Jordbruk, Politikk | Regjeringens forslag møtes med skepsis: – Ikke godt nok

Bøndene i Innlandet var i harnisk da Stortinget snudde 180 grader tidligere i år, og mente at både matproduksjon og lokale arbeidsplasser sto i fare.

Nå ligger en potensiell løsning på bordet fra regjeringens side.

Forslaget møter verken jubel eller trampeklapp hos Stange-bonde Louise Gjør. Hun og andre lokale bønder mener kompensasjonen som foreslås er altfor lav.

Dette er bakgrunnen:

• Bakgrunnen er at flertallet på Stortinget nå vil si ja til nye tungmetall-krav fra EU. De tillate grenseverdiene av kadmium i løk senkes nå med 40 prosent, noe som skaper utfordringer for produsentene.

• I januar ble det klart at MDG og Høyre legger fram et forslag i Stortinget om å likevel innføre EU-forordningen som senker grenseverdien for tungmetallet kadmium i løk allerede fra 1. juli i år.
• Arbeiderpartiet har bekreftet at de vil støtte forslaget, som dermed har flertall i Stortinget.
• Norsk Landbruksrådgivning (NLR) opplyser at 44 prosent av Norges løkproduksjon skjer på Hedmarken og noen steder på Toten. Dette inkluderer stikkløk.
• Rundt Mjøsa er det mye jord med alunskifer, noe som medfører større risiko for at kadmium-verdiene kan krype opp mot og over de nye grenseverdiene.

Erkjenner utfordringer

Onsdag gikk det ut en pressemelding fra Ap-regjeringen som adresserte fortvilelsen og sinnet blant løkprodusentene i Innlandet.

Der erkjenner regjeringen at de nye grenseverdiene for i løk kan påvirke deler av produksjonen.

«Den nye grenseverdien for kadmium i løk innføres 1. juli 2026. Med den nye grenseverdien, risikerer bønder som produserer løk i områder med kadmiumrik jord, at deler av løkavlingen ikke kan selges. Regjeringen vil derfor foreslå å etablere en risikoavlastning for bøndene som kan bli påvirket økonomisk av den nye grenseverdien», heter det i pressemeldingen.

Den 29. januar vedtok Stortinget at regjeringen skulle komme tilbake, senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett, med forslag om støtte til ytterligere kartlegging av kadmium i berørte områder.

Regjeringen skal også vurdere andre midlertidige tiltak for å avhjelpe løkprodusenter ved inntektsbortfall.

– I revidert nasjonalbudsjett vil vi foreslå en risikoavlastning for 2026 som kan gi forutsigbarhet for bønder som blir berørt av den nye reglen, sier landbruks- og matminister Nils Kristen Sandtrøen (Ap).

Kompensasjon

Ordningen vil ha en kompensasjonsgrad på 70 prosent for løkavlinger som kommer over den nye grenseverdien.

– Landbruksdirektoratet skal utforme ordningen så raskt som mulig, og har en estimert samlet kostnad på fem millioner kroner. En forutsetning for ordningen er at den ikke skal ta bort insentivene for produsenten til å gjennomføre tiltak for å redusere kadmiumnivået. Ordningen skal gjelde for 2026. Det gjør at løkprodusenter kan sette løk denne våren med mindre risiko, heter det i pressemeldingen.

Regjeringen vil i tillegg foreslå for Stortinget i revidert nasjonalbudsjett fem millioner kroner til kartlegging av kadmium i berørte områder. Kartleggingen skal foregå i 2026. Dette arbeidet vil gi viktig kunnskap om mengde kadmium i jorda slik at produksjonen i større grad kan tilpasses.

– Forslagene forutsetter Stortingets godkjenning.

Ikke fornøyd

HA var i kontakt med den lokale løkbonden Louise Gjør da Stortingets avgjørelse ble et hett tema sent i januar.

Hun er ikke fornøyd med forslaget som nå legges fram.

– En samlet kostnad på fem millioner kroner til alle løkbønder er altfor lavt. Bare løkprodusent Einar Stadshaug kan alene tape mer enn den summen. Styreleder i Innlandet Bondelag synes også dette er et slett forslag, sier Louise Gjør til Stangeavisa.

Hun er skeptisk til forslaget på flere punkter.

– Vi synes en kompensasjonsgrad på 70 prosent er for lav. Vi ønsker oss en egenandel på fem prosent. Og så må Stortinget godkjenne forslaget også da, sier Louise Gjør.