De har dårlige butikker, må spise junk food på undermåls kroer, og har ikke tilgang på treningssentre. De har ikke engang fortauer de kan gå på, eller sykkelstier i sine avsidesliggende avkroker.
Derfor sitter bygdefolket mer på ræva i bil, og sånt. Ikke skyld på nordlendingen for at han er feit! Han har ikke engang den spinkle fiffen på Oslo Vest å se på og sammenligne seg med, ifølge Lund.
Han har bare Trygve Slagsvold Vedum med pølse i gapet å se opp til.
Tjukkasene nordpå, har for alt Joacim vet, ikke engang hørt om utflytta influensere fra Nord-Norge, som har gjort Frogner-fruer av seg. Og som deler sitt kosthold og trening med hundretusenvis av følgere på Snapchat.
For har man trådløs internett på bygda egentlig? Eller holder man fortsatt på med oppringt internett via fasttelefonen? Kanskje det er derfor Lund mener at folk i nordnorske bygder ikke underlegges samme slankepress som resten av verden . De sammenligne seg bare med de andre feitingene på bygda.
Lunds analyse av by vs. bygd, og Oslo vs. Nord-Norge, er et perfekt eksempel på at helt adekvat statistikk ofte er grunnlag for ganske dårlig journalistikk.
Lund stiller aldri det viktigste spørsmålet en journalist skal stille seg. Og det er: Hvorfor?
For eksempel: Hvorfor har folk i Nord-Norge lavere utdanning enn de i Oslo?
Lund har sannsynligvis ikke vært i en nordnorsk bygd for å snakke med folk, før han reiv av seg faderlige råd og krav til politikere på vegne av de lavt utdannede i nord.
Hadde Lund vært i en nordnorsk bygd, hadde han sett at mange av de menneskene som inngår i statistikken som han utleder sine årsakssammenhenger fra, har en ting til felles.
De er gamle og blir eldre.
Problemet deres er ikke at de ikke vet forskjell på hjemmelaget surdeigsbrød og ultraprosessert kneip. Eller at de ikke har tilgang på chiafrø.
De er mennesker som i veldig mange tilfeller er, og har vært i stand til å fange eller dyrke sin egen mat, gjennom et langt og godt liv. Det er ganske høy kompetanse, det.
Den sunneste maten i hele verden, skreien, er bare å håve opp fra en båt rett utenfor døra deres for tida.
Disse menneskene har blitt eldre, mens deres barn, som utgjør en stor del av beholdninga av smartinga i Oslo, har forlatt bygdene. Det påvirker statistikken. For jo eldre vi blir, desto sykere blir vi. Og det påvirker mulighet for bevegelse.
Statistikk kan sjeldent gi direkte årsakssammenhenger for kompliserte utfordringer som fedme på populasjonsnivå. Men å se bort fra eldrebølgen er helt meningsløst.
Greia er Joacim, at vi har eksportert de unge, smarte tynnflisene våre til Vestre Aker, Frogner og St.Hanshaugen i flere tiår. Slik at dere kan se på dem, og de kan se på dere som har gått på Katta og hatt et helt yrkesliv i Akersgata.
Så kan dere holde dere slanke sammen, ved å sammenligne statussymboler.
For i følge Lunds logikk er statussymboler sterkere drivere for statistiske trender, enn store nasjonale demografiske omveltninger. Det holder jo ikke vann, men vil hisse på seg folk som ellers ikke abonnerer på Aftenposten.
La meg ta deg og Aftenposten til min favorittbygd i verden, Joacim. Bleik på Andøya i Nordland er for ordens skyld en landsby.
Bleik har en kombinert butikk og kafé. Du kan kjøpe avokado og broccolini på butikken på Bleik. Du kan kjøpe pinjekjerner, olivenolje og basilikum. I kafeen kan du velge mellom vafler og grøntfôr.
Du kan få tak i skreimølja, sei, hyse, blåkveite og breiflabb på Bleik. Du kan skyte rype i fjellet og elg i skogen. Du kan få tak i verdens sunneste bær, multer, fra et av de største myrarealene i landet. Andøya er kjent for sine rågode multer, og meget strengt regulerte multelag.
Du kan få tak i egg fra glade høner, økologiske poteter, og lokalprodusert kjøtt. Vesterålen har en egen REKO-ring og unge bønder organiserer seg så godt de kan, for å selge det de kan så nært de kan.
Kjøtt er for øvrig det som bøndene kan produsere så det monner i nord. Lund kritiserer Trygve Slagsvold Vedum, fordi Vedum liker kjøtt og trøkker i seg pølser.
Men skal vi ha selvforsyning med sunn, kortreist mat i nord må vi fange fisk, drive oppdrett, holde sau, geit og kyr, og dyrke rotgrønnsaker. Skal man bli matprodusent i Nord-Norge, er kjøtt et smart valg.
Jeg kan informere om at kikerter og bønner vokser dårlig her. Vi må produsere det vi kan.
Totalberedskap heter det. Lund får slå det opp, for all maten han spiser produseres ikke der han bor.
Vedum på sin side, kan sende et takkebrev til Aftenpostens kommentaravdeling.
Lund får Senterpartiet til å fremstå som et særs fornuftig parti for alle som ikke kjøper importerte chiafrø på Frogner, men kjøper dem fra nærbutikker som den på Bleik.
For hvem er det som har stått på barrikadene for at nærbutikkene skal overleve i grisgrendte strøk for å kunne selge lokale egg, men også kikerter og asparges til bygdefolk uten mastergrad?
Hvem har programfestet styrkingen av Merkur-programmet som gir investeringsstøtte til nærbutikker i norske distrikter?
Det er ikke Aftenposten, det skal være sikkert og vist.
Det stemmer for øvrig at feite nordlendinger trenger hjelp fra de spinkle smartinger i Oslo.
Det som trolig vil få fedmen ned i nord, er om de unge og spreke flytter ut av Oslo Vest, og heim. Til bygder der de, deres foreldrene , eller besteforeldre ble født. Det vil øke andelen frisk og sprek befolkning nordpå. Og fikse statistikken.
De gamle, de syke og de uføre, vil fortsatt være gamle, uføre og overvektige i større grad.
Men selve statistikken vil bli fikset. Vi vil få en utjevning av helseutfordringer basert på klasse og utdanningsnivå i Norge. Alt kan fikses med målrettet distriktspolitikk og utflytting av statlige kompetansearbeidsplasser fra Oslo.
Som er, igjen, ren Sp-politikk.
Det stemmer også at det er færre treningssentre på bygda, slik Lund skriver. Det er ingen på Bleik. Det er lite fortau også. Men det finnes en golfbane, kunstgressbane, skiløype og verdens vakreste og mest varierte tur-, løpe- og sykkelterreng. Det meste fikset på dugnad, det meste tilgjengelig for alle.
Hvis Lund gjør opptelling på norske OL-medaljer, vil han oppdage at mange av våre ypperste toppidrettsutøvere kommer fra bygder uten fortau.
Statistikk er grei pekepinn på store trender i samfunnet. Men journalistikk skal gå bakom trendene og søke å belyse årsaker for statistiske trender, ved å bruke flere kilder og observere verden.
Det gjør man fortsatt best ved at man kommer seg ut og snakker med de folkene man skriver om.
Lund kan starte med å ta seg en tur til Bleik.