Arbeidsliv, Kultur og uteliv | Ida Elise Broch sier det kan bli kafejobb på Grønland. Tøft marked for skuespillere. Grunnlegger av Grünerløkka Geriljateater Sunniva Lind Høverstad

Skuespiller Ida Elise Broch tyr til Facebook i håp om skuespillerjobb i 2026. Hvis ikke kan det bli kaféjobb på Grønland.

«Det er ingen hemmelighet at det er et tøft marked for skuespillere og andre aktører i underholdningsbransjen om dagen», står det i saken.

«Flere har de siste årene pekt på færre produksjoner, strammere budsjetter og økt usikkerhet – også for etablerte navn.»

Denne gangen klarer jeg ikke lenger å holde munn om fokuset på etablerte navn.

Boligdrøm?

Det er en forferdelig påkjenning å gå med jobbusikkerhet. Det påvirker alt. Faglig utvikling? Luksus. Kollegialt samhold? Drøm. Å komme inn på boligmarkedet? Haha! Starte familie? Med hvilken forutsigbarhet?

Hva med å utvikle potensialet ditt? Muligheten til å yte, å bidra? Verdighet?

Manglende profesjonell utvikling og økonomisk trygghet over tid kan knekke et menneske. Fravær av anerkjennelse og identitetsbekreftelse – og da mener jeg ikke nominasjoner og røde løpere – kan oppleves som tilintetgjørelse.

Klarer du å motstå at det påvirker egenverdien ditt, er du sterkere enn jeg.

Delta i OsloDebatten

Har du en mening? Send inn ditt debattinnlegg her. For at innlegg skal bli vurdert må de sendes inn med skjema.

Oslo-folk har mange meninger om byen sin, og Avisa Oslo ønsker å publisere flere personlige og originale innlegg som beriker samfunnsdebatten. Skriv fra hjertet med et tydelig språk, og ha gode budskap.

Vi mottar mange innlegg så beregn 1-3 dager for svar.

Salt i såret

Jeg unner ingen å stå i det, heller ikke etablerte skuespillere som har jobbet jevnt, vidt og godt betalt i tiår før nå. Men når media og publikum reagerer med vantro over at også disse – når de står uten tilbud – må ty til NAV eller kaféjobb, er det å strø salt i såret på dem som like lenge har overlevd slik i all usynlighet.

Paradokset at du må ha jobb for å få jobb, er særlig gjeldende i skuespillerbransjen. Tidligere eksponering er ofte det som gir videre eksponering. Slik kjendisdyrking undergraver de langt flere uetablerte, men like ambisiøse, hardtarbeidende, modige og følsomme skuespillerne.

I fjor fikk jeg én audition. Året før, to. Skuespillere flest uttaler seg aldri om slike ting, skriver Sunniva Lind Høverstad.
Foto: Thomas Wang

Det er forskjellige grunner, bestående av en heksegryte av uflaks, timing, trynefaktor, smak og manglende familiekontakter, som fører til at noen aldri får et kommersielt gjennombrudd.

Ja, jeg snakker om meg selv, men også om dusinvis av kolleger jeg i årevis har sett livnære seg av strøjobber som sjåfører og produksjonsassistenter på filmsett.

Det er kunstnere med erfaring og utdanning som står i det år etter år, og etter min mening er bedre rustet på film og teaterscene enn tidligere fotballproffer og musikkartister.

Det er ikke morsommere for dem å gå på NAV. I tillegg mangler de de tidligere suksessene. som kunne styrket selvverdet i mangelen på muligheter.

Yrket er nådeløst

Dette er ikke ment som kritikk av dem som er både dyktige og heldige nok å lande roller. Skuespilleryrket er nådeløst mot de fleste, bare i varierende mengder.

Jo mer vann filmbransjen – gullalder til tross – tar inn, jo færre jobber er til noen av oss. Det er smertefullt å observere egen bransje – som ellers er så rask til å vise solidaritet med dem som har det verre – er blind for skjevfordelingen for den store majoriteten.

Sympatiserer med Broch

Jeg kjenner godt til fortvilelsen og uroen i møte med en tyst telefon, og sympatiserer med Ida Elise Broch og andre i samme situasjon. Men mens hun spilte inn sesong 3 av Hjem til jul, bar jeg 20 kilo tunge telt på skulderen på settet til Netflix’ nyeste storsatsing.

Og mens den ene etter den andre velkjente og mye brukte skuespilleren kom på sett, sildret regnet meg ned i ermene der jeg slo opp teltene for å skjerme dem.

Én audition i 2025

Sørgelig? Tja. Jeg slapp NAV. Men det hadde kanskje vært annerledes hvis det var jeg som fikk hovedrollen i Hjem til jul den gangen jeg var på audition til rollen.

I fjor fikk jeg én audition. Året før, to. Skuespillere flest uttaler seg aldri om slike ting, i frykt for å miste muligheter. For min del tyder trenden på at jeg har lite å tape.

Mitt hjertesukk er ikke myntet på andre skuespillere som gjør det de kan for å sikre seg jobb. Snarere er det på grunn av en økende trend av kjendisdyrking, hvor 80 prosent av jobbene går til 20 prosent av aktørene, og at bransjen favoriserer «navn», skuespillere eller ei, fremfor uetablerte, godt kvalifiserte kunstnere.

Jeg håper oppriktig Ida Elise får jobb snart. Vi er mange som står mye lenger bak i køen.

Les flere kommentarer, debattinnlegg og Oslo-historier på Avisa Oslos debattside Oslodebatten