Matmoms, Avgifter | Sveits har lavest matmoms i Europa – og høyeste matpriser

Nylig skrev Nationen at Danmarks største fagforening krever reduksjon i matmomsen. Danskene har den høyeste matmomsen i Europa med 25 prosent.

I Norge har vi 15 prosent, men både Fremskrittspartiet og Senterpartiet går til valg på å redusere den.

Nationen har gått nærmere inn på matmomsen i ulike europeiske land, og den viser liten sammenheng med prisnivået på mat.

• Danmark, som har den høyeste matmomsen i Europa med 25 prosent, har riktignok høyere matpriser enn de fleste. Prisene er nest høyest i EU etter Luxembourg, men danskene har lavere priser enn Sveits, Island og Norge, viser tall for 2024
• Nevnte Luxembourg har en matmoms på kun 3 prosent, men de har altså høyeste priser innad i EU
• Aller lavest matmoms i Europa er det faktisk Sveits som har med kun 2,6 prosent. Samtidig har landet de høyeste matprisene i hele Europa. Matprisene i Sveits ligger 59 prosent over snittet i EU, Norge ligger 31 prosent over snittet i EU
• Slovakia og Bulgaria har til sammenligning relativt høy matmoms på 19 og 20 prosent, men matprisene er henholdsvis nest og fjerde lavest i EU

Sveits har de høyeste matprisene i Europa, og den laveste matmomsen.
Foto: Til Buergy / AP / NTB

– Gammeldags og feil

Anders Nordstad, siviløkonom, blogger og forfatter, mener eksemplene viser det han har forsøkt å formidle mange ganger.

– Nemlig at prisdannelsen starter i butikken og ikke på et jorde eller i et fjøs. Eller i et departement for den saks skyld. Det er kjøpekraft og betalingsvilje som i all hovedsak setter prisnivået og det er handelens kjerneoppgave å finne ut av hva dette er, sier Nordstad til Nationen.

Anders Nordstad, siviløkonom og blogger.
Foto: Vidar Sandnes

Hans poeng er at dagligvarekjedene ønsker å ta en så høy pris som mulig, uten at det går utover salget.

– Råvare-, produksjonskostnader og offentlige avgifter (som moms) påvirker først og fremst inntjeningen til de som selger produktene. Konkurransen i det norske «markedet» for matvarer handler i svært liten grad om pris, den handler først og fremst om tilgjengelighet og om å skaffe seg kontroll over varestrømmene, legger Nordstad til.

Nordstad understreker at energipris og enkelte råvarer kan føre til ubalanse på kort sikt, slik som for eksempel har vært sett på kaffe den siste tiden.

– Men over tid er det altså kjøpekraft og betalingsvilje som definerer hva ting koster. Ideen om at man bare kan legge sammen kostnadene i en verdikjede for å finne prisen er både gammeldags og feil.

Vil splitte opp

– Erna Solberg hevdet nylig at bønder og dagligvarekjedene vil være de som eventuelt tjener på et momskutt på mat. Hvor tror du pengene vil havne?

– Pengene vil med 100 prosent sikkerhet havne hos de som setter prisene ut mot norske forbrukere – hos dagligvarekjedene. Det er heller ikke deres oppgave å bedrive noen form for fordelingspolitikk – deres oppgave er å sikre høyest mulig finansiell avkastning, sier Nordstad.

– Hvis heller ikke kutt i matmomsen er en effektiv måte å få ned matprisene. Hvilke andre tiltak kan fungere?

– Det mest effektive er å skape større konkurranse om kjøpekraften og betalingsevnen vår, gjennom å pålegge de tre lukkede infrastrukturene å åpne opp og tilby sine tjenester til andre som ønsker å tilby oss mat og drikkevarer, slik vi har valgt å gjøre med markedet for mobil kommunikasjon.

I 2024 hadde Norgesgruppen med blant annet sine Kiwi, Meny og Joker-butikker 43,5 prosent markedsandel, Coop har 29,2 prosent og Rema 23,9 prosent.

– Hvis vi ikke regulerer dette på en fornuftig måte, vil de tre oligopolistene bare forsterke sine posisjoner ytterligere.