Det gikk tapt 92.000 jobber utenfor landbruket i USA i februar, viser Nonfarm payrolls-rapportenViktig amerikansk arbeidsmarkedsrapport, som normalt slippes første fredag i måneden. Jobbveksten og arbeidsledigheten er blant det viktigste tallene i rapporten. Lages av statistikkbyåret Bureau of Labor Statistics..
Jobbtallene var overraskende svake.
På forhånd hadde analytikerne ventet at det hadde blitt skapt 55.000 jobber forrige måned, ifølge Bloomberg.
Jobbveksten er også kraftig ned fra januar. Da ble det skapt 130.000 nye jobber, ifølge den opprinnelige rapporten. Dette er kun nedjustert svakt til 126.000 i de reviderte tallene.
Arbeidsledigheten tok seg opp til 4,4 prosent. Det var ventet at den skulle holde seg på 4,3 prosent.
Les også
Langvarig krig gir inflasjonsfare
Jobbrapporten Nonfarm payrolls følges tett av markeder og økonomer verden over, fordi den sier noe om hvordan det går med verdens største økonomi.
Tidvis omtales derfor jobbveksten i USA som «månedens viktigste tall».
I aksjemarkedet surnet stemningen til markant nedgang i førhandelen på Wall Street etter tallslippet.
– Svakt over hele linjen
Sara Midtgaard, seniorstrateg i Nordea, omtaler jobbrapporten som «overraskende svak».
– Dette var langt lavere enn forventet, sier Midtgaard.
– Vi ser at arbeidsledigheten stiger noe, til 4,4 prosent. Hadde det ikke vært for at deltagelsesraten kom noe ned, hadde ledigheten steget enda mer. Dette er svakt over hele linjen, sier hun.
Lønnsveksten var på 3,8 prosent de siste 12 månedene, litt sterkere enn ventet.
– Men for det amerikanske arbeidsmarkedet er dette veldig svakt. Det kan være noen sesongeffekter som har påvirket sysselsettingen, som kaldt vær som kan ha påvirket bygg og anlegg. Men dette er uansett veldig svakt, sier hun.
Sara Midtgaard er seniorstrateg for makro og rentestrateg hos Nordea Markets. Foto: Ole Berg-Rusten / NTBVis mer
Det var negativ jobbvekst i så å si alle kategorier, unntatt detaljhandel og finans.
– Jobbveksten innen helse har falt. Denne har vært med på å holde veksten oppe i de samlede tallene tidligere.
Tallene påvirker også renteutsiktene i markedene, påpeker Midtgaard.
– Markedet priser inn litt over to rentekutt fra USA, hvis vi ser gjennom 2026 og 2027. Men det kan fort justeres enda mer ned. Dette er veldig svake tall, sier Midtgaard.
I rentemarkedet rykker den viktige amerikanske tiåringenRenten på amerikanske statsobligasjoner med ti års løpetid. Omtales ofte som verdens viktigste rente, fordi den påvirker renter og finansmarkeder verden over. til. Renten falt først til 4,12 prosent, fra rundt 4,16 prosent før jobbtallene. Den har så kommet tilbake igjen til nivåene før tallslippet.
Snart rentemøte
Arbeidsmarkedet og prisveksten er de to viktigste tingene USAs sentralbank (Fed) følger med på.
Troen på rentekutt har økt etter de ferske jobbtallene. Kort tid etter tallslippet priser markedet inn nesten 50 prosent sjanse for rentekutt i juni. Det rentekutt er helt priset inn i september, og markedet ser også rundt 50 prosent sjanse for et andre kutt før nyttår.
Den neste rentebeslutningen kommer om 18. mars, om under to uker.
På forrige møte i januar ble renten holdt uendret på 3,5–3,75 prosent. Da trakk blant annet Fed frem at den økonomiske aktiviteten øker i solid tempo, arbeidsledigheten viser tegn til å stabilisere seg og prisveksten fortsatt holder seg noe opp.
Prisveksten i USA ligger fortsatt godt over målet på to prosent. De nyligste tallene viste en PCE-kjerneinflasjon på 3 prosent i desember, og en KPI-kjerneinflasjon på 2,5 prosent i januar.
Samtidig har olje- og gassprisene bykset etter at USA og Israel angrep Iran, og startet krigen i Midtøsten forrige helg. Langvarig konflikt kan gi høye energipriser og økt prisvekst, har økonomer påpekt.