Den norske medaljerusen hadde ikke lagt seg før OL-debatten var i gang. Neste mulighet for vinter-OL på norsk jord og snø, er i 2038. Men diskusjonen starter i helt feil ende ut fra hoppkanten.
Den havner i feil spor, slik den har gjort det flere ganger tidligere. Vi så det så sent som da Oslo forsøkte å få lekene i 2022. Prosessen utløste mer motstand enn støtte.
Er det noe vi er bedre til enn å vinne OL-medaljer, så er det å ødelegge for oss selv med lokaliseringsdebatter.
Nord mot sør. Sentrum mot periferi. Dette er den sikre oppskriften på at Norge ikke får en søknad med bred støtte i befolkningen, som til syvende og sist må plukke opp regningen.
Denne gangen er det til alt overmål skipresident og trønder Tove Moe Dyrhaug, som på arrogant vis avskriver Nord-Norge, før debatten er noen timer gammel.
Argumentet hennes er at Narvik skal arrangere alpin-VM i 2029. Derfor må vi se lenger sør neste gang, ifølge Dyrhaug.
SKIPRESIDENT: Tove Moe Dyrhaug venter på OL-helt Johannes Høsflot Klæbo på Værnes lufthavn 23. februar.
Foto: Ole Martin Wold, NTB
For det første: Narvik vil høste massevis av erfaringer ved å arrangere VM i alpint, erfaringer som blir svært nyttige for Norge den dagen vi eventuelt skal arrangere OL på ny.
For det andre: Skipresidenten burde være den første til å være en samlende skikkelse når idrettsnasjonen skal diskutere et så stort spørsmål.
Utspillet hennes på Dagsrevyen skaper en splittelse, som gjør at våre fremste folkevalgte nok tenker sitt. Ingen partier på Stortinget vil støtte en OL-søknad som skaper splittelse i befolkningen, hvis de i det hele tatt vil støtte den.
Og for det tredje: Den neste OL-søknaden må være hele Norges søknad. Det er det mest fornuftige med tanke på ressursbruk. Og det er det eneste fornuftige hvis søknaden skal få den nødvendige oppslutningen i idretts-Norge og i befolkningen generelt.
Hvis vi tar i bruk hele landet, er mye av anlegg og øvrig infrastruktur allerede på plass. Østlandet – med tyngdepunkt i Oslo og på Lillehammer – vil kunne arrangere flere av øvelsene uten massive investeringer.
Trondheim arrangerte ski-VM så sent som i fjor, og er kanskje en god kandidat til å være OL-landsbyen, midt mellom nord og sør. I tillegg til øvelser i ulike grener.
Narvik er allerede nevnt som en naturlig arrangør av flere av alpin-øvelsene. Og vi kommer ikke utenom den arktiske hovedstaden Tromsø, som allerede har fått en internasjonal tiltrekningskraft.
Et OL vil kunne sette fart på byggingen av en skikkelig ishall i Tromsø, et anlegg som vil være en god investering langt inn i framtiden.
Tromsø-ordfører Gunnar Wilhelmsen (Ap) foreslår et vinter-OL på Nordkalotten, et felles arrangement mellom Nord-Norge, Nord-Sverige og Nord-Finland. Det blir det aldri noe av.
Det er verdt å minne Wilhelmsen om at han er ordfører i Tromsø, ikke for Nordkalotten. I stedet for å bruke tid på et luftslott, bør Wilhelmsen mobilisere for et arrangement som omfatter hele landet – og hvor Tromsø helt naturlig inngår i helheten.