Han tilhører ikke kongehuset. Har ingen offentlig rolle og ingen formell makt. Han beskriver en oppvekst han selv ikke har valgt, med en kjendisstatus han selv ikke har skapt. Stadig fremstiller han seg selv som et slags offer, maktesløs i møte med sosiale forventninger, norsk presse og folk som vil bruke ham for «fame».

Jeg tviler ikke et sekund på at Marius Borg Høiby har opplevd livet slik. Hans historie er hans historie, og det er lett å få sympati for en oppvekst i gullbur. Likevel, om han har vært det bevisst eller ikke: Marius Borg Høiby har hatt makt. Mye makt. 

Under rettssaken har vi fått stadig nye glimt av hvordan denne makten har utspilt seg i løpet av de siste årene. 

Makstrukturene i Høibys liv vikler seg rundt den pågående rettssaken som en piggtråd. Det er åpenbart hans nærhet til kongemakta som gir saken enorm offentlig interesse. Der et eventuelt skyldsspørsmål blir opp til retten å vurdere, ligger det også andre spørsmål og dirrer under overflaten: Er likhet for loven i det hele tatt mulig for en i hans posisjon? Har han sluppet billigere unna i alle år på grunn av mamma? Hva slags makt – om noen – har han eventuelt hatt og hva slags konsekvenser har det eventuelt fått?

Marius Borg Høibys makt har vært uformell og knyttet til hans nærhet til kongehuset. Vi kan begynne med det mest åpenbare eksempelet: Lydopptaket fra samtalen mellom Høiby og to spanere fra Oslo politidistrikt. I en bil utenfor Skaugum advarer de om at det de har observert av rusvaner og utsvevende livsførsel kan ende med trøbbel. Hvorfor de snakker med ham? «Fordi du er den du er. Det er ingen annen grunn. Det er ingen andre vi hadde giddet å gjøre dette her med». 

Sola skinner på Kongehuset. Selv om Høiby kanskje ikke bor på Slottet, er det åpenbart en fordel å stå i dets skygge. I samtalen med spanerne framstår han ubekymret, selv da de sier at narkobruken kan sprekke i media. Han har nemlig et bestemt inntrykk av at det finnes en avtale om hva som kan skrives om ham. 

Nå er dette åpenbart feil, men at han tilsynelatende trodde det, sier en del om hvordan han kan ha oppfattet kongefamilien som et slags skjold. 

Men denne situasjonen kan selvfølgelig snus på hodet og ses med et annet blikk: Som et bevis på at tilhørigheten til kongefamilien ikke ga makt, men avmakt. Norske medier ville selvfølgelig aldri brydd seg om livsførselen til en hvilken som helst annen narkotikabruker. Dem er det mange av. Marius Borg Høiby er spesiell – på godt og vondt. 

Maktstrukturer kan ofte være skjulte, privilegier er ikke alltid synlige for dem som har dem. Det som oppfattes som en fordel for noen, kan være et fengsel for andre. Kongehusets makt kan også ha holdt Høiby nede.  

Gjennom rettssaken kommer det fram hvor bekymret han er for at noe han – eller andre – gjør skal reflektere dårlig på kongefamilien. Han snakker ikke om dem i utide. Han sier bare pene ord. 

Flere av vitnene har hevdet at Høiby hadde et kontrollbehov. Et av vitnene, ei venninne av Nora Haukland, mente at han kunne bruke kronprinsparet som unnskyldning for å få viljen sin gjennom i kjæresteforholdet. «Han sa jo ofte sånn: «Familien min vil ikke at du skal være med på ‘Farmen’, men jeg synes det er greit». Men det var jo han som ikke ønsket det», sa vitnet.

Åpne dører, VIP-tilgang og spesialbehandling. Fram til han ble arrestert i august 2024, var dette tilsynelatende utelivshverdagen til Marius Borg Høiby. Og hvem ville ikke hengt med ham, egentlig? I tillegg til å drysse av kongestøv, var Høiby en mann med utelivskapital, kontakter og nettverk. I retten fortalte Haukland at hun passet på å skrive pent om ham i sosiale medier da det ble slutt. Hun var bekymret for at han skulle snakke stygt om henne til andre. «For folk tror jo på ham. Han er veldig flink til å få folk til å tro at han er oppriktig», sa Nora Haukland. 

«Opplevde du at han hadde noe makt ellers?» spurte aktor. 

«Ja», svarte hun, og hevdet at hun ikke kom inn på visse utesteder i Oslo etter bruddet «fordi Marius hadde snakket med dem». 

Høiby har selv ikke kommentert dette. 

Maktstrukturene rundt Høiby har også hatt direkte konsekvenser for saken mot ham. Det handler ikke nødvendigvis om den makten han personlig besitter, men institusjonen han har en tilknytning til og hva en konflikt med ham kan medføre av offentlig oppmerksomhet. 

I retten kom den såkalte Vestkant-kvinnen inn på hvor krevende det var å anmelde ham for voldtekt. Hun mente at det var vanskeligere fordi han var en del av kongefamilien. «Hadde det vært hvem som helst, hadde jeg tenkt at man selvfølgelig må anmelde det, men det koster litt mer å stå i det. Siden han er den han er», sa hun. 

19. februar var det et vitne som rett og slett ikke dukket opp i rettssalen. Mannen skal ha vært i fengsel samtidig med Høiby, og ifølge en av de fornærmede skal han ha «skrytt av å ha filmet henne mens hun sov». Mannen var stevnet, men hadde ikke engang satt seg på flyet til Oslo. Ifølge den fornærmede kvinnen ønsket han ikke å bli innblandet. Hun tolket det blant annet slik at han var redd for Høiby. 

Det kan være mange grunner til at mannen ikke ønsker å vitne. Om frykten for Høiby er reell er umulig å si, mannen var stevnet på ny 27. februar – men satte seg ikke på flyet da heller.  

Nå er Marius Borg Høiby tilsynelatende maktesløs. Om dagene er han i Oslo tinghus, om kveldene sitter han i arresten. Privatlivet, som han hele tiden har vært så opptatt av å verne om, brettes ut for gud og hvermann. Ingen andre ville blitt behandlet på denne måten. Han er gått fra makt til avmakt.