– Det er mye vi ikke har planlagt. Og går vi tom for penger, er det nok alltid noen som trenger å lære seg nynorsk.

Hverdagen er tilbake for fullt. Normalt ville Anne Sofie vært i klasserommet på St. Olav videregående i Sarpsborg, og Espen på Kvernhuset ungdomsskole i Fredrikstad.

I stedet pakker de sekker og krysser av punkter på en reiseliste som strekker seg fra Ulsteinvik i vest til Peru i sør.

Reise fra barna

– Vi har snakket om det i mange år, sier Anne Sofie.

De hadde en plan for da barna flyttet ut:

«Når reiret er tomt, stikker vi.»

– Vi er faktisk allerede to år på overtid.

De to har vært et par siden 2007. Til sammen har de tre barn fra tidligere forhold – i dag er de alle voksne på 21, 27 og 28 år.

– Er det vanskelig å reise fra dem?

– Det var vanskeligere å dra da de var små, innrømmer Espen.

– Nå er det ikke så vanskelig. Den eneste ulempen er at vi mister barnas enorme reiseglede. Den er fin å dele.

Slitasje – og drømmen om noe annet

Espen har jobbet i skolen i 27 år, Anne Sofie i 25. Planen om å legge ut på en lengre reise har vært der i nesten like mange år.

Men dette blir langt fra deres første reiseeventyr.

Siden de traff hverandre for snart 20 år siden, har passet fått kjørt seg. Espen har besøkt rundt 50 av verdens land.

Bla videre for å se flere bilder:

Hopp over karusellen.

  • undefined

    Foto: Privat

    Dykking på Filippinene.

    Foto: Privat

  • undefined

    Foto: Privat

    Dykking på Filippinene.

    Foto: Privat

  • undefined

    Foto: Privat

    Safari i Kenya.

    Foto: Privat

  • undefined

    Foto: Privat

    En husketur etter båttur fra Palawan til Coron.

    Foto: Privat

  • undefined

    Foto: Privat

    Kajakktur på Filippinene.

    Foto: Privat

  • undefined

    Foto: Privat

    Skattekammeret i Petra, Jordan.

    Foto: Privat

  • undefined

    Foto: Privat

    Frukthandling i Ho Chi Minh i Vietnam.

    Foto: Privat

Der hvor andre barn har fått bunad eller scooter i konfirmasjonsgave, har deres fått opplevelser. Dykking på Bali, safari i Kenya og øyhopping i Thailand. Hele gjengen har vært med.

Foto: Privat

Selv har Anne Sofie og Espen vært alene på mange turer. Senest i Filippinene.

– Hva er det med reising?

– For meg er det som en skattejakt. Vi leter etter gullstedene, de små historiene du tar med deg videre, svarer Anne Sofie.

Espen nikker.

– Du lærer mye om andre og deg selv. Det å se andre kulturer er givende. Det er mange mennesker i verden. De fleste lever annerledes enn oss, og gjør det på andre måter, sier han.

– Må leve mens vi kan

Responsen fra venner og kollegaer har vært positiv. Arbeidsgiverne har støttet dem.

For Anne Sofie handler det også om noe mer.

– Jeg har mistet mange jeg er glad i de siste årene. Min beste venninne gikk bort, og jeg har også mistet nær familie.

– Da blir det tydelig for meg at du må leve mens du kan. Du kan ikke bare vente til pensjonistalderen. Hvem vet om helsa holder? Det er ikke sikkert du får sjansen senere.

Foto: Privat

Espen smiler.

– Det er litt vanskeligere å ta Inka-stien med rullator.

300.000 og bonuspoeng

Permisjonen er ulønnet. Økonomien måtte planlegges nøye.

– Vi har spart siden 2007, sier Espen.

De har satt av penger hele veien, justert ned på utgifter, og gjort noen endringer på forsikringer, abonnementer og lån.

August er første måneden de ikke får penger inn på konto.

– Da begynner det fort å renne ut, fortsetter han.

Espen Hjardar har jobbet som lærer i 27 år, og har mye fint å si om yrket. Likevel innrømmer han at han merker en stor forskjell fra da han startet.
Foto: Erik Hagen

De regner med at reisen vil koste rundt 300.000 kroner. Store utgifter som flybilletter er allerede betalt.

– Vi har også spart bonuspoeng.

Å spare til blant annet reiser gjennom bonuspoeng, har blitt mer og mer populært. Mange samler poeng når de bruker kredittkortet.

Disse poengene kan byttes inn i varer og tjenester; som blant annet hotell eller flybilletter.

– Smått har blitt til mye. Flyreisen hjem er faktisk dekket av bonuspoeng, forteller Espen.

Fra fyr til fjell

De begynner med en ti dagers norgestur: Runde fyr, Tafjord, Ulsteinvik, DNT-hytter. Så venter to måneder med en sammenhengende tur før 2025 er over.

Marokko. Atlasfjellene 4.200 meter over havet. Peru og Inka-stien. Colombia, Mexico, Guatemala. Båttur til Panama. Dykking i Belize. Costa Rica.

Etter jul tar de Asia.

– Vi har ikke lagt så mange planer der ennå. Det eneste vi vet, er at vi har en dato vi skal være på Sri Lanka. Derfra tar vi det som det kommer, sier Espen.

Og det virker som at det er litt av greia: Her skal de ta det litt som det kommer.

– Den verste ferien jeg kunne vært på, er et typisk cruise, sier Anne Sofie.

– Alt tilrettelagt, alt planlagt. For meg er det nesten straff. Ikke til forkleinelse for noen som liker det, men det er ikke for oss.

Enkle kår

Det er altså ikke femstjerners hoteller og luksuslivet paret er ute etter når de snører på seg sekken.

Anne Sofie beskriver heller netter i stolpehytter på stranden på Filippinene – madrass og myggnett – men i omgivelser mange har øverst på ønskelista si.

– Vi er vant til mye rart. Tåler du en gekko eller to, kan du få helt fantastiske overnattingsplasser til en liten penge på helt urørte steder.

– For oss er luksus stedet du bor på, ikke stjernene på hotellet, supplerer Espen.

Bobilen som lukter AC/DC

Anne Sofie og Morten kjøpte bobilen som et prosjekt – og har god humor på navnet den ble levert med.
Foto: Privat

Helt uten planer er de likevel ikke. I sommer kjøpte de en gammel bobil for 16.000 kroner – med et mål om å pusse den opp.

– Jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte, sier Espen.

– Den lukter som en AC/DC-konsert, en blanding av bensin, gammel fyll og noe ubestemmelig. Men kanskje blir den turklar til våren. Eller kanskje legger vi den ut for salg, sier Anne Sofie.

De smiler av usikkerheten.

– Det får briste eller bære. Alt skal ikke være så forutsigbart.