Hver helg kommer Egon Holstad og Marianne Lein Moe med hver sine kulturelle anbefalinger på hva du kan bruke tiden din på, både hjemme i din egen stue, ute blant folk eller sammen med familien i løpet av helgen.

Egons tre anbefalingerKonsert: Martin Hagfors (Bastard Bar torsdag 26. februar)
EKSILAMERIKANER: Martin Hagfors kommer endelig tilbake til Tromsø under eget navn. Det blir skikkelig stas.
Foto: Hilde Honerud

Jeg kjenner av og til på litt dårlig samvittighet for at jeg i denne spalten bare anbefaler konserter som skjer i helgene (jo da, det er helge-anbefalinger her, men likevel), og derfor vil jeg være skikkelig ellevill og crazy og gjøre et lite unntak her, nemlig å anbefale en konsert som går av stabelen neste torsdag, så har du dessuten skikkelig god tid til å planlegge.

Eksilamerikaneren Martin Hagfors har vært en vesentlig bidragsyter i det utvidede musikkmiljøet i Norge i en årrekke. Han har gitt ut en drøss plater under eget navn og – ikke minst – under etiketten Home Groan. I tillegg har han levert som både lyrisk og musikalsk bidragsyter til en haug med flinke folk, der alt fra Helldorado, Ida Jenshus, Bigbang, Benidicte Brænden, Respatexans (Hellbillies på engelsk) er på merittlista.

I 2024 ga han ut plata «London Dry» sammen med Hellbillies-frontfigur Aslag Haugen, og i fjor laget han og Valkyrien Allstars nye versjoner av mange av Hagfors egne låter og satte det sammen til ei plate.

Nå er han endelig alene på ei scene igjen, under eget navn. Det håper jeg mange får med seg. Fordi Martin Hagfors er usedvanlig flott live, der han veksler mellom gode låter og morsomme historier til det som alltid blir veldig fine kvelder. Og fordi både du og ham fortjener det. Og nå vet du om det ei knapp uke i forveien. Sees der.


GODT: Men livsfarlige når de opptrer i flokk.
Foto: Macks Ølbryggeri og Aurora Spirit DistilleryØl: Gullmack

Det er fortsatt mye nytt hipsterøl som anbefales her og der, som smaker såpe og kun lages av mikrobryggerier som har ei total varebeholdning på fire fat, og der eksotiske frukter som vokser langs ekvator er innholdets hovedbestanddel.

Derfor er det på høy tid å slå et slag for en gammel traver, nemlig klassikeren Gullmack, denne gullforgylte bølla som faktisk er det ølet Vinmonopolet selger mest av. I Norge. Ølet en underlagret pils med mye mer fylde enn den litt svakere lillebroren sin, Grønn-pilsen (også en flott rakker), og som gjør den helt suveren til sjømat/skalldyr, eller bare til ren og skjær nytelse uten noe annet til.

I disse møljetider, kommer den virkelig til sin rett, ikke minst om man supplerer med dens beslektede akevitt (som lages av Bivrost). At den er litt mer alkoholsterk enn lillebroren, er nettopp det som gjør den hakket bedre.

Men vær forsiktig. De er livsfarlige når de opptrer i flokk, så de to ekstra prosentene kan være greie å gjøre oppmerksom på. Ute på byen har både Ølhallen og Jernbanen herligheten på fat, mens den kan kjøpes på halvlitersbokser på Vinmonopolet. Der koster hver boks en skarve femtilapp, og du finner også lite-varianter. All Gullmack til folket!

TV-serie: Rome (HBO Max)
BLODIG: Det legges lite imellom når det gamle Rom(a) fremstilles på HBO. Blodig, promiskuøst og hedonistisk. Perfekt, med andre ord.
Foto: HBO Max

Å se eldre serier (på nytt eller for første gang) er kult. Denne HBO-serien begynte jeg nylig å se igjen, over et decennium etter jeg så den første gang. Serien var i sin tid en av de mest påkostede som var laget, og den ser fortsatt storslagen og gloriøs ut. Kostymene, bygningene, kulissene og hele smørja ser suverene ut, og serien har en knallgod casting.

Vi befinner oss i Roma da Julius Cæsar (eminent spilt av Ciarán Hinds) er ferdig med gallerkrigen og er på vei hjem til Roma. Her er det forviklingar både her og her, og der sverdene sitter løst i slira, mens det hedonistiske og klassedelte Roma flyter i så vel blod som vin. Parallellhistorien om soldaten Titus Pullo og offiseren Lucius Vorenus gir serien ekstra drivstoff til handlingen.

At alle snakker proper britisk-engelsk er litt forstyrrende innledningsvis, men det kommer man fort over. Serieskaperne fikk ros for å legge seg tett på faktiske historiske hendelser og beskrivelser, og for dem som har lest Asterix, er det mye på både det estetiske og handlingsmessige som passer med kladden.

Det ble dessverre bare to sesonger, da serien ble tatt av på grunn av for lite seertall i USA. Det var veldig synd, men det som er bra er at man da lett rekker å binge gjennom begge sesongene, og de 22 episodene.

Mariannes tre anbefalingerTV-serie: «Love Story: John F. Kennedy Jr. & Carolyn Bessette» (Disney +)

Foto: Hulu/Disney

Jeg var ni år gammel da John F. Kennedy jr., presidentsønnen, og ektefellen Carolyn Bessette styrtet med flyet han selv fløy utenfor øya Martha’s Vineyard.

Med en mor som er over snittet engasjert i Kennedy-familien, husker jeg at det gjorde inntrykk – til tross for min unge alder. To vakre, unge mennesker var plutselig døde, og hele verden snakket om det. Først Diana, så dem.

Årene har gått, og jeg har aldri egentlig satt meg inn i hvem disse to menneskene var, utover familietilhørigheten. Takket være serieskaper Ryan Murphy har jeg nå fått muligheten – og det er jeg jammen glad for.

Flere anmeldere har kalt serien en hybrid mellom «The Crown» og «Sex og singelliv», og det er en så presis beskrivelse at jeg stjeler den selv. Bessette lever sitt beste liv i Calvin Klein, og ser konstant upåklagelig ut – selv når hun bare går rett ut av senga, kaster på seg noen klær og trasker ut i New Yorks gater med en sigarett i munnviken. Kennedy sykler rundt med sykkellua bak fram og sender henne lengtende blikk – og utallige blomster. Dette er 90-tallsromanse på sitt mest ikoniske.

Murphy, som står bak alt fra «Glee» til «American Horror Story», glitrer når han tar grep om virkeligheten slik han gjør her. Det er kult, glamorøst og sinnssykt underholdende.

Podkast: «Good Hang – with Amy Poehler»
Amy Poehler)
Foto: Chris Pizzello / AP

Hvis John Jr. er drømmemannen, er Amy Poehler drømmevennen. Kul, klok, morsom, nysgjerrig og sjarmerende – både som skuespiller, komiker og prisutdelingsvert. Selvfølgelig mestrer hun også podkastformatet på utmerket vis.

Poehler snakker med andre kjendiser om jobb, liv og annet fjas – og det er en fryd å høre på. Hun har en egen evne til å få gjestene til å føle seg trygge i studio. I tillegg tar hun jobben på alvor og gjør grundig research, noe som gjør at gjester som Gwyneth Paltrow viser seg fra en ny og overraskende side.

Diktlesning: Helge Jordal leser «Terje Vigen» (Hålogaland Teater, søndag)
Skuespiller Helge Jordal i forbindelse med en annen forestilling for noen år siden.
Foto: Heiko Junge / NTB

Jeg digger Helge Jordal. Enten han sitter i en båt ute i bekmørket, synger som en krabbe til Sissel Kyrkjebø eller forsøker å gifte bort døtrene sine mens han drømmende synger om rikdom i rollen som Tevje i «Spelemann på taket».

Jeg digger Helge. Og jeg elsker Henrik Ibsen.

Søndag, i regi av viseklubben Spelt, får publikum oppleve hva som skjer når selveste Jordal gjør Ibsen. Nærmere bestemt det episke diktet «Terje Vigen». Jeg har aldri sett Jordal i en slik rolle på scenen, og jeg både tror og håper det kan bli gøy og sterkt – på samme tid.

Perfekt søndagssyssel, med andre ord.