Børge Brende får skyhøy lønn som sjef for World Economic Forum (Verdens økonomiske forum, WEF). Nå skal WEF granskes av sveitsiske myndigheter.
Brende har en årslønn på over 1,9 millioner dollar – i overkant av 23 millioner norske kroner, samtidig som WEF nyter godt av en status som «ideell stiftelse», noe som gir skattefrihet i Sveits.
Den enorme lønnsbruken har nå ført til at det sveitsiske stiftelsestilsynet (ESA) har startet undersøkelser. Ifølge avisen Blick følger myndighetene nå nøye med på om midlene faktisk går til stiftelsens formål.
Nils Güggi, direktør for stiftelsestilsynet, er krystallklar på at de må gripe inn dersom pengene brukes feil:
– Forbundsstaten har som oppgave å forhindre at stiftelsens formue brukes til andre formål enn det som er fastsatt, uttalte han til avisen.
Les også: Erna Solberg tar avstand fra Børge Brendes Epstein-kontakt
Massiv statlig støtte
Men skattefordelen er bare starten på fordelene WEF.
Totalt understøttes WEF med 36,5 millioner franc årlig (ca. 456 millioner norske kroner) fra den sveitsiske offentligheten. Det er en statsstøtte som er blitt kritisert i flere omganger. Blant annet går 32 millioner franc (ca. 400 millioner norske kroner) fra det sveitsiske forsvarets budsjett til å sørge for sikkerheten til verdenseliten.
– Jeg mener det ikke er statens oppgave å støtte et privat storarrangement med ekstra millionbeløp, understreker Marionna Schlatter, medlem av det sveitsiske parlamentet for De Grønne, overfor Nettavisen.
Marionna Schlatter.
Foto: Alessandro Della Valle
Hun viser til at WEF har hundrevis av millioner i omsetning, krever høye medlems- og deltakeravgifter og utbetaler millionlønn til sine ledere.
Les også: Verdens økonomiske forum vil gjennomgå Børge Brendes Epstein-kontakt
– Det er legitimt å spørre om disse subsidiene er proporsjonale.
Schlatter mener det er problematisk at WEF ikke betaler skatt.
– Politisk stilles det spørsmål ved om denne statusen fortsatt er rettmessig, sett i lys av de høye inntektene, de betydelige reservene og lønnsnivået i toppledelsen. Når en organisasjon ikke betaler føderal skatt, men samtidig benytter seg av betydelige offentlige midler – direkte eller indirekte – er det på høy tid med en grundig gjennomgang, legger Schlatter til.
Parlamentsmedlemmet mener skattefritak og statlig støtte forutsetter at åpenhet og lavere lønninger.
– Uten fullstendig offentliggjøring av regnskapet, samt godtgjørelsene til stiftelsesstyret og ledelsen, kan ikke parlamentet foreta en seriøs vurdering.
WEF svarer: – Betaler skatt til både Norge og Sveits
Etter at Nettavisen tok kontakt med World Economic Forum, svarer organisasjonens mediesjef, Anais Rassat, på kritikken. Hun svarer ikke på kritikken om pengestøtte, men avviser at Brende personlig nyter godt av spesielle skattefordeler.
Brende står oppført i norske skattelister med en inntekt på 16 millioner kroner og betaler 1,7 millioner i skatt til Norge. Den tidligere Høyre-toppen har en formue på 13 millioner kroner, ifølge tallene.
Les også: Mener alle bør granskes
– Ansatte i World Economic Forum mottar ikke diplomatiske privilegier eller immunitet, og er ikke fritatt fra å betale skatt. Børge Brende betaler skatt i både Sveits og Norge, i samsvar med begge lands lover og regler, samt skatteavtalen mellom de to landene, skriver Rassat i en e-post til Nettavisen.
Når det gjelder de mye omtalte millionlønningene og granskningen fra sveitsiske myndigheter, bekrefter WEF at de er i dialog med tilsynet.
– World Economic Forum er i en profesjonell, regelmessig og konstruktiv dialog med den sveitsiske tilsynsmyndigheten ESA. Vi oppgir ikke spesifikke lønnstall. Lønningene til forumets ledelse fastsettes av styret (Board of Trustees), og tilsvarer gjeldende referansedata for Sveits, utarbeidet av eksterne eksperter, uttaler Rassat.