– Men Gunnar Stavrum. Passer du inn i Dagbladet, du da?

– Jeg vil si jeg passer 100 prosent inn i Dagbladet. Det er jo nesten som å få tilbake en gammel kjæreste for meg, dette.

OVERTAR STAFETTPINNEN: Gunnar Stavrum (64) blir ny sjefredaktør i Dagbladet. På vei inn døra er han intervjuet av Martine Lunder Brenne, som sammen med Mads Andersen har vært konstituert sjefredaktør i Dagbladet siden oktober i fjor. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet

Siden Frode Hansen gikk på dagen i september 2025, har spekulasjonene haglet om hvem som skulle ta plass i sjefsstolen i Dagbladet. Enn så lenge har nyhetsredaktør Mads A. Andersen og utviklingsredaktør Martine Lunder Brenne (ja da, undertegnede), vært konstituert i rollen, men Dagbladet kan i dag bringe nyheten om at det er Stavrum som skal styre avisa videre.

Stavrum, som tiltrer i rollen seinest 1. september, er ingen ukjent skikkelse i norsk mediebransje – 64-åringen kommer fra jobben som ansvarlig redaktør og administrerende direktør i Nettavisen, en avis mange vil plassere godt til høyre i det politiske landskapet. 

NY SJEF: – Vi skal love å være først med de siste og gode nyhetene, samtidig som vi gjør det på en provoserende og engasjerende måte. Så du er tjukk i hue hvis du ikke leser Dagbladet, sier Stavrum i sitt første intervju som Dagblad-sjef. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet

Men nå er det altså Dagbladet som gjelder for Stavrum. Liberal, med sosial profil, og for frisinnet og fremskrittsvennlig politikk (fra Dagbladets formålsparagraf).

Smuglet inn

Jeg møter Stavrum i all hemmelighet dagen før nyheten skal ut. Det blir også en anledning til å se på sine nye arbeidslokaler for Stavrum, som er smuglet inn bakveien til toppetasjen i Aller-bygget på Hasle i Oslo, hvor Dagbladet holder hus. 

Fakta:

  • Ansvarlig redaktør i Amedia-eide Nettavisen siden 2003
  • Født i Kristiansund i 1961, vokst opp i Kristiansand
  • Tre barn
  • Gift med Kjersti Løken Stavrum
  • To mastergrader, i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo og teknologiledelse fra NTNU.

Vis mer
Vis mindre

Stavrum kommer avslappet antrukket i grå tøyblazer, svart t-skjorte, jeans og joggesko, og virker ikke særlig stresset av å skulle bli grillet av sin midlertidige forgjenger, som snart er tilbake som utviklingsredaktør (har i hvert fall ikke hørt noe annet, men avventer ny beskjed etter dette intervjuet for sikkerhets skyld).

– Jeg har hørt at du har begynt å løpe maraton. Det er jo utrolig imponerende, all den tid du blir 65 år i år. Pensjonsalderen i Aller Media er forresten 70. Ser du på det du skal gjøre i Dagbladet som en spurt eller en maraton?

– Det er helt klart en maraton. Kanskje jeg kan håpe at pensjonsalderen blir hevet til 72 år mens jeg sitter.

«Min far kommer til å gråte av glede når han får høre at jeg blir Dagblad-redaktør.»

Gunnar Stavrum

– De sitter uansett ikke så lenge, sjefredaktørene her. Men la oss snakke litt om Dagbladet – kan du beskrive avisa, med dine egne ord?

– Frekk, antiautoritær, maktkritisk, til dels morsom, litt uventet og fritenkende.

– Er det sånn du ville beskrevet deg selv også?

– Jeg synes at jeg passer ganske godt inn i Dagbladets formålsparagraf. Så stemmer det jo at både jeg og avisa av og til avviker fra den.

– Så hvordan kommer leserne og seerne av Dagbladet til å merke at du overtar?

– Jeg vil at Dagbladet skal være en viktig avis. Antiautoritær. At vi skal tørre å gjøre provoserende ting. Jeg liker veldig godt at avisa skal ha hjerte for de svake, og muskler i møte med de sterke. Så jeg kommer til å drive avisa i den retningen.

– Notert. Bare så vi kan begynne å forberede oss her på huset, hva forandrer du først?

– Jeg kommer til å sørge for at vi hver dag tenker på hva som er formålet til Dagbladet. Og at vi i stedet for å bare se på klikk eller den type ting, ser om vi faktisk leverte på oppdraget vårt. Jeg kommer til å være tydelig på det i møter, og jeg tror det kan være ganske populært blant mange som jobber her. Og jeg tror at vi lager bedre avis hvis vi er enig om hva slags avis vi skal lage.

STERKE MENINGER: – Jeg vil at Dagbladet skal være en viktig avis. Antiautoritær. At vi skal tørre å gjøre provoserende ting. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet

– Joda, men det er du som bestemmer til slutt da.

– Det er det, men det er veldig vanskelig å bestemme på tvers av det organisasjonen ønsker.

– Sex leser veldig mye

– Store titler, sterke farger, sjokk, «akkurat nå» og alt som er gøy på forsida vår da – er det slutt på det nå?

– Jeg tror heller ikke på å gå fra svart til hvitt. Men jeg tror nok at vi kan jobbe hele tida med at vi leverer på de titlene som vi trigger folk til å lese. Så kanskje en touch mer i retning av å levere mer på forsiden enn sjokk og «akkurat nå».

AKKURAT NÅ: Dagbladets forside er preget av farger og effekter.

– Men vi skal ikke bli kjedelige, eller?

– Overhodet ikke.

– Hva er Dagbladets styrker?

– At man er en utfordrer. Det er jo ingenting som er så kjedelig som å være en markedsleder. En sånn Coca-Cola-type. Da kan du ikke provosere noen. Som utfordrer har du rett til å bare gutse på.

«Jeg personlig har i hvert fall ikke et grunnsyn på innvandring som avviker noe særlig fra Dagbladets.»

Gunnar Stavrum

– Svakheter da? Har vi det?

– Ingen åpenbare. Jo da, man kan alltid…

– … Jeg avbryter deg der. Trenger ikke svare så langt. «Noen» har jo hevdet at vi bør skrive mindre om sex og ha mer kvalitet. Hva tenker du om det?

– Jeg tror ikke jeg er enig i motsetningen mellom sex og kvalitet. Men dette er jo et tema som går igjen i alle aviser. Sex leser jo veldig mye, samtidig som folk er veldig oppgitt av at det er for mye sex. Jeg tror nok man med hell kan avveie hvor mye man skal skrive om sex.

– Tok en kjapp sveip innom Nettavisens spalter, og da skjønner jeg jo at du ikke er fremmed for å skrive litt om hva nordmenn gjør på soverommet du heller?

– Nei, jeg har vel ikke skrevet så mye om det personlig, men som redaktør har jeg absolutt hatt det innholdet. Det er jo en helt vesentlig del av livet. Men hvis det blir for manisk og for mye, så virker det på en måte mot sin hensikt.

PERSONLIG: – Min far kommer til å gråte av glede når han får høre at jeg blir Dagblad-redaktør. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet

Combeack for sterke meninger

– Hva er kvalitet i dine øyne da?

– Kvalitet er jo å fortelle noe viktig først, på en måte som overrasker. Å dra til Abu Dhabi og finne Terje Rød-Larsen og konfrontere ham på gata, det er kvalitet i mine øyne.

– Bra at du valgte en Dagblad-sak, der. Den turen var ikke gratis for å si det sånn, men det er jo snart mer ditt problem enn mitt. Jeg tror vi alle regner med at du kommer til å bli synlig i spaltene våre selv. Er dette comebacket for det gamle Dagblad-slagordet «sterke meninger»?

– Ja, det tror jeg. Jeg tror at debatt og kommentarer er en kjerne i Dagbladet, som jeg tror faktisk man kan forsterke uten at det går på bekostning av lesertall.

– Er det noe du tenker at du må få sagt til Dagbladets kritikere allerede nå? 

– Jeg tenker vel det er viktigst å si noe til de mange menneskene som leser Dagbladet hver dag. Hvis de liker Dagbladet nå, så kommer de til å like de justeringene vi kommer til å gjøre på avisa også. Og så tenker jeg at vi skal love å lage en knallgod avis. Vi skal love å være først med de siste og gode nyhetene, samtidig som vi gjør det på en provoserende og engasjerende måte, sier han og fortsetter:

– Så du er tjukk i hue hvis du ikke leser Dagbladet.

Teigen-nei

– Akkurat det er vi enige om. Men vi må tilbake til verdiene våre. Dagbladet er en avis med et veldig liberalt verdisett. Nettavisen vil nok av mange oppfattes som plassert lengre til høyre. Hva tenker du om det?

SEKS KJAPPE:

  • Når gråt du sist? 
  • Jeg gråter hele tida. Jeg gråter over helt banale ting. Filmer. Jeg kan bli rørt av å lese ting. Så hele tida.
  • Når i livet har du vært nærmest å dø? 
  • Jeg kjører motorsykkel. To ganger har jeg vært i veldig nær livsfare.
  • Det beste som har skjedd i livet ditt? 
  • Akkurat nå vil jeg si at jeg fikk jobben i Dagbladet. Men det vil jeg si at det å få barn, og det å finne en du elsker å få til dem med, det vil jeg si er høydepunktet.
  • Verste? 
  • Jeg har vært veldig heldig med å unngå sånne veldig tragiske hendelser. Så jeg er egentlig ganske fornøyd med livet.
  • Hvilken person ser du mest opp til, annet enn Hagbard Berner (Dagbladets første redaktør)? 
  • Folk som tør å stå i en storm. Akkurat nå kan jeg si Lily Bandehy. Eksiliraner, ekstremt modig, og står i en fight selv om hun får trusler.
  • Holder du med Start, eller Kåffa, hvor sønnen din har spilt? 
  • Det er et slemt spørsmål. Særlig siden jeg er nødt til å svare Vålerenga.

Vis mer
Vis mindre

– Jeg tror nok det er noe rett i det, men så tror jeg egentlig også at de to avisene er ganske like. Begge har et liberalt grunnsyn. Og det å være liberal er at du er tolerant, og at du også er åpen for standpunkt du ikke deler. Men i stedet for å kontrastere ting til Nettavisen, så tenker jeg på «hva er det som ikke er Dagbladet?» I dag er det ganske sterke strømninger politisk av en sånn nasjonalkonservativ, religiøs type. Det er definitivt ikke Dagbladet. Dagbladet er en helt annen tradisjon. Liberal, kulturkritisk og rasjonell.

– Sorry, jeg klarer ikke slippe den motsetningen. Du hentet blant annet Sylvi Listhaugs tidligere spinndoktor, altså Espen Teigen, til Nettavisen, som politisk journalist. To ganger. Får vi se liknende ansettelser i Dagblad nå?

– Det var en veldig utypisk ansettelse i Nettavisen-sammenheng. Den første gangen var det vellykket, og den andre gangen var det veldig lite vellykket. Men Espen Teigen kommer i hvert fall ikke til å bli ansatt i Dagbladet.

– Blir ditt Dagbladet fullt av innvandringskritikk, MDG-harselas og såkalte «meninger fra folkedypet»?

– Nei. Dagbladet skal jo være en folkelig avis. Slå oppover, og ha en sosialliberal tradisjon. Vi skal være rasjonelle. Offentlig sløseri og pampevelde kan vi godt skrive om, men altså. Innvandringsdiskusjon handler for meg mer om økonomi og måten vi gjør det på enn det handler om hva slags hudfarge og religion folk har.

– Men det har jo vært litt debatt om innvandringsjournalistikken i Nettavisen. «Nettavisens journalistikk om utlendinger og kriminalitet er som en sørpe full manns forsøk på å treffe et ganske lite nøkkelhull», skrev Sven Egil Omdal i Aftenbladet i 2016. Dagbladets holdning til innvandring ligger jo et par knepp mer liberalt enn den til enhver tid sittende regjering. Hva tenker du om motsetningen i det?

– Jeg synes det utsagnet likner litt på en sørpe full kommentator som skal prøve å skrive noe stygt om en konkurrent. Men hvis du ser på norsk innvandringsdiskusjon i dag, så er det jo nokså like standpunktet på tvers av hele det politiske spektret. Så hele diskusjonen har jo forandret seg de siste årene, og det er på en måte også en mindre polarisert diskusjon i dag. Så jeg personlig har i hvert fall ikke et grunnsyn på innvandring som avviker noe særlig fra Dagbladets.

– For eller imot EU?

– For.

– Men kan du få et kredibilitetsproblem når du har brukt såpass mange år av livet ditt på å bygge opp Nettavisen, som nok litt uavhengig av hva du sier her, mange vil plassere et godt stykke til høyre for Dagbladet verdimessig?

– Jeg tror kanskje det er basert på litt kunnskapsløshet og litt fordommer. Hvis man ser på de skribentene vi har hatt i Nettavisen, så har det også vært eks-muslimer, eksiliranere… Folk med et bredt spekter av politiske oppfatninger.

– Forrige uke skrev du at «Inyheter er en uansvarlig sladrekjerring uten etiske ryggmagsreflekser» Men det er ikke så lenge siden at Nettavisen ble felt i PFU tre ganger på én dag. Hvor viktig er presseetikk for deg?

– Alle medier gjør av og til presseetiske overtramp og blir felt for det. Men det som Inyheter gjør, det er jo ikke i nærheten av noe som helst som likner på presseetikk».

Planlegger å sitte lenge

– Har du egentlig drømt om å være sjef i Dagbladet hele tida, eller?

– Det er vel som å endelig bli sammen med en du hadde lyst til å bli sammen med på ungdomsskolen. Jeg vokste opp med Dagbladet. Min far kommer til å gråte av glede når han får høre at jeg blir Dagblad-redaktør. Så jeg har et nært forhold til avisa. Kanskje det har vært en underslått drøm, ja.

– Så passet du på å få ut at du stemte Venstre i et intervju her for ikke så lenge siden. Ren posisjonering?

– Nei, det var ikke det. Men jeg har hatt en tradisjon hvor jeg forteller hva jeg stemmer ved ulike valg, og det har vært ofte Venstre. Det er fordi at jeg er sosialliberal, ganske grønn i miljøpolitikk, ganske liberalistisk i økonomisk politikk, men med et sosialt grunnsyn.

– Da er det bare ett spørsmål igjen: Hvilken avis er best – Dagbladet eller Nettavisen?

– Framover så er det Dagbladet.