Nå har han skrevet boken «Jeg vet ikke, jeg var ikke der», som både er en hyllest og kjærlighetserklæring til moren.
Men også en mørk historie om å kaste 40 poser med søppel når han kom på besøk, om lukten som han beskriver «tar fra deg språket», og om å ønske at det snart var over.
– Jeg forstår veldig godt at dette er noe folk har lyst til å se på nært hold og grave litt i, det er noe veldig tabu med det. Boken er et forsøk på å punktere ballongen litt – og beskrive skitt som skitt og død som død, sier Andreas Øverland.