Krister Hoaas Fagsjef politikk og kommunikasjon i Sjømat Norge
Publisert:
18. februar 2026 kl. 15:03
Oppdatert:
19. februar 2026 kl. 00:09
Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for debattantens egen holdning.
I 2025 døde en lavere andel fisk i merdene enn på mange år, andelen fisk som hadde sår og andre skavanker ble drastisk redusert til den laveste siden 2021. Det har tilsynelatende ikke Adresseavisen fått med seg.
I lederartikkelen «Laksedøden kan ikke fortsette» refser Adresseavisen norsk havbruksnæring for at overlevelsen for laks i norske merder er for lav. Vi er enige i at overlevelsen bør og skal bli vesentlig høyere, men timingen for pekefingeren fra Adresseavisen er underlig.
Faktum er at utviklingen de siste to årene viser at dødeligheten går ned, slaktekvaliteten går opp. På begge disse områdene, som er de mest brukte indikatorene på velferd, går i riktig retning. Det betyr ikke at næringen er i mål – langt ifra – men det betyr at beskrivelsen i Adresseavisens leder er i beste fall unyansert.
Dette kan endre hvordan du handler mat Nå må da Stortinget ha lært, eller?
Tall fra Fiskeridirektoratet, Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet viser en nedgang i både antall fisk og andel fisk som døde i norske havbruksanlegg. De gjelder for begge de to siste årene. I antall er reduksjonen på elleve prosent, i andel er nedgangen på 15 prosent.
Veterinærinstituttets beregning av dødelighetsrisikoen i sjøfasen var 14,2 prosent i 2025, en nedgang på 2,5 prosentpoeng og 15 prosent lavere enn i 2023. Det er det laveste nivået på minst ti år.
Det er også en andel som ligger tett på det vi ser i annen husdyrproduksjon på land, til tross for at produksjonstiden er mange ganger lenger for laksen, som dermed også eksponeres for langt flere trusler i sitt mange ganger lengre liv.
Ser vi på de to produksjonsområdene som dekker Trøndelag (PO6 fra Nordmøre til Sør-Trøndelag og PO7 som dekker Nord-Trøndelag og Bindal) gikk andelen fisk som døde ned med henholdsvis 34,5 og 27,8 prosent fra 2024 til 2025.
Skal vi kaste bort mat på biogass?
Den laveste kvalitetskategorien, «produksjonsfisk», som inkluderer fisk med sår og andre skavanker, har falt til sitt laveste nivå siden 2021. Dette betyr at en større andel av fisken kommer til slakt i god kondisjon. Det er en vesentlig årsak til at volumet som produseres øker. Veksten er altså en konsekvens av en positiv utvikling i merdene. Dette er også noe analyseselskapet Kontali peker på.
Det er gjort et nummer av at volumet har økt i områdene som har fått trukket ned sin tillatte kapasitet og at det skal bety at Trafikklyssystemet ikke har fungert. Sjømat Norge er enige i at systemet ikke fungerer, men dette er ikke et argument. I disse områdene er det satt ut færre fisk under villaksen utvandringsperiode og det er vesentlig lavere lusetall.
Det er krevende å holde seg oppdatert og å sette seg grundig inn i utviklingen for norsk havbruk. Ingen i havbruksnæringen mener alt er godt nok. Men tiltak virker, og tallene viser dette tydelig.
De siste årene har vi sett lavere dødelighet, lavere sårandel og høyere kvalitet, lavere bruk av rensefisk og medikamenter, færre rømte fisk og lavere innslag av rømt fisk i elvene.
Alt dette bidrar til en enda mer bærekraftig matproduksjon, med enda lavere klimaavtrykk, som sikrer arbeidsplasser langs hele kysten, bosetting og beredskap. Selv Adresseavisen burde kunne glede seg over det.
Hva mener du? Send inn din tekst til debatt@adresseavisen.no eller delta i debatten i kommentarfeltet nederst – og husk fullt navn!
Rettelse:
I den første versjonen av artikkelen sto det at Adresseavisen refser norsk havbruksnæring for at overlevelsen for laks i norske merder er for høy. Det skulle stå lav. Rettet 19.02 kl 00.08.