Den moderne tolkningen av Wuthering Heights, med Margot Robbie (35) og Jacob Elordi (28) i hovedrollene, setter fyr på både kinolerretet og kommentarfeltene.
Filmen, som er regissert av britiske Emerald Fennell (40), drar inn store summer internasjonalt – og også i Norge strømmer publikum til kinosalene.
Men samtidig som flere lar seg rive med av lidenskap, sex og moderne estetikk, mener andre at klassikeren har mistet noe av sjelen på veien.
TV 2s filmekspert Camilla Laache mener reaksjonene i stor grad handler om publikums forhold til originalen.
– Det er nok stor forskjell på dem som har et sterkt forhold til boka, og dem som ikke har det, sier Laache til TV 2.
– Samfunnskritikken er skrellet bort
Laache mener flere konkrete grep har bidratt til å fyre opp debatten.
– Noe av det som splitter, er at Jacob Elordi, altså Heathcliff, er hvit i filmen. Det er han sannsynligvis ikke i boka. I tillegg er det flere som mener at Margot Robbie er feilcastet, sier hun til TV 2.
20250910 GMN: Film- og serieanmelder Camilla Laache om den norske seriehøsten.
Foto: Agnes Mogstad / TV 2
Samtidig tror hun reaksjonene handler like mye om filmens formspråk som rollevalgene.
– Hvis man går inn og forventer et tradisjonelt romantisk kostymedrama, så er det jo ikke det man får. Filmen er moderne, overdådig og dratt langt ut, sier hun og legger til:
– Det er de samme regissørene som sto bak filmen «Saltburn», og man ser den samme estetikken og bruken av musikk. Det er en tydelig moderne vri.
OVERDÅDIG: Jacob Elordi og Margot Robbie under en scene fra «Wuthering Heights».
Foto: AP / NTB
Hun tror den tydelige moderniseringen er en viktig grunn til at filmen treffer yngre seere, og trekker frem stjerneduoen i front.
– Det er ganske heftige sexscener, og jeg synes kjemien mellom de to er god og funker bra.
GOD KJEMI: Camilla Laache mener stjerneduoen har en god kjemi i filmen. Her fra en scene fra «Wuthering Heights».
Foto: AP / NTB
– Samfunnskritikken som ligger i boka, er i stor grad skrellet bort. Her er det først og fremst fokus på det romantiske forholdet mellom de to. Klasseperspektivet ligger der fortsatt, men det er tonet kraftig ned, sier hun, og understreker:
– Jeg synes ikke det er problematisk at den er modernisert. Kjemien er der, og den er stilistisk helt vidunderlig. Men den traff meg ikke helt i hjertet.
– Jeg elsket den!
Forfatter og kulturhistoriker Helena Brodtkorb er blant dem som har latt seg rive med. I podkasten «Dannet uten piano», som hun har sammen med siviløkonom og skribent Nadina Bouhlou, er dommen klokkeklar:
– Jeg elsket den! sier hun i den nyeste episoden.
Brodtkorb utdyper overfor TV 2 hva hun liker så godt med filmen:
KULTURPODKAST: Helena Brodtkorb og Nadina Bouhlou driver kulturpodkasten «Dannet uten piano».
Foto: Stephanie Sikkes
– Jeg liker både boka og filmen, og jeg tenker på de to som helt forskjellige univers. Du må bare kjøpe den versjonen Emerald Fennell har skapt, sier hun til TV 2 og fortsetter:
– Hvis du skal være sur fordi det er avvik fra romanen, kunne du like gjerne latt være å gå på kino. Dette er noe helt annet.
For henne er det regissørens kompromissløse lek med klisjeer og visuelle overskudd som gjør at filmen engasjerer:
– Dette er en overfladisk film. Men det er veldig mye dybde i overflaten hvis du setter pris på det og forstår at filmen er bygget på klisjeer. Jeg tok det for det det var, og jeg syns det var fantastisk!
IMPONERT: Helena Brodtkorb imponeres av filmens visuelle overskudd.
Foto: AP / NTB
Et selvstendig kunstverk
Selv om noe av samfunnskritikken fra boka er tonet ned, er Brodtkorb uenig at den er skrelt helt bort:
– Klasseskillet er tydelig skissert, og regissørens visuelle språk minner meg litt om Tim Burton; overdrevne kostymer og scenografi som viser både klasseforskjeller og stemning, sier hun og legger til:
– Jacob Elordi er jo en utrolig hot mann, og han gjør en fantastisk rolle. Samme hvordan Heathcliff har vært i boka, så er dette en veldig sterk Heathcliff-figur.
Brodtkorb understreker at bok og film bør betraktes som to separate verk:
STJERNE: Jacob Elordi spiller hovedrollen «Heathcliff». Her under en scene i filmen.
Foto: AP / NTB
– Boken er superinteressant og langt mer alvorlig enn filmen, men jeg synes filmen får lov til å stå på egne ben og bør tolkes på helt egne premisser – som et selvstendig kunstverk med sin egen fortelling.