En jevnere avkastning
Det er verdt å merke seg at grafikken er basert på fond og ikke indekser. Dette er altså virkelig avkastning etter at løpende kostnader er fratrukket. Like viktig er det å tenke over at skatt ikke er tatt hensyn til.
– Du ser helt klart det tapte tiåret på starten av 2000-tallet. Da lønte det seg helt klart å være investert i renter, men du ser også at dersom du fordelte pengene likt mellom globale aksjer og renter, så ville du jevnet ut både de høyeste toppene og de dypeste dalene. Altså en god mellomting, sier Ganji.
En slik kombinasjon av fond gir deg en jevnere avkastning, noe som gjør det enklere å stå i sparingen.
– Dersom du kjenner deg selv så godt at du vet du blir skremt ved markedsuro, kan det være bedre å velge litt lavere risiko i et kombinasjonsfond. Det er fordi det å kjøpe og selge på ugunstige tidspunkter gjør at du taper mye av avkastningspotensialet.
Et kombinasjonsfond kombinerer nettopp rentefond og aksjefond i en pakke. Det «skjuler» noen av svingningene i de underliggende markedene for deg, og gjør det enklere for å deg å stå i sparingen.
– Dette er diversifisering i praksis. Når noe stiger og noe annet faller i verdi, så kan disse bevegelsene utligne hverandre, sier Ganji.
Det blir kalt den eneste gratis lunsjen i finansmarkedene. Det vil si, helt gratis er det ikke. Som du ser av grafikken har 100 kroner investert på starten av 1990-tallet steget til 1.160 kroner i aksjefond, mens kombinasjonen renter og aksjer steg til 720 kroner, samtidig ville du hatt halvparten av svingningene i et aksjefond.
– Er du villig til å bytte bort noe av den forventede framtidige gevinsten mot mer stabil utvikling her og nå, spør Ganji.