«Helsekøer» og «ventetidsløfter» preger Norges helsesektor. Arbeiderpartiet lover kortere ventetid, mens Høyre og Frp fnyser av lovnadene.

Selv om ventetiden virker å være på vei ned, er det fremdeles store forskjeller blant de ulike norske helseforetakene når det kommer til behandlingstid.

Nettavisens gjennomgang av ventetidstallene for Norges helseforetak viser store lokale forskjeller.

Med rett grep kan nordmenn spare flere måneder i behandlingskø, mener pasientombud Jannicke Bruvik.

Kan spare flere måneder

I Norge kan pasienter velge hvilket sykehus de vil bli behandlet hos. Behandlingsstedet kan både være offentlig og privat med en avtale med det offentlige helsevesen.

I praksis kan ordningen Fritt valg av behandlingssted spare deg mange uker med ventetid. For eksempel kan en som skal til generell kirurgi vente 196,7 dager for behandling i Helse Midt-Norge.

Velger man heller å bli behandlet i Helse Nord eller Helse Vest, er det i underkant av 50 dagers ventetid.

Med andre ord: Du sparer 148 dager i ventetid på å bytte helseforetak.

Bruvik mener altfor få nordmenn er klar over tilbudet, og enda færre benytter seg av det.

– Det er en lignende greie som de som jevnlig bytter bank eller strømselskap for billigere rente og billigere strøm. Så skjønner jeg at noen vegrer seg på grunn av reiseveien, forklarer Bruvik.

Les også: Fakturerte for gjenglemt leke på legekontoret

Helsedirektoratet har ikke tall på hvor mange pasienter som benytter seg av fritt valg av behandlingssted.

– Nordmenn er for dårlige til å bruke dette tilbudet. Det er en veldig god ordning som burde vært mye mer i bruk blant pasienter, forteller Bruvik til Nettavisen.

Se ventetidene på flere ulike behandlingstilbud nederst i saken.

Staten betaler

Bruvik mener det er for dårlig opplyst fra sykehusenes side. Flere tar kontakt med pasientombudet fordi de sliter med å navigere seg gjennom helsevesenet.

– Sykehusene har egne pasientrådgivere som kan hjelpe pasienter med ventetider og finne behandlingssteder. De er der for å hjelpe pasienter navigere dette kompliserte landskapet.

Les også: Tiril var om bord da båten tok fyr: – Trodde jeg skulle dø

Dersom man velger et sykehus langt unna som krever lengre reisevei, mener Bruvik det ikke er noe å vegre seg for.

– Staten betaler for nesten hele reisen til behandlingsstedet, riktignok billigste reisevei. Egenandel for behandling utenfor egen region er inntil 400 per vei, mot 171 kroner i egenandel per vei i egen region. Det gir en merkostnad på maksimalt 458 kroner i egenandel for behandling annet sted i landet.

Dersom man velger å bytte sykehus, vil sykehuset som faktisk gjennomfører operasjon/behandling sende regning til pasientens regionale helseforetak.

– Sykehusene foretrekker derfor ofte å operere sine egne. Det er ikke et veldig populært tilbud blant sykehusene, forklarer Bruvik.

Helsedirektoratet

Vegard Skau Ilseth, fungerende avdelingsdirektør for helserefusjoner hos Helsedirektoratet, sier de ikke vet hvor mange fastleger som spør pasientene hvor de vil henvises, eller vurderer dette basert på ventetidene.

– De fleste pasienter henvises naturlig nok til sitt lokale sykehus eller til behandlingssteder som ligger nær der pasienten bor, og det er vanskelig for Helsedirektoratet å mene noe om hvilke vurderinger som er gjort av pasient og henviser om dette, forklarer Ilseth.

Les også: Halvor Bakke er kreftfri: – Nå starter resten av livet mitt

Han viser til at det både på Helsenorge er en egen tjeneste der du kan velge behandlingssted. Han understreker samtidig at det er viktig at behandlingsstedene orienterer pasienter om retten de har til å velge hvor de vil få behandling.

– Helsedirektoratet er kjent med at det er variasjoner i hvordan denne informasjonen er utformet, sier han.

Bruvik mener det er i alles interesse å synliggjøre mulighetene norske pasienter har.

– Det er jo samfunnsøkonomisk vinn-vinn om folk benytter seg av dette. Man får spredd pasienter mer ut over landet og sykehustjenesten, forteller Bruvik.