Kort fortalt
Fastelavnsbollene har endret seg i bakerihyllene med svensk og dansk innflytelse.
Tradisjonelle boller med syltetøy og krem har fått selskap av semler med mandelmasse og varierte boller som kanelsnurr og wienerbrød.
I København har fastelavnsbollene nådd luksuriøse høyder med varianter toppet med trøfler til 750 kroner.
I Norge har sesongen utvidet seg, og interessen for boller ser ut til å øke igjen.
Sammendraget er laget av ChatGPT og godkjent av DinSide.
Vis mer
Vis mindre
Vi må snakke om fastelavnsbollene. For det har skjedd noe i bakerihyllene.
Vi skal ikke langt tilbake før det var ganske forutsigbart: En hvetebolle, delt i to, fylt med syltetøy og krem, med et lett melisdryss.
Så begynte det å skje noe.
– Svenske semler har det vært i flere år allerede i noen bakerier, men det er flere og flere som nå serverer denne bolla, sier Torunn Nordbø, daglig leder i Opplysningskontoret for Brød og Korn, til Dinside.
– Noen bakerier har jo kun semler, med mandelfyll og pisket krem.
Torunn Nordbø
Torunn
Nordbø
Opplysningskontoret for brød og korn
Dette er den svenske innflytelsen. Men de siste par årene har hun observert noe nytt: Noen varierer også selve bollen, med kanelsnurr, wienerbrød og brioche.
– Det er den danske innflytelsen, sier Nordbø til DinSide.
En søndag, mellom 1. februar og 7. mars, baker vi boller med krem og setter opp fastelavnris. Men hvorfor feirer vi dagen? Video: Storyblocks/NTB / Nora Bakketun
Danskene har også hatt en mye friere tilnærming til fyll. Den eneste konstanten er krem, men den kan gjerne være smaksatt.
Svensken og dansken og nordmannen
Nordbø forteller at selv om danskene var først ute med å variere bakverk, har de også lekt litt med dette i Sverige i minst et tiår. Og de siste årene har det tatt av: Hun har kommet over både semle-pizza og semle-wrap.
– Svenskene utforsker både form og innhold, men ikke nødvendigvis samtidig.
De har også prøvd seg med chips med smak av semler. Og vi glemmer heller ikke fastelavnsburgeren fra Burger King, som også prøvde seg i Oslo en sesong.
NY SMAK: Norske chipsprodusenter har eksperimentert med smak av julebrus, pinnekjøtt og appelsinsjokolade. I Sverige har de laget chips med smak av semler siden 2020. Foto: Produsenten
Fastelavnsbollene blir også stadig morsommere å se på, forteller Nordbø.
– Vi ser også at man putter bær i kremen, slik at den får litt mer farge, og mange bruker sjokolade eller nøtter.
Sjefskonditor på Sommero Jared Chuah, har laget en skandinavisk fastelavnsbollehybrid til Kafé Lucy i Hotel Sommerro på Solli plass i Oslo.
– Jeg tenkte at både den svenske og den norske er litt kjedelig, så hvorfor ikke ta det beste fra begge to?
Bollen er utformet som en skillingsbolle, med mandelmasse og smør i svingene, med litt hakkede salte marconamandler for krønsj. De ferdig stekte bollene er penslet med kardemommesirup. Alt dette skal bidra til å holde bollen saftigere.
STILLE LUKSUS: Jared Chuahs fastelavnsboller er blant annet fylt med hakkede marconamandler, også kjent som «kongen av mandler» og toppet med en plate karamellisert sjokolade. Ingen kaviar, ingen trøfler, og en edruelig pris. Foto: Elisabeth Dalseg
Så er bolla toppet med krem, hjemmelaget blåbærsyltetøy, og til slutt en liten plate av karamellisert sjokolade, som gir et nikk til det tradisjonelle bollelokket.
Dansk luksus
I København har fastelavnsbolletradisjonene tatt helt av, og når uante ekstravagante høyder. I fjor laget bakeriet på d’Angleterre, et av hovedstadens mest ærverdige hoteller, en variant som var toppet med gull og kaviar, til den nette sum av 450 kroner.
Ville bollepriser: – Fullstendig galskap
I år har de dratt den enda lenger, og byttet ut kaviar med trøfler. Prisen? 750 norske kroner. Denne måtte forhåndbestilles, og ble tidlig solgt ut, skriver hotellet på sine nettsider.
– Det er veldig gøy, men det treffer ikke helt våre kunder på Kafé Lucy, sier Chuah.
Han forteller at det er mye som skjer i helga, det er Valentines og vinterferien starter på Østlandet, så de ville sørge for at de ikke ble sittende igjen med masse svinn.
Vekker internasjonal oppmerksomhet
Det har de sluppet.
Men så har også deres fastelavnsbolle en langt mer edruelig prislapp enn de villeste danske. Til 69 kroner er den et lite knepp rimeligere enn de dyreste bollene vi har sett i Oslo, som koster 80 kroner på Talormade.
Og det er ikke som om bollene på Talormade, som er donutinspirert, bare uten hull, rekker å samle støv i hyllene. Innehaver av Talormade, Talor Browne, har tidligere beskrevet fastelavnsbollesesongen som «hunger games» overfor DinSide.
Utvider sesongen
Fastelavnsbollene er tradisjonelt et søtt og fett startskudd for fasten, som skulle fylle opp energilagrene våre. Nå er de dekadente fristelsene tilgjengelige i flere uker i forkant, forteller Nordbø.
– Sesongen har utvidet seg. Riktignok ikke like mye som i våre naboland, der de nærmest starter med en gang over nyttår, vi er litt mer edruelige i Norge, forteller hun.
Martine Espeland, som har EM-gull i konditorfaget, forteller Dagbladet den beste måten å spise en fastelavnsbolle på. Video: Elisabeth Dalseg
– Her er det mer to-tre uker før, og så er det størst denne uka.
Når det er sagt, er det ganske nøyaktig fire uker siden DinSide så den første fastelavnsbolla i disken på en kafé i Oslo, men det hører til unntakene.
– Det varierer litt hvor i landet man er, sier Nordbø, og peker på at fastelavnsbolletrenden treffer jo veldig i den norske bolletrenden som ikke synes å ha noen ende.
– Nå har vi tenkt at det kanskje har dabbet litt av, men det ser ut som om det øker igjen nå, i forbindelse med fastelavn.
Ifølge Nordbø kan flere av håndverksbakeriene i byen fortsatt fortelle om mange bestillinger på forhånd og lange køer nå før fastelavn.