Det pågår en konflikt, en væpnet konflikt i et land som er opphav til de tre store skriftreligionene – jødedom, kristendom og islam. Det skulle man ikke tro slik som de oppfører seg mot hverandre. Det skytes, det drepes, det sultes, det stjeles, det lyves, det voldtas.
Jeg har bodd et år i Israel og reist veldig mye rundt i landet. Riktignok er det mange år siden, men jeg husker mange av inntrykkene og opplevelsene fortsatt. Jeg har kjørt på Vestbredden, i Gaza, på Golanhøydene, i Tel Aviv, Jerusalem og så videre. Jeg fikk inn vanen med å legge meg ned for å se om det var festet bomber til minibussen før jeg låste opp og slapp turistene inn i bussen. Jeg har sett barna trene på å løpe til tilfluktsrom, jeg har sett det. Det er klart at det gjør noe med en befolkning når man alltid må tenke på å beskytte seg (enten man er jøde eller araber). Og det blir en ekstrem reaksjon i befolkningen når et terroranslag fører til 1200 drepte og 200 gisler. Det er 17 ganger så mange drepte som ved terrorangrepet mot Utøya.
Reaksjonene etterpå dreier seg tilsynelatende ikke bare om å straffe de som var ansvarlige for dette terrorangrepet. Antagelig er over 60.000 palestinere drept etterpå, svært mange av dem er sivile. I tillegg er byer lagt i grus, sykehus er ødelagt, humanitær hjelp i form av mat og medisiner er blitt stoppet av israelske myndigheter.
Det første som taper i en krig er sannheten. Løgn og desinformasjon hører med i en krig. Derfor må vi lytte til andre kilder enn det som kommer fra de stridende parter.
Jeg blir skikkelig overrasket når såkalt alminnelige mennesker i Norge med utdanning blir så selvsikre på at de kan finne «sann» informasjon om denne krigen at de lukker øyne og ører for hva FN, Leger uten grenser, Røde Kors og andre humanitære organisasjoner rapporterer. Jeg ser lenker som blir delt på den såkalte Fjesboken der det blir påstått å være sann informasjon selv om det er tilbakevist gjentatte ganger.
En krig som involverer Israel får alltid enkelte stemmer til å heve seg. Det snakkes om endetid og Stor-Israel grenser. Man kan ikke kritisere Israel uten å bli stemplet som antisemitt! Hva slags kristendom er det? Kan man lovsynge Jesus og samtidig tie når barn sulter og sultes i Gaza skriver Morten Eikli (han er ikke prest i Den norske kirke) i et leserinnlegg i avisen Vårt Land.
Kan man virkelig lukke øynene for det grusomme som skjer i Gaza og si at dette er kun Hamas sin feil! Det er ikke Hamas som stoppet nødhjelpskolonnene. Ja, det er Hamas som er ansvarlig for terroraksjonen den 7. oktober 2023. Gislene som sulter har det vondt, barna som sultes i Gaza har det også forferdelig!
Også Israelske menneskerettighetsorganisasjoner protesterer nå mot det som skjer.
De som beskylder den kirken jeg tilhører for å være ensidig opptatt av Gaza og mener at vi glemmer de jødiske gislene har veldig vanskelig for å si at uskyldige mennesker mister livet i Gaza på grunn av den Israelske hærens brutalitet. Jeg opplever en voldsom ensidighet hos enkelte.
Enkelte ganger slår liksom denne tanken inn hos meg: Hva ville Jesus ha sagt til oss i Norge nå. Han som sa at alt det vi gjør mot en av disse minste har dere gjort mot meg!
Dietrich Bonhoeffer har blant annet sagt dette: Å ikke tale er å tale. Å ikke handle er å handle.
Olav Rune Ertzeid
Prost i Sør-Helgeland og Nord-Helgeland