Oda Indgaard Stortingsrepresentant og medlem av transport- og kommunikasjonskomiteen (MDG)

Publisert:
17. februar 2026 kl. 16:59
Oppdatert:
17. februar 2026 kl. 16:59

Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for debattantens egen holdning.

Finansutvalget har pekt på samferdsel som et av Norges største sløseriområder. I Adressa avviser Håkon Snortheim kritikken med at samferdselspolitikk ikke er bedriftsøkonomi. Det har han rett i. Men vi kan heller ikke lukke øynene for at analysene gang på gang viser negativ nytte for nye, store prosjekter. Særlig når mange negative konsekvenser ikke prissettes, som tap av matjord, natur og brudd med nullvekstmål i trafikken. Fremtidige vedlikeholdskostnader undervurderes systematisk.

De siste tiårene har store deler av samferdselsbudsjettet gått til kostbare og overdimensjonerte motorveier. Resultatet er høye bompenger, store naturinngrep og fallende lønnsomhet. Samtidig forfaller jernbanen og fylkesveiene.

Likevel fortsetter vi å planlegge og drømme om grandiose nye veiprosjekter. E39 Hordfast er ett eksempel: fire felt og en fem kilometer lang bru for å erstatte to ferger som frakter rundt 3500 kjøretøy daglig. Prislappen er anslått til 53 milliarder kroner. I Tyskland bygges det ikke firefelts motorvei før trafikken overstiger 25 000 kjøretøy i døgnet. I Norge har vi en tommelfingerregel som sier at trafikken bør være over 15 000. Altfor ofte ignoreres denne regelen.

Vi ser det samme i Trøndelag. Mellom Ulsberg og Berkåk planlegges det nå ny firefelts motorvei for 110 km/t på en strekning med rundt 4500 kjøretøy daglig. Det er vanskelig å kalle det nøkternt. Samferdselsminister Nygård snakker fint om å ta vare på det vi har, men disse prosjektene lever videre på hans vakt.

Etter mitt første halvår som samferdselspolitiker på Stortinget satt jeg igjen med samme inntrykk som finansutvalget: Prestisje veier ofte tyngre enn helhet. Vi har under 25 år på oss til å bli et nullutslippssamfunn. Matberedskap, naturtap og klima er høyt på dagsordenen. Likevel domineres både budsjetter og politiske vyer av nye veiprosjekter.

Samferdselspolitikk er en dårlig forretningsidé Sløsing på vei og bane

Under budsjettdebatten i Stortinget før jul handlet de fleste innleggene om enkeltprosjekter i egen valgkrets. Også i Nord-Trøndelag er forventningen til oss politikere tydelig: Du lykkes først når «din» veistrekning er prioritert. Men samferdselspolitikk kan ikke reduseres til lokal prestisje. Den må svare på hvordan vi skal transportere mennesker og varer på tvers av transportmidler trygt, effektivt og klimavennlig i fremtiden.

Samfunnsøkonomiske analyser er ikke feilfrie. Reisetid verdsettes høyt, mens naturtap og klima ikke tas med. Men selv med disse svakhetene er konklusjonen tydelig: Vi bygger for stort og for dyrt. Samtidig kjører folk på rasutsatte fylkesveier og er plaget av stadig mer godstrafikk på vei fordi jernbanen ikke er til å stole på for befrakterne.

Nå er tiden for en samferdselspolitikk som prioriterer vedlikehold, sikkerhet og helhet fremfor at budsjettene brukes på nye, glitrende veistubber for politiske fjær i hatten. Blir Jon-Ivar Nygård, Håkon Snortheim og øvrige politikerkolleger, både lokalt og på Stortinget, med på denne prioriteringen?

Hva mener du? Send inn din tekst til debatt@adresseavisen.no eller delta i debatten i kommentarfeltet nederst – og husk fullt navn!