EU, Energi | Frykter norske strømkunder må betale for kabler i utlandet

Forslaget er en del av den såkalte Nettpakken, som ble presentert av EU-kommisjonen i desember og var nylig på høring i Norge.

Nå er det klart at flere store aktører som Statnett, LO, Norsk Industri og KS er kritiske til deler av forslagene. Fra før har også Fornybar Norge kommet med kritiske innspill.

EU-kommisjonenen kommer også i med flere forslag i pakken, som innebærer:

• Mer makt til EUs energibyrå Acer
• Raskere konsesjonsprosesser
• Automatisk godkjennelse av prosjekter som ikke behandles i tide

Forslagene er fremdeles til politisk behandling i EU. Det er foreløpig usikkert om forslagene er EØS-relevante, og dermed vil kunne bli tatt inn i norsk lov.

Dyrere nettleie

I pakken foreslås det at 25 prosent av nettselskapenes skal avsettes til nettutvikling i Europa, det vil si til utenlandskabler og strømnett der EU anser at behovet er størst.

Dette er EUs nettpakke:

• Nettpakken ble presentert av EU-kommisjonen i desember og hadde høringsfrist i Norge 17. februar.

• Pakken består av to sentrale lovforslag: Endringer i infrastrukturforordningen (TEN-E) og et nytt regelverk for mer effektive konsesjonsprosesser for nettutbygging.

• Hensikten med pakken er å sikre lavere strømpriser, økt energisikkerhet og en raskere overgang til fornybare energikilder i Europa.

• Det foreslås at 25 prosent av nettleien skal avsettes til nettutvikling i Europa.

• Blant forslagene er også å redusere konsesjonsbehandlingstiden til 2-3 år.
• Pakken vil gi mer myndighet til EUs energibyrå Acer.

• Pakken er fremdeles til politisk behandling i EU, og foreløpig er det uklart om innholdet vil anses som EØS-relevant.

Flaskehalsinntekter har de siste årene med høye strømpriser i Europa vært en svært lukrativ inntektskilde for den norske staten. I 2025 hadde Statnett over 12 milliarder kroner i flaskehalsinnteker. Disse midlene brukes blant annet til å redusere nettleien for norske forbrukere og næringsliv.

Statnett skriver i sitt høringssvar at disse midlene bør fortsette å brukes som i dag og at «avtaler om kostnadsdeling bør være frivillige, forhandles frem av de berørte partene og forankres med nasjonale myndigheter».

Også Norsk Industri er kritiske til en slik avgift. Foreningen skriver at dette er problematisk av flere grunner, og viser til at en avgift blant annet kan medføre høyere nettleie for folk og industri.

Mer makt til Acer

Allerede på en pressekonferanse i desember bekreftet EUs energikommisær at de foreslåtte regelendrignene vil bety mer makt til EU.

Fra før har Fornybar Norge advart mot deler av pakken, den såkalte TEN-E-forordningen, som er EUs regelverk for utbygging av grensekryssende energiinfrastruktur i Europa. Fornybarorganisasjonen mener kommisjonens foreslåtte endringer kan gi økt innflytelse til EU-kommisjonen selv, og energibyrået ACER.

Også Statnett uttaler seg nå kritiske til dette i sitt høringssvar, og skriver «vi ser ikke verdien av at kommisjonen får mulighet til å initiere prosess for nye prosjekter ettersom konsesjonsmyndigheten er, og vil forbli, hos medlemslandene». Videre skriver de at «det europeiske scenariet kan ikke alene være førende i den nasjonale nettutviklingsplanen».

Automatisk godkjenning

Et nytt og kontroversielt prinsipp i pakken er såkalt «stilletiende aksept», som innebærer at prosjekter vil bli automatisk godkjent dersom myndighetene ikke overholder EUs frist. «Dette vil kunne bidra til redusert kvalitet i saksbehandlingen og økt konflikt knyttet til nettutbygging», ifølge Kommunesektorens organisasjon KS.

Statkraft skriver at de «oppfatter dette som et svært inngripende grep i Norge» og viser til at forvaltningsrettslige prinsipper for begrunnelse, klagerett og etterprøvbarhet står sterkt her til lands. Denne formen for stilletiende aksept bør ikke brukes i saker som behandles etter skjønn, mener Statkraft.

Også LO er kritiske til dette prinsippet, som de omtaler som «krevende» i sitt høringssvar. LO stiller samtidig spørsmål ved om tidskrav til godkjenningsprosessene vil bidra til raskere nettutbygging.

Press på kommunene

KS skriver også at de «vurderer at EUs nettpakke «kan få betydelige konsekvenser for norske kommuner». Samtidig understreker organisasjonen at det er uklart hva slags handlingsrom norske kommuner vil ha dersom pakken blir innført i Norge.

I pakken foreslås det at konsesjonsbehandlingstiden redusereres til 2 eller 3 år. KS advarer mot at nye og strenge krav til konsesjonsprosessene, i kombinasjon med økt tempo i nettutbyggingen, vil legge press på kommunene.

«KS understreker at det må være nok tid til demokratisk forankring i kommunene. De foreslåtte tidsfristene tar ikke inn over seg alle de ulike nasjonale og lokale forhold som arealpolitikk og planprosesser».

Rødt: – Bør ikke innføres

Sofie Marhaug i Rødt gikk ut i Nationen og advarte mot Nettpakken allerede før høringsrunden var over. Etter å ha lest de norske innspillene, spesielt de fra aktører som hun vanligvis er uenig med, er partitoppen nå enda sikrere på sitt standpunkt.

– Rødts beskjed er klar: Nettpakken bør ikke innføres i Norge, slår hun fast.

Marhaug viser til at deler av pakken, det såkalte TEN-E-regelverket, aldri blitt tatt inn i norsk lov. Slik mener hun det også bør forbli.

– Et sentralt talepunkt i kraftdebatter, ikke minst fra regjeringen, har vært at Norge skal bestemme over sine egne konsesjonsprosesser. Denne pakken rokker ved dette prinsippet, og flytter makt fra Norge til Ljubljana (der Acer har sitt hovedkvarter, journ. anm).

Hun frykter resultatet vil bli dyrere nettleie og flere utenlandskabler, og advarer i tillegg advarer mot naturinngrep og en svekkelse av lokaldemokratiet.

Kan komme store endringer

Statssekretær i Energidepartementet Marte Haabeth Grindaker (Ap) understreker at ingenting foreløpig er avgjort fra hverken EUs eller Norges side i denne saken.

«Kommisjonens forslag diskuteres nå mellom EUs medlemsland. Det kan komme store endringer i regelverket før det vedtas i EU og så vurderes for innlemmelse i EØS. Det er ikke gjort en vurdering av EØS-relevans ennå», skriver hun i en e-post til Nationen.