– Jeg er så stolt av deg, sier danske Mimi Plæhner (51) fra Hobro.
Sønnen hennes, Mathias, ligner på mange måter andre 26 år gamle menn – med et pent og ryddig hjem, en utdanning med toppkarakterer og kjæreste.
Det går bra med ham.
Men det må det også. For det skal ikke mye til før en indre stemme forsøker å lure ham.
Bare følelsen av en glatt kvittering mellom fingrene, eller lyden av musikk fra en bettingreklame, kan trigge hjernen hans:
Kanskje bare ett spill til.
– Jeg vil leve et normalt liv, sier Mathias, som har levd med en stor hemmelighet i over ti år.
Mimi sender sønnen et kjærlig blikk.
– Ja, mamma, hvordan var jeg? spør han ertende.
– Han var en snill og herlig gutt med mange interesser, særlig fotball.
Mathias er en ekte fotballfan.
Han heier på Liverpool og bruker timevis på å følge heltene sine. Derfor skulle det heller ikke mye til før han, sammen med et par venner, begynte å vedde småpenger på kampene.
– Det var egentlig helt uskyldig.
Men snart utviklet veddemålene seg.
Han tar oss med tilbake:
Guttene utfordrer hverandre: «Tør du å satse mer på denne kampen?»
De står skulder ved skulder foran spillskjermene, mens konkurransen om å vinne mest – og satse størst – bare vokser.

Tre leger: Da drikker du for mye
– Det ble en intern konkurranse mellom oss. Og da jeg etter hvert ikke lenger hang med de vennene, fortsatte jeg alene, innrømmer han.
På dette tidspunktet er Mathias 16 år og har jobb etter skolen på Rema 1000.
Han har penger på konto. Spillene frister. Han sier ikke nei.
Han satser mer.
Og mer.
Til slutt spiller han ikke bare sammen med venner. Spillene blir med ham hjem. Helt inn på soverommet.
Etter hvert blir det noe han holder skjult for alle.
Samtidig begynner Mathias å forandre seg. Han er ikke lenger den glade gutten mamma kjenner.
Det ene øyeblikket smiler han, det neste er han sint.
Men det kan jo bare være tenåringstiden, tenker hun. Helt til han nok en gang smeller igjen døra når hun spør hvordan han har det.

Foto: Lars Horn/Baghuset
Ett spill fører til det neste.
Da Mathias fyller 18 år, åpner det seg en helt ny verden: nettbasert betting.
Nå trenger han ikke engang å kjøpe tippekupong. Alt er tilrettelagt på skjermen foran ham.
Han laster ned app etter app. Fargerike ikoner som nærmest konkurrerer om oppmerksomheten hans.
Det går lett nærmere 4 000 kroner i måneden.
Dag og natt følger han kampene, bare avbrutt av noen få timers søvn.
Mimi merker forandringen tydelig: blikket hans, fraværet, den korte lunta.
– Han lukket seg helt inne og ville ikke snakke med meg, forteller hun.
Hun tenker at det kanskje skyldes skilsmissen eller puberteten.
Han sover nesten aldri hjemme – bare hos venner. Til slutt flytter han ut for å slippe alle spørsmålene.
På videregående tar avhengigheten helt av.
Nesten alle timer og friminutt går med til å spille på odds sammen med venner. Samtidig begynner han å røyke cannabis. En ny avhengighet.
Likevel kjemper han seg gjennom videregående og løfter snittet sitt fra 0,7 til 7,4.
Til slutt må han flytte hjem til mamma igjen. Bort fra alt som trigger ham.
Han blir stadig mer innesluttet. Mimi kjemper for å nå inn til gutten sin.

Foto: Lars Horn/Baghuset
Dagene smelter sammen.
Mathias logger seg inn og spiller det ene spillet etter det andre. Ikke bare for pengenes skyld, men for selve kicket.
På autopilot finner han tilfeldige kamper. Amerikansk fotball, tennis, hva som helst.
Det spiller ingen rolle.
Spillet gir ham bare et øyeblikks ro fra alt det han forsøker å skyve unna.
Av og til treffer han også stort.
– Jeg vant en gang 150 000 kroner på én helg. Fire dager senere hadde jeg tatt ut 30 000, og tapt de siste 120 000 igjen. Det var både min største gevinst og mitt største tap i løpet av samme uke.

Boliglån: Sju muligheter når banken sier «nei»
Skjermen blir som en forlengelse av armen hans. Han sjekker konstant spillene sine, og pauser finnes ikke lenger.
Ikke engang da han blir med moren på båttur til Sverige.
Været er perfekt. Sola glitrer i vannet. Men Mimi ser knapt sønnen sin.
Mathias holder seg nede under dekk, klistret til telefonen.
Plutselig hører hun et høyt jubelrop.
Han stormer opp til de andre med et enormt smil og snakker i ett sett.
– Jeg hørte ham bare si noe om 30 000 kroner, forteller Mimi, fortsatt forbløffet over reaksjonen til sønnen.
Hun blir glad på hans vegne da han forklarer at pengene skal brukes til å betale ned gjeld.
Det virker ansvarlig, synes hun, og hun gleder seg over at han har vunnet så mye.
Mathias stråler.
Han har ventet på denne forløsningen.
Lykken varer ikke lenge.
Senere samme kveld kommer han opp til dem igjen, helt tom.
– Alt var borte. Han var helt fraværende og vanskelig å få kontakt med.
Mathias stopper ikke der.
Til tross for det store tapet fortsetter han.
– Den eneste gangen jeg fikk ro på den ferien, var da vi var på en øde øy i Sverige uten internett. Da kunne jeg slappe helt av. Det var det eneste som kunne holde meg unna spillingen, forteller han.

Foto: Lars Horn/Baghuset
Årene går.
Det ene spillet avløser det neste, og gjelden vokser jevnt.
– Det eneste jeg tenkte på, var det neste spillet mitt.
Han glir stadig lenger bort fra seg selv.
Venner og foreldre får korte svar, og små løgner om at alt går bra.
Samtidig kjenner Mimi stillheten og avstanden vokse, uten å ane hva sønnen egentlig holder på med.
Da pengene tar slutt, begynner Mathias å kjøpe PlayStation-konsoller og mobiltelefoner på avbetaling, for så å selge dem videre og skaffe raske penger.

Dårlig hukommelse? Seks faretegn
– Jeg var moralsk på skråplanet, men jeg befant meg på et sted som føltes umulig å komme seg ut av, forteller han.
Mimi kan bare se på mens gutten hennes blir blek, sky og isolert.
– Han lignet en zombie. Jeg fikk aldri øyekontakt med ham. Det var umulig i de årene.
Sakte, men sikkert begynner brikkene å falle på plass for Mimi.
Kan det ha noe med spillingen å gjøre?
Gjelden vokser til over en halv million kroner, og Mathias treffer bunnen.
For å få kontroll registrerer han seg i Rofus, et frivillig register der du kan sperre deg selv fra pengespill hos danske spillselskaper.
Tilgangen stenges, og han kjenner en lettelse han ikke har følt på årevis.
Men bare ett år senere begynner det å krible i fingrene igjen.
Spillreklamer og bonuser lokker.
– En måned senere hadde jeg åtte – ti profiler på ulike bettingsider igjen. Det bare fortsatte.
Han er tilbake i den velkjente tåka av spill, løgner og pengemangel.
Våren 2023 når han et nytt bunnpunkt.
Den første helgen i april gambler han som vanlig, men denne gangen bruker han husleia.

Studie: Ett vitamin kobles til ADHD
Den 5. i måneden går det opp for ham at kontoen er tom.
Ikke én krone igjen.
Han får småpanikk.
Den 7. april 2023 registrerer han seg på nytt i Rofus.
Fjorten dager senere starter han i behandling.
Der tar han testen for spilleavhengighet – selv om han fortsatt forsøker å overbevise seg selv om at han ikke er det.
Testen sier noe annet.
– Jeg får full uttelling. Jeg er spilleavhengig.
– Da kom han til meg og fortalte hva som egentlig foregikk. Plutselig ga alt mening. Og jeg er så stolt av ham, fordi han hadde styrken til å finne den riktige hjelpen, sier mamma.
Det har gått halvannet år, og Mathias er fortsatt spillefri.

Foto: Lars Horn/Baghuset
Sporene sitter fremdeles i kroppen.
Noen netter drømmer han at han spiller igjen. Han våkner gjennomsvett, helt til det går opp for ham at det bare var en drøm.
Også Mimi vet at noe aldri blir helt som før.
– Det blir ingen Flax-kalender til Mathias og brødrene hans lenger. I stedet får de sjokoladekalendere, sier hun.
Det er ett av de små kompromissene som følger med – og som Mathias har akseptert.
Han beskriver selv avhengigheten som «det vaglende støttehjulet». Noe som alltid er der i bakgrunnen, men som han nå har lært seg å leve med.
Til gjengjeld har han fått tiden tilbake.
Han bruker ikke lenger alle døgnets timer foran en skjerm.
Det er igjen plass til musikk, bøker og gamle guttedrømmer.
Siden han var 13 år, har han drømt om å reise til Sicilia.
Etter ett år uten spill kunne han endelig spare opp – og komme seg av gårde.
– Jeg vil bare leve et normalt liv. Og jeg er takknemlig for å ha vært gjennom alt dette. Det har gjort meg mer ansvarlig, sier han.
Hjelp mot spillavhengighet:
Blåkors Telefon: 800 800 40 Hjelpelinjen for spillavhengige
Hjelpelinjen
Telefon: 800 800 40
Chat og e-post via hjelpelinjen.no
Møtested for hjelp, informasjon og støtte – anonymt, gratis og uforpliktende.
Fastlege: Snakk med fastlegen din om spillproblemer, de kan henvise deg videre til psykolog, ruspoliklinikk eller lokal behandling.
Vis mer
Vis mindre