: Fjellheisen er kjøpt opp av et utenlandsk oppkjøpsfond. Nasjonale og internasjonale hotellkjeder og bilutleiekjeder tjener stort, mens overskudd beskattes der hovedkontorene befinner seg – langt utenfor Tromsø. Veksten i etterspørselen etter ‘northern light adventures’, med guiding og persontransport, skaper store muligheter for uautoriserte tilbydere utenfra.
Vi har hatt alvorlige trafikkulykker og utallige utforkjøringer med involverte sjåfører uten erfaring med snø. Redningstjenesten og politiet bruker store ressurser. Nylig døde to personer i kollisjon med en bil kjørt av turister. Kommentarfeltene er fulle av historier om nestenulykker. Denne utbredte utryggheten førte til at Veivesenet nylig innkalte til hastemøte. Dessverre har ikke hastverket med møte ført til konkrete tiltak.
Stortorget i Tromsø 29. oktober 2025. |
Foto: Torgrim Rath Olsen
Innbyggerundersøkelsen er klar; flere enn 7 av 10 mener at turismen er blitt for stor. Vi har et alvorlig demokratisk problem når innbyggerne opplever at deres folkevalgte og offentlige myndigheter ikke vil iverksette tiltak for å begrense den eksplosive veksten i turisme. Noe må snarest gjøres for å beskytte bomiljøet til folk som bor her året rundt. Her er noen forslag:
Avinor må ta bredere samfunnsansvar
De fleste turister kommer med fly. Det er et paradoks at en heleid statlig virksomhet ikke bidrar til å regulere omfanget av flytrafikken, men i stedet vil utvide flyplassen for å tilpasse til den økte etterspørselen som de selv har lagt til rette for. Avinor må sette en øvre grense på utenlandske landingstillatelser i Tromsø, og vri trafikken mot andre nordlys-destinasjoner som Bodø, Evenes, Alta, Kirkenes.
Begrense Airbnb
I mange borettslag er det allerede en øvre grense på 60 netter per år for kortidsutleie. I Reykjavik er det innført en generell grense på 90 netter korttidsutleie per år. Tromsø bør snarest innføre en slik øvre grense for alle boliger. Det vil bidra til mer levelige leiepriser og bedre bomiljø for folk som bor og har sine helårsjobber her. Samtidig vil en slik øvre grense redusere oppkjøp av boliger med formål kortidsutleie.
Turister på bybussen ved avgang fra Tromsø lufthavn. |
Foto: Torgrim Rath Olsen
Bilutleie
For å få førerkort i Norge, inngår obligatorisk kurs i glattkjøring og mørkekjøring. Det er et mysterium at ikke tilsvarende kompetanse kreves for utlendinger som vil kjøre bil på denne tida av året. Dersom det innføres krav om glattkjøringskurs for å leie bil i Nord Norge, vil mange heller ta buss, maxitaxi, eller leie bil med sjåfør. Utkantbefolkningen vil da ikke lenger måtte sitte med hjertet i halsen når de kjører hjem i mørke!
Streng regulering av ‘opplevelsestilbyderne’
Turistenes betalingsevne er stor, og inntektsmulighetene tilsvarende. Mange tilfeller av arbeidslivskriminialitet og uautoriserte aktører er oppdaget. Politiet og Økokrim må stoppe den ulovlige virksomheten som undergraver markedet for seriøse lokale aktører. Statens veivesen må ha hyppige kontroller av mangler ved kjøretøy og brudd på vinterkrav for de mange busser og minibusser som driver opplevelsesturisme.
Merutgiftene for det offentlige kan finansieres gjennom en turistskatt. Den kan også brukes til å finansiere offentlige toaletter, søppelkasser, utfartsparkering og bedre turstier. Selvfølgelig har turistene råd til å finansiere merutgiftene de påfører lokalsamfunnet.
Innbyggerundersøkelsen viser at folk flest som bor her mener at nok er nok. Et bærekraftig nivå på turismen gir flere fordeler, men nå opplever altfor mange at vi har passert en smerteterskel. Nå må folkevalgte og myndigheter snarest ta ansvar med konkrete tiltak som vil begrense den ukontrollerte veksten i turismen og gjøre oss bedre i stand til å håndtere et bærekraftig nivå.