Lønnsoppgjøret

Altfor sterk prisvekst og høye renter kan gjøre årets lønnsoppgjør til et sjøslag.

TYDELIGE KRAV: LO-leder Kine Asper Vistnes under LOs representantskapsmøte tirsdag, der strategien for årets lønnsoppgjør ble lagt.
Foto: Annika Byrde / NTB

Så er det klart for ildprøven til LOs ganske nye leder, Kine Asper Vistnes (49). Tirsdag presenterte hun kravene foran vårens lønnsoppgjør, som ikke akkurat ligger an til å bli et vakkert eventyr. I forrige uke viste konsumprisindeksen en prisvekst på 3,6 prosent fra januar i fjor til januar i år. Dette har fått både Norges Bank og fagøkonomene til å trekke i bremsene når det gjelder mulig reduksjon i renta. Selv om kravlista er lang og inneholder mange prinsipielt viktige punkter, er det ganske klart at hovedoppgjøret 2026 vil handle mest om kroner.

Allerede uka før påske starter frontfagsforhandlingene. Også i år kommer resultatet av disse til å sette standarden for hele lønnsoppgjøret. LO har ikke gått ut med et eksakt lønnskrav, men at det minst vil ligge på i overkant av fire prosent går det an å fastslå. YS’ krav vil heller ikke ligge tilbake for dette.

Økt kjøpekraft vil være blant hovedkravene til arbeidstakerorganisasjonene og med den sterke prisveksten det ligger an til, betyr det at firetallet fort vil komme på bordet. Det kan bli svært krevende, særlig i offentlig sektor. Kommuneøkonomien vil bli presset ytterligere av høy lønnsvekst.

Det er lett å forstå at LO går såpass høyt ut. Sysselsettingen i Norge er høy og jevnt over går bedriftene bra. Dette er også noe av bakgrunnen for at Norges Bank holder igjen mer enn for eksempel kollegene i Sverige, når det kommer til rentenedsettelser. Samtidig skaper dette press på økonomien, men det utfordrer også arbeistakernes lommebøker. Når alt blir dyrere, er det automatikk i at dette også må gi utslag på lønnsslippene. 

Både LO og de andre store arbeidstakerorganisasjonene liker å fremme krav som anses som ansvarlige. I år kan de fort komme i skvis mellom ansvarligheten og medlemmenes legitime ønske om økt kjøpekraft. At den norske kronen nå ser ut til å styrke seg mot euro og dollar, skaper ekstra bekymring i eksportbedriftene. Det er heller ingen god utgangsposisjon for oppgjøret at prisveksten vil bli langt høyere enn 2,2 prosent, som regjeringen la til grunn i statsbudsjettet. Derfor kan dette fort ende som et veritabelt sjøslag.

Fortsatt er det noen uker til NHO svarer opp kravet fra arbeidstakersiden. 11. mars kommer det også et nytt anslag fra teknisk beregningsutvalg om prisveksten i år. Dette er to faktorer som vil påvirke temperaturen på forhandlingene, men det gir ikke høye odds å tippe på at det ender med møter hos Riksmekleren dagene etter påske. Og der blir det mer og mer travelt, jo lengre ut på våren vi kommer.