Småselskapsfaktoren i Norge var sterkest i perioden 2003–2007. Mange aksjer var priset særdeles lavt inn i 2003. Man kunne blant annet kjøpe både Nera og Tandberg TV til under verdien av netto bankinnskudd i selskapene. Også enkelte rederiaksjer og oljeselskapet DNO var svært lavt priset etter kollapsen i dot.com. Dermed ble svingen i markedet i første del av 2003 et ordentlig spark bak til mange av aksjene på Oslo Børs. Tandberg-selskapene, DNO, Acta, kjemikalietankrederiene, Nera og Wilhelmsen ga småselskaplisten (OSESX) et solid løft, og fond med SMB som investeringstema fikk rosende omtale i pressen.
Siden sommeren 2007 har småselskapsfaktoren stort sett hatt negativt fortegn på Oslo Børs. OSESX har siden toppen gitt bare 33 prosent avkastning, mens OBX-indeksen med de 25 største og mest likvide aksjene har gitt 258 prosent. Det tilsvarer seks prosentpoeng mindreavkastning per år for de små selskapene over en periode på hele 18 år. Det er stikk motsatt av hva Fama og Frenchs berømte modell fra 1993 antok ville skje. Hvorfor har det blitt slik?
ARTIKKELFORFATTER: Forvalter Hans Thrane Nielsen i Storebrand. Foto: Iván Kverme
Hovedårsaken til denne mindreavkastningen finner vi (som vanlig) i prising av store og små aksjer på gitte måletidspunkter, drift av gjennomsnittselskapet over tid, sektortilt mot sykliske selskaper på feil tidspunkt og finansieringskostnadene for mindre selskaper.
Norske småselskaper var svært lavt priset inn i 1996 og i 2003. Sommeren 2007 var OSESX priset med en premie til OBX. Det forklarer noe av differansen. Siden 2007 har driftsmargin og kapitalavkastning hos de mindre norske selskapene vært svakere enn hos de 25 største. Dermed har de minste rett og slett tjent langt mindre penger. Noe av dette forklares av nedturen i offshore fra 2014. Mange av de norske offshoreselskapene var store i OSESX i 2014. Flere av rigg- og supplyselskapene som Fred Olsen Energy, Farstad og Solstad har siden den gang falt over 90 prosent før de måtte refinansiere. Også Norwegian og SAS har bidratt til å senke OSESX på 2010- og 2020-tallet. Til sist har banker og obligasjonsinvestorer blitt flinkere til å prise risiko. Store selskaper har de siste femten årene hatt billigere finansiering enn de små.
På 2020-tallet har små og store norske selskaper gitt omtrent samme avkastning til sine eiere. Kongsberg Gruppen og rederiene har løftet OBX, mens Norbit, B2 Impact og et antall rederier har løftet OSESX. Basert på gjennomgangen over kan det se ut til at tre effekter har tatt brodden av småselskapseffekten som Rolf Banz fant i USA for 1926–1975: Store selskaper kjøper ikke lenger små selskaper på høye og utvannende kurser, et tilstrekkelig antall finansstudenter har lært om faktormodeller på skolen, og over tid viser det seg igjen at det er selskapenes drift og kapitalavkastning som bestemmer langsiktig aksjonæravkastning.