– Jeg ville snakke åpent med min datter på ni år om hvor forskjellige vi kan se ut. Hvor unik hver eneste kropp er – både i sin helhet men også vulvaen. 

Hanne Lamon jobber som fotograf i Belgia. I 2022 startet hun kunstprosjektet «Vulva Obscura». 

Motivasjonen var å visualisere mangfold. Vise at utseendet på kropper og underliv er mer nyansert enn det som framkommer i sosiale medier. 

– Mange kvinner vet faktisk ikke hvordan deres egen vulva ser ut. 

Det som overrasket Hanne mest da hun begynte å fotografere kvinnenes underliv, var skammen mange bar på. 

– En av de første kvinnene jeg fotograferte, en venninne, sendte meg melding dagen i forveien. Hun var nervøs for hva jeg kom til å synes om vulvaen hennes. 

Foto: Hanne Lamon

Denne engstelsen skulle vise seg å være som en pandemi blant kvinnene hun møtte.

Gjentatte ganger fikk skammen kvinnene til å tvile dagen før fotografering. 

– Etterpå var de derimot svært takknemlige. Jeg fikk, og får fortsatt, meldinger om hvor helende opplevelsen har vært. Kvinner forteller at de plutselig ser annerledes på sin egen kropp og vulva.

Hannes mål var å vise så mye variasjon som mulig. Bildene representerer derfor kvinner mellom 18 og 60 år. 

– Etnisk mangfold ble en utfordring. Av rundt hundre kvinner fotograferte jeg i underkant av ti kvinner med minoritetsbakgrunn. 

Foto: Hanne Lamon

– Hvorfor ønsket kvinnene selv å delta?

– En 18 år gammel kvinne deltok fordi hun ønsket å fjerne sin egen skam. Siden hun var 14 år, hadde hun ønsket å gjennomføre intimkirurgi fordi hun sammenliknet seg med vulvaer hun hadde sett i pornofilmer og på nettet. De indre kjønnsleppene hennes var lengre enn det hun så der. 

Gjennomgangsmelodien i møte med de fleste kvinnene var: 

«Min er annerledes». 

– De aller fleste kvinnene jeg snakker med, beskriver underlivet sitt som stygt, feil eller unormalt. Mange tør ikke engang å se på seg selv, fordi de er redde for hva de skal oppdage, sier sexolog og parterapeut, Tone Haldorsen.

SEXOLOG: Tone Haldorsen Foto: Jørn H. Moen / Dagbladet

Haldorsen mener vi, gjennom sosiale medier og porno, blir presentert for et snevert bilde av hvordan et kvinnelig underliv kan se ut: glatt, symmetrisk, operert og «perfekt». 

– I virkeligheten kan størrelsen på indre kjønnslepper, farge og form være svært varierende. Kunnskapsnivået er generelt for lavt når det gjelder kvinners underliv.

Sexologen er tydelig på at kosmetisk kirurgi av indre kjønnslepper sjelden er nødvendig.

– Den eneste legitime grunnen til å operere, er hvis kjønnsleppene er til hinder for et normalt liv – for eksempel hvis det er smertefullt å trene, gå eller leve som man ønsker. Det skal handle om fysisk helse, ikke estetiske idealer.

Hanne tok bildene fordi hun mener det er viktig å gjøre vulva til et tema vi kan snakke åpent om. 

– Jeg vet ikke hvordan det er på norsk, men på nederlandsk inneholder ordet for kjønnslepper («schaamlippen») ordet «skam» («schaamte»).  At ordet skam er innebygd i betegnelsen, er ganske slående. «Vulvalepper» ville vært et riktigere begrep. 

Foto: Hanne Lamon

Også begrepene vagina og vulva mener hun ofte brukes feil. 

For ordens skyld: Vulva er den ytre, synlige delen av kjønnsorganet, mens vagina er den indre delen.

Hanne gir skole og utdanning mye av skylden for manglende kunnskap om vulva. 

– Studier viser at skolen ikke gir korrekt informasjon – særlig ikke om kvinnelige kjønnsorganer eller kvinnelig nytelse. Selv i medisinsk utdanning er det svært lite kunnskap og oppmerksomhet rettet mot vulva.

Foto: Hanne Lamon

Fotografen forteller at et fåtall av kvinnene var åpne om at de hadde gjennomført intimkirurgi. 

– En av dem gjorde det til tross for at partneren mente hun burde la være. I dag føler hun seg tryggere på vulvaen sin, men legger fortsatt merke til asymmetri og kan føle seg usikker på det, selv om vulvaer ofte ikke er symmetriske.

I møte med kvinnene var det flere som fortalte at de hadde brukt lang tid på å akseptere sitt eget underliv, mens andre var komfortable og tilfreds. 

Hanne forteller at hun har fått mye positiv respons på kunstprosjektet. 

– Jeg opplever stor interesse for prosjektet, og er glad for å kunne bidra til åpenhet rundt det kvinnelige kjønnsorganet. 

Foto: Hanne Lamon

Elle: 

Jeg deltok fordi jeg selv har erfart hvor sterk skammen rundt kvinnekroppen kan være. 

Ved å delta ønsket jeg å forvandle noe av denne skammen til styrke og bevissthet. Å skape rom for mer oppmerksomhet rundt hva det vil si å være kvinne, for mer forskning – og for mindre skam knyttet til hvordan vulvaen ser ut.

Prosjektet til Hanne Lamon var noe det virkelig var behov for, ikke bare i samfunnet generelt, men også for meg personlig.

– Hva slags forhold har du til din egen vulva?

Det er et forhold som har utviklet seg, og som fortsatt er i vekst. Noen ganger konfronterende, men fremfor alt frigjørende – og mer nært enn noen gang. Og med en dyp takknemlighet for det hun gir meg i dag.

Linda: 

– Hvorfor ønsket du å delta?

– Fordi jeg er bevisst på hvilken påvirkning bilder, særlig av kvinnekropper, publisert på nettet kan ha på samfunnet, og spesielt på unge jenter. 

– Disse bildene viser ofte skjønnhetsidealer og «perfekte» kropper som i de fleste tilfeller ikke er reelle. De er ofte retusjert eller overser minoriteter fullstendig.

Foto: Hanne Lamon

Som kvinne med røtter i Peru, og som mor til to tenåringsdøtre, følte jeg det som min plikt å samarbeide med Hanne. Vi trenger å bryte tabuer og vise ekte representasjoner av kvinnekropper, fordi mangfold finnes overalt – også når det gjelder vulvaer.

– Hva slags forhold har du til din egen vulva?

– Jeg oppdaget min egen vulva først som voksen. Jeg vokste opp i et katolsk miljø i Peru, hvor det nærmest er tabu å snakke om vulva. Likevel føler jeg meg veldig komfortabel med kroppen min og med vulvaen min. Jeg er takknemlig for å ha en. Det er ingen grunn til å skamme seg. Hver eneste vulva er et kunstverk.

Foto: Hanne Lamon

Heidi: 

Vulvaen min er ganske stor, med store kjønnslepper som er tydelig synlige når jeg står naken med bena litt fra hverandre. 

At kjønnsleppene har vært store har til tider vært upraktisk – for eksempel når jeg har syklet lenge, eller når jeg har lett etter undertøy. Mange truser og stringtruser, særlig de som markedsføres som «sexy», har veldig smale innlegg og dekker rett og slett ikke kjønnsleppene mine.

Takket være noen partnere som viste meg at de virkelig likte vulvaen min slik den er, begynte jeg gradvis å få mer selvtillit. Men det tok lang tid. Og jeg er fortsatt ikke helt i mål.