Statistikk

Norge er ikke så gode i nedoverbakke og best uten puck. Derfor er det ikke bare vi som viser verden vinterveien.

SEKS GULL OG 42 OLYMPISKE POENG: Johannes Høsflot Klæbo. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet

Statistikere elsker Olympiske leker. Det er få ting det kan regnes mer på, lages mer journalistikk av,  eller jubles mer over enn OL-rangeringer. «Tidenes beste-» og «tidenes verste-» overskriftene har florert. 

Norge gjorde angivelig tidenes beste innsats i årets vinter-OL. Både antall gull (18) og antall medaljer totalt (41) var flere enn noen annen nasjon noensinne har oppnådd. Samtidig var det 116 øvelser i årets OL, mot bare 61 på Lillehammer i 1994 og 16 i de første vinterlekene i Chamonix i 1924. Avisa VG har laget statistikk som viser at Norge tok fire gull i Chamonix, altså 25 prosent av alle gullene. De 18 i Italia i år, utgjorde bare 15,5 prosent. 

GULLKAMP: USAs ishockeyspillere tok alene 48 fysiske gullmedaljer under OL i Milano og Cortina. Tegning: Finn Graff / Dagbladet

Samtidig er konkurransen hardere. Flere nasjoner og langt flere utøvere deltok i år enn for 102 år siden. 

Hva som egentlig er tidenes beste, blir uansett litt smak og behag. Vurderingene må overlates til et visst faglig skjønn, noe ekspertene VG har snakket med, Jørn Sundby og Bjørge Stensbøl, også understreker.

Dette kan også leses ut fra statistikkene den velrenommerte amerikanske avisa New York Times har laget. På en av sine lister konkluderer de med at USA vant gullstatistikken, med hele 66 medaljer, mot Norges 26. Forklaring: USA vant ishockey både for kvinner og menn. 24 spillere på hvert av disse lagene fikk en fysisk gullmedalje. Norske laggull i langrenn og kombinert økte antall gull noe, men ikke nok. Avisa innrømmer gjerne at de kan ha overanalysert OL, men det viser iallfall at vi har mye å strekke oss etter, for også på andre områder må Norge se seg slått:

Totalt vant Norge gull i fire lagøvelser, men det gjorde også Italia, Tyskland og USA. Ingenting av dette er nok til å toppe denne statistikken, for det gjør Frankrike med fem laggull.

I øvelser på is, fikk vi bare gullmedaljen til Sander Eitrem på 5000 meter, mens Nederland fikk ti. Trøsten er at ingen slår våre 17 gull på snø. 

Hvis OL bare hadde vært for kvinner, ville vi med våre fire gull blitt slått av både Sverige og USA, som fikk seks hver. Vi er heller ikke gode nok i nedoverbakke og fikk bare fire gull i slike øvelser. Tyskland fikk dobbelt så mange.

I øvelser der dommere er med på å avgjøre, havner vi med våre fire gull i hopp, slopestyle og big air, bak Japans fem gull. Her ser det likevel ut til at New York Times ikke vet at det i kombinert også deles ut stilpoeng, så den kategorien skulle vi vunnet.

Sammenlignet med forrige vinter-OL økte vi bare gullfangsten med to medaljer, mot vertsnasjonen Italias åtte flere. Derimot var vi 14 gull bedre enn sommer-OL i Paris i forfjor, soleklart best. Det skal også nevnes at Norge tok flest gull av alle (6) i øvelser som er lagt til i OL-programmet i dette århundret.

Listene er flere. Det er regnet ut medaljer målt mot innbyggertall, medaljer til lavtinntektsland og medaljer til nasjoner som ligger mellom 45. nordlige og sørlige breddegrad (hvor Brasil og Lucas Pinheiro Braaten kommer inn).

Det er med andre ord mulig å finne en statistikk som toppes av en underdog og det er mulig å manipulere statistikker. Under ski-VM i Trondheim i fjor var det flere svenske aviser som utelot kombinert og hopp fra medaljestatistikken. Når det bare handlet om langrenn, var svenskene nemlig like gode som Norge. Noe lignende har de ikke prøvd seg på i OL. Da måtte de blant annet strøket en gullmedalje i curling.

Én annen statistikk, riktignok temmelig særnorsk, har forsvunnet helt i det siste. Det er statistikken over olympiske poeng, som gir sju poeng til vinneren og videre fem, fire, tre, to og ett poeng helt ned til plass nummer seks. Denne hederskronte opptellingen er heldigvis ivaretatt av den norske bloggen Olympiske poeng, som også har en konto på X og Facebook. Forrige generasjoners kommentatorer på NRK, kom ofte med trøstens ord til de som hadde fått en forsmedelig fjerdeplass om at de iallfall hadde kapret tre olympiske poeng.

Hvem som fikk flest poeng i år? Norge, selvfølgelig. Vi fikk 295 poeng, 40,5 foran USA.

Oversikten over bekrefter langt på vei fordommen om at løgn og statistikk er synonyme begreper, selv om listene også viser at alle har et forbedringspotensial. At alt innen idrett nå skal telles, er en trend vi ikke blir kvitt. Neste uke begynner heldigvis den norske fotballsesongen og se ikke bort fra at vi får høre en kommentator si noe sånt som at «dette er den tiende kampen på rad at Brann ikke har fått innkast fra venstre, noe som er rekord i Eliteserien». Jeg kan love at alle klubber kommer til å notere seg for sånne rekorder, så det er trøst å finne i mer enn olympiske poeng.