– Nei, nei, nei. Dette stemmer ikke.

Den britiske historikeren Richard J. Evans avviser fullstendig forsker Asle Tojes versjon av sin kontakt med den kjente holocaustfornekteren David Irving. Toje kontaktet Irving i en smigrende e-post i 2003.

Evans tilføyer at han mener det er «skammelig» – a disgrace – at en mann som roser en holocaustfornekter, og som fremstiller Irvings kritikere som ondsinnede, kan sitte som nestleder i den norske Nobelkomitéen.

I et intervju med Filter Nyheter slår historieprofessoren fast:

** Asle Toje kan ikke ha vært Evans’ student på Cambridge-universitetet, eller deltatt på hans forelesninger eller seminarer.

** Holocaustfornekteren David Irving har aldri vært et tema i Evans’ undervisning. 

** Evans avviser også at han skal ha etterlyst uavklart kildemateriale fra Irving. – Vi hadde alle kildene, sier han.

Den omstridte e-posten

David Irving er en britisk forfatter og selverklært historiker, kjent for å benekte eller bagatellisere Holocaust og for å hevde at Adolf Hitler ikke visste om jødeutryddelsene. Han er bredt diskreditert av fagmiljøer. 

Det var i en kronikk av LO-rådgiver Jonas Bals i januar at den oppsiktsvekkende henvendelsen fra Asle Toje til David Irving på ny kom i fokus. Kronikken var utløst av debatten om Tojes kontakt med den amerikanske Maga-ideologen Stephen Bannon, først omtalt av Filter Nyheter.

I e-posten, trolig sendt i oktober 2003, skriver den daværende statsvitenskapsstudenten at han er «slått av graden av fiendtlighet, som grenser til hat», som han mener Evans har vist mot Irvings «person og research».

Tre år tidligere hadde Evans vært ekspertvitne i en mye omtalt rettssak, der Irving saksøkte den amerikanske historikeren Deborah Lipstadt og forlaget Penguin Books for ærekrenkelse i boka «Denying the Holocaust». Etter at Lipstadt og hennes forsvarere hadde lagt fram dokumentasjon på Irvings fornektelse av jødeutryddelsene under andre verdenskrig, slo retten fast at Irving ikke kunne nekte andre å omtale ham som holocaustfornekter. 

Et annet sted i e-posten til David Irving omtaler Asle Toje det han beskriver som «Evans’ ondsinnethet», som han mener minner ham om en advarsel han fikk som student om at ikke-jødiske historikere som forsker på Holocaust kan bli stemplet som antisemitter. Toje skriver også at «akademia spiller opp til den tiltagende 1984-aktige politiske korrektheten i internasjonal politikk i dag». Irving har publisert e-posten på sitt nettsted.

I en svarkronikk til Bals i tidsskriftet Vagant hevdet Toje at e-posten hadde bakgrunn i en oppgave gitt av «vår professor, Richard Evans». «Oppgaven vi fikk, var ikke å forsvare Irving, men å formulere de best mulige motargumentene», skrev Toje, og fortsatte: «Kort fortalt, Irving hadde hevdet å være i besittelse av ukjent kildemateriale som styrket hans fortelling. Hva var dette påståtte materialet?»

Den flatterende tonen i mailen forklarte Toje med at «alle journalister vet at dersom du skal få kontakt med en kontroversiell skikkelse, kan du ikke starte med å ta avstand fra dem». Toje påpeker at mailen aldri ledet til noe videre korrespondanse med Irving.

Underviste aldri om Irving

Etter at Bals i en ny kronikk konfronterte Toje med at Evans ikke kunne huske Toje som student, og aldri har delt ut noen studentoppgaver om Irving-saken, skrev Toje at han kanskje husket feil, og at Evans-oppgaven ikke kom på en forelesning, men i et seminar. 

Ikke noe av dette stemmer, mener Richard J. Evans selv.

– Jeg underviste aldri om Irving i noen av kursene jeg holdt på Cambridge. Saken var helt adskilt fra mitt akademiske virke. Jeg snakket om Irving-saken helt uformelt for et par studenthistorieforeninger, men det er noe helt annet. Det var aldri noen instruksjoner involvert i disse, sier han til Filter Nyheter. 

Evans ler og fortsetter:

– I Tojes mail til Irving hevder han at jeg var oppslukt av et «hat» mot Irving. Men dette stemmer jo ikke. Irving var aldri så viktig. Han har ingen relevans for historiefaget. Han er en folkelig forfatter, og i løpet av rettssaken påviste vi at det han har skrevet er fullt av forvrenginger av historiske data. Han er ikke av interesse, verken i undervisning eller i forskning.

– Toje sier at du i et seminar gjorde det klart at det var av stor interesse om Irvings kilder kunne komme fram?

– Nei, dette stemmer ikke. Vi hadde alt av Irvings arbeider. Vi hadde opptak av talene hans, korrespondanse med kilder han brukte, opptak av samtaler han hadde med gamle nazister. Vi hadde allerede en utrolig grundig gjennomgang av alle kildene hans. Det var muligens et par avsnitt fra dagbøkene hans som Irving holdt igjen, men vi hadde alt vi trengte. 

– En skam

Ifølge Evans er det ikke mulig at Toje var til stede på hans forelesninger.

– For å være på forelesninger på Cambridge må du være registrert på de aktuelle kursene, og det var aldri Dr. Toje. Han studerte ikke engang historie, men statsvitenskap.

Den pensjonerte britiske historieprofessoren mener at e-posten Asle Toje sendte til David Irving er så ille at den burde få konsekvenser for vervet som nestleder i Nobelkomiteen.

– Mailen er skammelig. Det er en skam at Toje er nestleder i Nobelkomiteen. Etter mitt syn burde han ikke være det. Da Toje skrev den e-posten, var Irving avslørt – og ganske godt kjent – som en ytterliggående høyrepolitiker, om ikke nyfascist; en som fordreier historiske bevis, og en holocaustfornekter. At noen i Nobelkomiteen sier til Irving at han ble dårlig behandlet, er en skam, sier Richard Evans.

– Toje hevder at den smigrende tonen i e-posten var en strategi for å få Irving til å åpne seg?

– Det er ingenting som tyder på at Toje ikke mente det han skrev.

Heller ikke Tojes påstand i Vagant om at Evans lærte seg tysk for å kunne ettergå Irvings påstander, stemmer. Her forveksler antakelig Toje historieprofessoren med forsvarsadvokaten i saken, mener Evans.

Avviser svertekampanje

Toje skriver videre i mailen at Irvings bok «Hitler’s War» er «tankevekkende». Evans påpeker at boka, som kom i 1977, for lengst var diskreditert av seriøse historikerne på det tidspunktet Toje var i Cambridge.

– Irvings omdømme som historiker var allerede kraftig skadet på 1970-tallet, av kritikk som avdekket noen av hans manipuleringer av kildemateriale i «Hitler’s War». Omdømmet hans som historiker ble ytterligere ødelagt av rettssaken (da Evans var ekspertvitne, journ.anm).

– Hvordan reagerer du på at noen, etter dommen, beskrev din kritikk av Irving som «ondskap» og rettssaken som «et slag mot akademisk frihet»?

– Rettssaken var jo det stikk motsatte. Det var Irving som anla søksmål mot den amerikanske historikeren Deborah Lipstadt og hennes forlag, for å ha kalt ham holocaustfornekter og å ha sagt at han fordreide og manipulerte historiske bevis. Irving oppfattet dette, helt korrekt, som ærekrenkende og alvorlig skadelig for hans omdømme som frilansforfatter. Det han ønsket, var at Lipstadt og forlaget skulle betale en betydelig økonomisk erstatning for skaden som var påført hans omdømme, og at boken skulle trekkes tilbake fra markedet og makuleres, sier Evans.

– Rettsaken var et angrep på Lipstadts og forlagets ytringsfrihet. Og det faktum at Irving tapte saken, var en stadfestelse av ytringsfriheten. Resultatet ble at Irving sto fritt til å fortsette å skrive og si hva han ville. Men også at andre stod fritt til å fortsette å kalle ham en holocaustfornekter og en fordreier av historisk sannhet.

– Toje beskriver hele debatten som en svertekampanje?

– En svertekampanje er en kampanje av løgner ment å diskreditere noen. Jeg kan ikke se at det blir fortalt noen løgner her – bortsett fra av Irving, sier professor Evans.

Filter Nyheter har forelagt Evans’ uttalelser for Toje og gitt ham anledning til å kommentere. Han har ikke besvart våre henvendelser.

I sine kronikker i Vagant og Minerva har Toje tidligere i denne debatten klarlagt at han ser på David Irving som en «nazist» og beklager at han kontaktet ham med en flatterende tone, som Irving har kunnet fremstille som støtte.