Anna Fryxelius, som er fagsjef i Norsk Revmatikerforbund, har revmatoid artritt som er den vanligste formen for leddgikt. For henne har det hjulpet svært mye å spise et plantebasert kosthold, og trene riktig. 

– Det er ikke mulig å bevise, men jeg er overbevist om at livsstilsendringene har hjulpet meg mye, forteller hun.

Anna fikk diagnosen som 19-åring og det førte raskt til at hun ble svært dårlig.

– Det var veldig invalidiserende. På under et år etter at jeg fikk diagnosen ble jeg så funksjonshemmet at jeg ikke klarte å fungere hverken på skole eller i jobb, sier hun. 

Dette er revmatisme

  • Revmatiske sykdommer er en fellesbetegnelse på et stort antall sykdommer som angriper ledd, muskler, senehinner, nerver, hud, lunger, slimhinner og andre organer.
  • De første symptone er ofte at leddene blir stivere, spesielt om morgenen. Det begynner som regel i de små leddene i hendene og føttene, men etter hvert kan symptomene også komme fra større ledd. Deretter følger ofte smerter. De kan bli verre etter at du har vært i ro, og bedre når du har beveget deg litt.
  • Plagene varierer, men felles for mange er smerter og stivhet i muskler og ledd. Tidlig diagnose og behandling er viktig for prognosen. Fysioterapi, tilpasset fysisk aktivitet og medisiner er vanlige behandlingsformer ved revmatisme.
  • Kilde: Helsenorge og Vitusapotek

Vis mer
Vis mindre

Stor endring

Anna går ikke på medisiner. Hun har likevel bare en brøkdel av plagene hun hadde da hun fikk diagnosen, på grunn av livsstilen, mener hun. 

–  Jeg vil si at plagene nå er 10 prosent av da jeg fikk revmatisme som 19-åring, sier Anna.

Hun forteller at det er mye som har endret seg, sammenlignet med da leddgikten påvirket henne som mest.

– Hendene mine var helt stive og jeg kunne ikke holde tannbørsten eller knytte skolissene mine. Nå kan jeg spille gitar. 

– Jeg kan gjøre knebøy nå, og lett komme meg opp og ned fra gulvet. Det var kjempevanskelig da leddgikten var aktiv med betennelse i føtter, knær og hofter, skuldre og hender, forteller hun videre.

La om kostholdet kraftig

– Jeg gikk på sterke medisiner, men de hjalp ikke noe særlig, sier Anna. 

Derfor lette hun etter alt som kunne være til hjelp og endte opp med å prøve ut en diett med mye grønnsaker og lite raffinert sukker, mel og kjøtt og hun merket raskt bedring.

– Etter bare to uker merket jeg stor forbedring, sier revmatikeren.

Nå er hun i full jobb, har to barn og lever et aktivt liv, hun takker kostholdet snarere enn medisinene for det.

– Jeg er ikke like streng med kostholdet nå, men er fremdeles opptatt av å spise mest mulig riktig for å holde sykdommen i sjakk, forteller hun. 

Dette er Annas foretrukne dagsmeny:

  • Frokost:
    Kjøleskapsgrøt
    30 g. havregryn
    1,5 dl. havremelk
    150 g. frukt, gjerne frosne bringebær, blåbær, jordbær
    20 gram nøtter.

  • Lunch:
    Solsuppe med kokt egg Solsuppe 4-6 porsjoner: 1 kilo gulrot skrelles og hakkes i biter, 300 gram røde linser kokes opp med 1 liter vann, 1 ts. karri og salt
    kok i ca. 40 minutter
    Moses med stavmikser.
    Serveres med litt ferskpresset appelsinsaft og kokt egg.

  • Middag:
    Vegetarisk chiligryte med kokt blomkål istedenfor ris.

Vis mer
Vis mindre

Trening hjelper også

Anna Fryxelius er også opptatt av å trene, men forklarer at fysisk aktivitet må gjøres på sykdommens primisser.

– Trening er absolutt bra, men det er viktig at man ikke gjør øvelser som gjør at man får veldig mye mer vondt, forklarer Anna. 

Selv sverger fagsjefen i Norsk Revmatikerforbund til to treningsformer, intervaller og svømming.

– Varmtvannsbasseng hjelper veldig på smertene og gir lav belastning, så der kan jeg få opp pulsen ganske godt, forteller hun. 

– Når jeg trener har jeg veldig god erfaring med pulsintervaller. Denne formen for trening har gitt meg mer energi og mindre smerte, fortsetter fagsjefen. 

Slik trener Anna:

  • Intervalltrening på elipsemaskin 2 ganger i uken: 4 x 3 minutters intervaller hvor hun oppnår 85 prosent av makspuls. En økt tar rundt 20 minutter.

  • Treningen i varmtvann er egne timer for revmatikere. Det er en instruktørledet styrkeøkt med varighet på 45 minutter. Slike tilbud finnes flere steder i landet. Anna går på denne typen trening en gang i uka. 

Vis mer
Vis mindre

Viktig med søvnrutiner

En tredje ting Anna Fryxelius er opptatt av er gode søvnrutiner.

– Jeg merker at det er viktig for meg å ha god søvnrytme og ikke stresse for å redusere plagene av revmatismen og å holde meg så frisk som mulig, forteller hun. 

Anna er sikker på at det ikke skyldes medisiner, fordi hun har sluttet å gå på det.

–  Dietten gjorde meg friskere og selv om det fremdeles svinger mye, har det aldri blitt så ille som det var da jeg var 19 igjen, sier hun. 

Annas søvnrutiner

  • Skrur av skjermer en time før leggetid typisk klokken 22 når hun legger seg klokken 23.

  • Har verken TV eller mobil på soverommet.

  • Bruker ørepropper for økt ro.

  • Leser på senga, men aldri krim eller for spennende bøker.

  • Drikker aldri kaffe eller annen koffeinholdig drikke etter klokken 15 på ettermiddagen.

Vis mer
Vis mindre

Studie bekrefter metoden 

Da Anna Fryxelius fortalte om matvanene til legen sin fikk hun til svar at han ikke hadde tro på at det var årsaken og at hun kunne spise hva hun ville, men det var på 1990-tallet og mye har skjedd siden da.

I fjor kom en nederlandsk studie fram til at de tiltakene som Fryxelius startet med for rundt 30 år siden har positiv effekt på leddgikt. I denne studien var deltakerne med på et 16-ukers regime med plantebasert kosthold, trening og stressreduksjon. De hadde enten leddgikt eller slitasjegikt.

De 92 deltakerne i studien ble fulgt opp etter to år og da viste det seg at mye av effekten fra det 16 uker lange prosjektet hadde effekt også etter to år. 

– Det er kult at forskerne kommer etter meg, ler Anna. 

Dette er forskjellen på leddgikt og slitasjegikt

Leddgikt: 

  • Autoimmun betennelsessykdom

    Immunforsvaret angriper leddene

    Typiske symptomer: leddhevelse, smerte, morgenstivhet

    Målgruppe i studien: pasienter med moderat til aktiv RA

    Tiltak: trening, kosthold, psykososial støtte

    Forventet effekt: redusert smerte, bedre funksjon og livskvalitet

    Slitasjegikt:

  • Slitasjesykdom i ledd der brusk gradvis brytes ned

     Mest vanlig i knær, hofter og hender

    Typiske symptomer: smerte ved belastning, stivhet, nedsatt bevegelighet

    Kan føre til redusert fysisk funksjon og livskvalitet

    Behandling: trening, fysioterapi, smertelindring, i enkelte tilfeller kirurgi

Denne faktaboksen er laget ved hjelp av kunstig intelligens, men faktasjekket av Dagbladets journalist

Vis mer
Vis mindre

Ikke overrasket 

Revmatalog ved Aleris, Cecilie Dobloug, er ikke overrasket over det den nederlandske studien viste, heller ikke den raske effekten av tiltakene.

– Det er kjent at endring av kosthold kan gi raske og positive effekter på kroppen, ofte innen få dager eller uker, raske resultater kommer gjerne av å kutte ultraprosessert mat, redusere inntak av sukker og raske karbohydrater, øke inntak av grønnsaker og proteiner

Det skriver Dobloug i en e-post til Dagbladet.

Heller ikke den langvarige effekten er uventet for revmatologen.

– Kosthold og trening har positive og langvarige effekter på helse, sier hun.

REVMATATOLOG: Cecilie Dobloug forklarer at det er mange aspekter ved et plantebasert kosthold som er bra for revmatikere. Foto: Aleris

Reduserer betennelse

Revmatisme skyldes betennelse i leddene. Årsaken til at et plantebasert kosthold er bra for revmatikere er at det bidrar til å motvirke betennelse.

– Frukt og grønnsaker er rike på antioksidanter som hjelper med å stabilisere frie radikaler, de inneholder også vitaminer og mineraler, som alle hjelper med å redusere CRP, en markør for betennelse, skriver Cecilie Dobloug. 

Hun forklarer at fisk også er bra. 

–  Kroppen trenger en sunn balanse mellom Omega 3 og 6. Flere studier har påvist at jo høyere ratio av omega 6 i forhold til Omega 3 man finner, jo mer økning av kronisk betennelse, forklarer Dobloug. 

Kjøtt kan derimot ha en negativ effekt. 

– Kjøtt og ultraprosessert mat inneholder mye Omega 6 i forhold til Omega 3, som kan føre til økt betennelse, sier revmatalogen.

Stress kan også bidra til å øke betennelse, ifølge Dobloug.

– Stress og betennelse er tett koblet sammen, kronisk stress aktiverer kroppens stress-respons, det frigjør hormoner som driver betennelse, forklarer hun.

– Fysisk aktivitet er forebyggende

Cecilie Dubloug forklarer at trening har flere positive effekter for revmatikere.

– Fysisk aktivitet er viktig og bra for personer med leddgikt og artrose. Fysisk aktivitet styrker muskler, bedrer bevegelighet, reduserer smerter og minsker utmattelse og forebygger følgesykdommer som hjerte- og karsykdom, sier hun.

Dubloug er imidlertid enig med Fryxelius i at man bør være varsom med når man trener for at det ikke skal virke mot sin hensikt. 

– Trening er generelt trygt og svært fordelaktig for personer med revmatisme, men det er viktig å begynne forsiktig, spesielt ved høy sykdomsaktivitet for å unngå å forverre betennelsen, sier Dobloug.

– Man bør unngå hard trening når revmatismen blusser opp, ikke tren til sterke smerter, noe ubehag kan være normalt, men ikke skarp smerte eller vedvarende smerte flere timer etter trening, forklarer hun.

Håndøvelser kan hjelpe 

Dagbladet har tidligere skrevet at håndøvelser kan bidra til å redusere leddgikt som sitter i hendene.

Ergoterapeut ingvild Kjeken kom med konkrete råd til øvelser.

– Da anbefaler vi at man først varmer opp hendene ved å gni dem inn med litt håndkrem, massere dem, og få i gang blodomløpet. Den første øvelsen som er fin å starte med heter «smultringøvelsen», sa hun til Dagbladet den gang.

ERGOTERAPEUT: Ingvild Kjeken har foreslått flere håndøvelser man kan gjøre for å bedre gikt i fingre. Foto: Diakonhjemmet

Da sitter man med albuen på bordet, strekker alle fingrene godt ut, og prøver å lage en smultring med fingrene ved å føre tuppen av tommelen mot tuppen av pekefingeren, ifølge Kjeken:

– Da skal man helst ha en lett bøy i alle ledd så smultringen blir så rund og fin som mulig. Så strekker man fingrene ut igjen, og gjentar ved å føre tommelen mot langfingeren, deretter ringfingeren og til slutt lillefingeren, forklarte hun. 

En annen øvelse som er god for leddbevegeligheten er å strekke ut alle fingrene bortsett fra tommelen, deretter bøye de ytterste og midterste leddene, før man også ruller inn grunnleddene.

– Da legger man til slutt tommelen over, så sitter man med en knyttneve. Strekk hånda godt ut igjen og gjenta øvelsen, oppfordret ergoterapeuten.

Viktig å hvile 

Selv om trening er bra for personer med gikt er det også viktig å gi kroppen ro. Det viste en rapport fra Harvard University som Dagbladet har omtalt tidligere.

I den rapporten sto det at selv om trening er bra for personer med leddgikt, utvikler mange pasienter utmattelse, ifølge rapporten.

– Ikke prøv å være en helt, skrev Lynne Christensen i rapporten.