(Nettavisen) – Kronekursoppgangen påvirker lønnsoppgjør, det er helt åpenbart. Det reduserer bedriftenes vilje til å gå på og akseptere høye lønnsøkninger, sier Harald Magnus Andreassen, sjeføkonom i Sparebank 1 Markets.

Den norske kronen har styrket seg betydelig den siste tiden, og en euro koster nå bare 11,29 kroner, ned fra nesten 12 kroner ved årsskiftet. En dollar koster 9,53 kroner, ned fra rundt 10 kroner ved nyttår og 11,50 kroner i januar 2025.

I begge tilfeller er dette blant de sterkeste nivåene for kronen siden den store kronesvekkelsen i 2022 og 2023, slik at den god del av kronenedturen dermed er reversert.

Dette påvirer også vårens lønnsoppgjør. Der fagbevegelsen tidligere så for seg et historisk kraftig lønnshopp, kan kronehoppet setter kjepper i hjulene.

Bedriftene tåler mindre

I Norge forhandler industrien først – det såkalte frontfaget. Tanken er at lønnsveksten i Norge må tilpasses det bedriftene som konkurrerer med utlandet faktisk kan tåle. Her spiller kronekursen en hovedrolle:

Når kronen er svak: Bedriftene får mange kroner for varene de selger i dollar eller euro. Dette øker overskuddet og gir rom for høyere lønnstillegg. Det er nettopp det som har skjedd de siste årene.

– LO ser jo det alle kan se. Det er fjerde året på rad hvor lønnsandelen er lavere enn normalt. Altså det betyr at ansatte har en mindre andel av verdiskapingen enn det som har vært normalt i industrien, sier Andreassen..

Men når kronen styrker seg, får bedriften færre kroner for det samme salget. Overskuddet krymper, og evnen til å gi store lønnstillegg svekkes dramatisk.

Sjeføkonom i Nordea, Kjetil Olsen, forklarer at denne mekanismen nå kan bli arbeidsgivernes viktigste kort:

– Den litt sterkere krona vi har fått nå gjennom 2025 og inn i 2026, det vil jo bli brukt av arbeidsgiversiden. Lønningene skal settes for å bevare konkurransekraften til konkurranseutsatt industri, men baksiden av det er jo også at arbeidstakerne skal ha sin del av kaka over tid, sier han til Nettavisen.

Redusert vilje til store tillegg

Tall fra nasjonalregnskapet for 2025 viser at industriens overskudd har vært høye de siste årene, mens de ansattes andel av verdiskapingen har vært rekordlav. Dette har bygget opp under forventninger om et «fetere» oppgjør i år.

Andreassen mener imidlertid at den siste tidens kronehopp endrer regnestykket:

– Resultatene i næringslivet, i deler av industrien, frontfaget om du vil, blir dårligere fordi kronekursen allerede har styrket seg en god del. Og det demper da behovet for å øke lønningene for å få gjenopprettet balansen mellom eiere og ansatte, sier han.

– Svaret på det er at kronekursen kan bli sterkere, og da forsvinner resultatene av seg selv uten at lønningene må stige fort.

Bedre for lommeboken enn det ser ut til

Selv om en sterkere krone kan føre til lavere nominelle tillegg på lønnsslippen, er det ikke bare dårlige nyheter for arbeidstakerne. En sterkere krone gjør nemlig at prisveksten på importerte varer bremser opp.

Dermed kan man ende opp med en forbedret kjøpekraft selv med et mer moderat lønnstillegg, fordi hver krone blir mer verdt når vi handler i butikken eller reiser til utlandet.