Da hun fikk diagnosen i voksen alder, ble det starten på en ny forståelse av seg selv for Louise Angelica Riise.

VIL HJELPE ANDRE: – Hvis åpenheten min kan gjøre at noen føler seg litt mindre alene, er det verdt det, sier Louise Angelica.
Haakon Lundkvist

Hun har takket nei til det meste, men da Louise Angelica Riise (35) ga seg i kast med det actionfylte og nervepirrende realityeventyret «Vokteren», var det et stort steg utenfor komfortsonen. 

Og det hadde hun ikke gjort for hvem som helst.

– Jeg gikk mange runder med meg selv. Jeg trodde ikke dette var noe jeg turte å gjøre. Men dette har vært favorittprogrammet til meg og sønnen min. Så om jeg først skulle takke ja til noe, måtte det være noe som kunne gjøre ham stolt, fortalte Louise da vi møtte henne i forbindelse med lanseringen.

– Var tøft

Hun holdt deltagelsen skjult for ham, for det er lett å forsnakke seg i iveren for en seksåring. Og reaksjonen da han fikk vite hva mamma hadde vært med på?

– Det er faktisk den beste klemmen jeg noen gang har fått. Den bare varte og varte. Jeg ble så stolt og glad over å se hva det betydde for ham. Selv om jeg selv syntes det var tøft å være borte fra ham – særlig når kvelden kom og jeg rakk å kjenne på savnet, forteller Louise.

Tanken på å glede sønnen og gjøre samboeren David Eriksen (58) stolt, var noe av det som bar henne gjennom den fysisk og mentalt krevende opplevelsen i fjellheimen.

MOT: Det krevde mye å si ja til «Vokteren», men tanken på å gjøre sønnen stolt bar henne gjennom.
Haakon Lundkvist

– David kjenner meg på en annen måte enn folk flest. Han sa: «Jeg vet at når du tror du er sliten, så har du mye mer å gå på.». Det minnet jeg meg selv på flere ganger. Jeg ville bare gjøre David og Colin stolte. Derfor bet jeg tennene sammen og bare gjorde det, sier Louise, som hadde sønnen – og rollen som mamma og forbilde – i bakhodet gjennom hele opplevelsen.

Fryktet å være tett på folk

Da Louise satte kursen mot Sunnmørsalpene, var det én ting hun på forhånd så for seg ville bli ekstra utfordrende.

– Jeg trodde det ville bli tøft å ha mange mennesker rundt meg hele tiden. Det handler om ADHD-diagnosen min. Jeg trenger alenetid, og det er da jeg lader batteriene. Jeg ble overrasket over hvor bra det gikk – og hvor nært og naturlig det ble mellom oss deltagere på kort tid, forteller hun.

Det var i fjor høst Louise for første gang åpnet opp om ADHD-diagnosen. Hun var under utredning over en lengre periode før sommeren, og fikk til slutt bekreftet det hun selv hadde hatt mistanke om. 

For omgivelsene kom det mer overraskende enn for henne selv.

– Det var nesten ingen som trodde på meg da jeg nevnte at jeg mistenkte ADHD. Ikke engang en venninne som jobber med utredning. Hun mente jeg var altfor rolig, sier Louise.

MAMMAHJERTET: – Den klemmen jeg fikk da Colin fikk vite hva jeg hadde vært med på, glemmer jeg aldri, sier Louise. 
Privat

Kaos på innsiden

Selv vet hun at hun er alt annet enn rolig på innsiden.

– Jeg fremstår kanskje rolig, men oppe i hodet mitt er det komplett kaos. Jeg klarer aldri å sitte stille, og klarer ikke engang å slappe av foran TV-en på kvelden. Da begynner hodet mitt å spinne i alle retninger, forklarer hun.

Hun mister titt og ofte tråden midt i en setning, og kan bruke flere dager før hun husker å svare på en melding. Før utredningen visste hun lite om hvordan ADHD arter seg hos jenter.

– Man tenker fort på aktive gutter som henger i lysekronene, og hører altfor lite om jentene i dagens samfunn som har det. Da David og jeg leste oss opp, ga alt mening. Det var som å lese en beskrivelse av meg.

SAMBOERE: – David var tydelig på at alt kom til å gå fint hjemme, og at jeg skulle ha fullt fokus på det som skjedde i skogen, sier Louise on støtten fra samboeren. 
Svein Brimi

En sen, men viktig erkjennelse

I likhet med mange jenter med ADHD har Louise vært god til å maskere symptomene gjennom oppveksten.

UTENFOR KOMFORTSONEN: I Sunnmørsalpene måtte Louise stå i både fysisk og mental uro – og ble positivt overrasket.
TV 2

– Det var en lettelse å endelig få diagnosen. Samtidig var det også litt sårt. Hadde jeg funnet ut av dette tidligere, kunne kanskje skoletiden vært lettere. Og jeg hadde kanskje tatt litt andre valg i livet, resonnerer hun tankefullt.

– Den siste tiden har jeg ryddet litt opp i hodet. Jeg har fått nye verktøy og blitt kjent med meg selv på nytt.

Selv om hun kan oppleve tankekjøret og uroen som belastende i hverdagen, kjenner hun også på takknemlighet.

– Jeg er veldig kreativ på mange områder, og det er jeg takknemlig for. Det prøver jeg å bruke mer aktivt i hverdagen.

Deler gjerne

For 35-åringen var det en selvfølge å dele åpent om den personlige reisen.

– Det er mange jenter som har denne diagnosen, og få som snakker om det. Informasjon om hvordan ADHD slår ut hos jenter, trenger å deles. Og det koster meg ingenting. Hvis åpenheten kan gjøre at noen føler seg litt mindre alene, gjør det meg bare glad.

Tilbakemeldingene har vært overveldende.

– Både jeg og David har blitt helt «blown away». Det er så mange jenter der ute som sitter med følelsen av at noe ikke stemmer. Vi jenter kan fort oppleves som «for friske», og blir derfor ikke prioritert for utredning. Derfor gjorde jeg det privat – og det var veldig dyrt. Men det er viktig at jenter også prioriteres. For vi sliter vi også.