Onsdag 4. mars la Tolletaten fram rapporten «Kokain i grenseland». Tallene er svimlende: De siste tre årene har Tolletaten forhindret rundt 70 millioner brukerdoser kokain fra å nå markedet.

Blant de virkelig store beslagene kan etaten vise til et beslag på 27,5 kilo kokain gjort på Svinesund. beslaget føyer seg inn i en lang rekke beslag i Norge, som endte på svimlende 278 kilo i løpet av 2025.

Stadig mer avansert smugling

For å lure tollerne tar bakmennene i bruk metoder som krever avansert lab-utstyr for å avsløre. Tolletaten har blant annet avdekket flytende kokain som er brukt til å impregnere tekstiler og sko.

Disse skoene er impregnert med en form for flytende kokain. Smuglerne viser stadig mer avanserte metoder for å lure dem som skal sørge for at narkotikaen ikke kommer inn i landet.
Foto: Tolletaten

– Dette er en svært avansert smuglermetode, som krever avansert kjemisk testing for å avdekke. Dette har vi lyktes med på vårt laboratorium med kompetente kjemikere, uttaler tolldirektør Benedicte Bjørnland.

I 2026 styrker Tolletaten kontrollkapasiteten til sjøs. I løpet av året får etaten levert nye og mer robuste fartøy. I tillegg jobber de med å styrke etterretningsvirksomheten sammen med sine europeiske kollegaer.

– Vi utveksler daglig informasjon med europeiske politi- og tollmyndigheter, og vi blir stadig mer etterretningsdrevet i våre kontroller, sier Bjørnland.

Sterkere og renere kokain

Rapporten viser at narkotikaen som kommer inn er stadig renere og mer potent.

Mens styrkegraden lå på rundt 34 prosent i 2015, har den det siste året skutt i været.

I 2025 målte Kripos en gjennomsnittlig styrkegrad på 73 prosent.

Siden 2019 har politiet rapportert om at det har blitt beslaglagt over tre tonn kokain i Norge. Tolletaten står for 90 % av den beslaglagte mengden.
Foto: Tolletaten

Når stoffet blir sterkere, inneholder hver kilo pulver langt flere brukerdoser enn tidligere.

Dette gir en usikkerhet i tallgrunnlaget, da en faktisk brukerdose i miljøet varierer ut fra stoffets renhet, brukerens erfaring og hvilken ruseffekt som er ønskelig.

Store mengder langs landeveien

For Sarpsborgs del, hvor Norges viktigste innfartsåre skjærer gjennom kommunen, betyr det økende presset at det er trolig at langt mer narkotika transporteres gjennom kommunen hver dag.

Selv om de enorme beslagene i de store havnene får mye oppmerksomhet, understreker rapporten at landeveien er sentral for å få stoffet inn i Norge.

Etter at kokainet har ankommet de store havnene i Norge og Europa, fraktes store mengder videre i lastebiler som krysser grensen.

Etterretningssjef Erik Spradbrow forteller at smuglerne stadig endrer både modus og ruter, og at de i større grad ser mot mindre og dårligere sikrede havner.

– Vi ser en fare for at Norges lange kystlinje skal bli et «hull i gjerdet» inn til Europa for kriminelle smuglernettverk. Vi har verdens nest lengste kystlinje og over 3000 havner – over 600 av dem håndterer internasjonal trafikk. Det er en utfordring, sier han.

– Vi vet at de kriminelle nettverkene som står bak kokainsmuglingen anser Skandinavia som ett felles marked. Valg av rute avhenger til enhver tid av hvor de anser det som lavest risiko for å bli tatt, legger Bjørnland til.